Gamlemor og Bloggerne

Å herremin hatt – nå er vi altså i gang! I kveld var det premiere på Bloggerne på TV2 Livsstil, og i dag har Peter og jeg vært på presselunsj i Oslo. Jeg kan jo egentlig ikke tenke meg noe verre, for å bli tatt bilde av er seriøst det verste jeg veit!

Etter Vixen Blog Awards lovet jeg meg selv å øve inn en “pose”. Hvorfor var det ingen som minnet meg på dette, da?

 

TV2, Bloggerne. 2016
Altså.. Se det hurpefjeset til venstre..

 

Bortsett fra fotograferingen var det skikkelig god stemning, og for en gjeng det er som skal på skjermen denne sesongen! Jeg følte meg jo som gamlemor sjøl sammen med disse ungdommene, og jeg må si jeg er spent på hva slags rolle Peter og jeg vil få i denne serien. Vi er jo tross alt ganske så gæmlis – men nå kan vi ikke gjøre annet enn å krysse fingrene for at det kommer til å se sånn nogenlunde bra ut, haha 🙂

 

TV2, Bloggerne. 2016

 

Det var veldig mye presse som hadde møtt opp, så det meste av tiden gikk med til intervjuer. Heldigvis var det jo Peter de var mest opptatt av, så jeg slapp å svare på spørsmål om politikk og kvinnedag og fred og sånn.

 


Peter med Side2/Nettavisens utsendte (sjekk i speilet, haha!)

 


Pizza og presskanne-kaffe, kan det bli bedre?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Etter presselønsjen suste vi videre til TV2, der Peter og Kristin Styleconnection skulle intervjues på Nyhetskanalen. For å være helt ærlig tror jeg Peter syns det var mest stas å bli sminket, haha!

 

 


Med aktivitetsmåler’n på armen! Alle skritt må med 😀

 

I kveld er det premierefest for hele gjengen, men gjett hvem som sitter hjemme i hver sin ende av sofaen i joggebuksa, med bena på bordet.. Greit vi skal på TV noen kvelder framover altså, men vi er jo fortsatt to gæmliser 😉

 

/ Se Bloggerne på TV2 Livsstil, mandag – torsdag 21.30! Neida. Joda. Hjelp!

* Følg Konatil på Facebook *

Del en drøm – vinn en seng!

Sponset innlegg

Jeg elsker å sove. Det er noe magisk over en god natts søvn, og etter at jeg ble tobarnsmor har det å våkne uthvilt blitt selve definisjonen på lykke. Ingenting er som å krype under dyna om kvelden, kjenne kroppen synke ned i den myke madrassen – før hodet forsiktig kobler ut og lar drømmene ta over..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I en god seng sover man godt, og det må jo gi søte drømmer! De fleste drømmene har for lengst forsvunnet når man våkner neste morgen, men noen nekter å slippe taket – og vi glemmer dem aldri. Jeg har faktisk båret på en søt liten drøm helt siden jeg var 6 år gammel.

Dette var i 1988, da alt handlet om dukkevogner. Jeg hadde fått en blå vogn til bursdagen min – den var superfin, men fargevalget var jo selvfølgelig helt skivebom!

Så en natt drømte jeg at jeg våknet, trakk fra gardinene og oppdaget at langs hele garasjeveggen hadde noen plassert de fineste dukkevognene på rad og rekke. Dypvogner og sportsvogner i alle regnbuens farger. Alle var mine, og selv om jeg bare var seks år gammel, husker jeg fortsatt følelsen av sommerfugler i magen.

Det synet som møtte meg da jeg kikket ut vinduet kommer jeg definitivt aldri til å glemme, for nå – 28 år etter, har jeg vært så heldig å få illustrert min fine barndomsdrøm av den dyktige tegneren Johan Thörnqvist! Se på dette, da!

 

 

Kunne du også tenke deg å få en slik tegning av en av dine drømmer – ferdig innrammet og tilsendt? Eller hva med en splitter ny drømmeseng til en verdi av over 20 000 kroner? Bli med på konkurranse, så kan du vinne begge!

I samarbeid med Bohus og deres kampanje “Drøm søtt”, har jeg fått gleden av å invitere mine lesere til å delta i en konkurranse. Én heldig vinner trekkes ut hver dag og får sin egen drøm illustrert av den svenske tegneren Johan Thörnqvist. En hovedvinner får dessuten en fantastisk dobbeltseng fra Signature Collection Sleeping, til en verdi av opptil 22 999 kroner!

Bohus er opptatt av de viktige møblene, og er eksperter på sovekomfort. Og siden livet er for kort til å sove i en dårlig seng, passer det jo ekstra bra at Bohus akkurat nå har sengedager, med mange gode tilbud og kampanjer på senger og madrasser som vil gi deg de beste mulige forutsetninger for en god natt.

 

 

Men først: Konkurranse!

Alt du trenger å gjøre for å delta, er følgende:

Del din drøm med verden! Det trenger ikke være noe rart, bare en drøm du husker ekstra godt. Hver eneste dag trekkes en dagsvinner som får drømmen sin illustrert, så her er det store vinnersjanser! Den heldige hovedvinneren får som nevnt også en kliss ny drømmeseng fra Signature Collection Sleeping fra Bohus.

–> Klikk her for å dele din drøm og delta i konkurransen

 

/ God natt, drøm søtt og lykke til!

Den store søvnduellen

Sovekonkurransen mellom gubben og meg er offisielt i gang, og allerede etter én natt kan det se ut som om dette blir mer spennende enn forventet!

 

Én vinner og én taper – men hvem er hvem?

 

Første natt av The Sleep Challenge er altså overstått, min helt egenmekkede plan om å få kurert lakenskrekken til min kjære mann (les mer om det her).
I går kom aktivitetsmålerne i posten – disse “klokkene” som skal registrere hvor mye vi sover om natten.

På forhånd var jeg jo overbevist om at jeg var dømt til å tape fordi mammahjertet mitt våkner av den minste lyd – men nå kan mye tyde på at jeg har glemt å ta hensyn til en ørliten, men superviktig detalj..

Gubben går jo i søvne! Noen ganger sover han, men andre ganger er han jo halvveis våken – og dette slår naturligvis ut på måleren han har rundt håndleddet..

Det var altså to spente morgentryner som kastet seg over nattens måleresultater i morges. For å gjøre det hele rettferdig i startfasen, hadde vi sovet på hvert vårt rom i natt, og ingen av oss hadde derfor den fjerneste anelse om hvordan natten hadde gått for den andre.

Jeg husker at jeg var ordentlig våken to ganger i natt, at jeg småvåknet tre-fire – men at jeg da sovnet igjen veldig kjapt.

I følge aktivitetsmåleren, så natten min slik ut:

 

 

I følge måleren hadde jeg sovet 7 timer og 4 minutter. Jeg hadde vært våken 2 ganger i løpet av natten, og urolig/rastløs 9 ganger. Dette stemmer nok overraskende bra – og selv om jeg ikke hadde trodd jeg fikk hele syv timer med søvn, så innser jeg nok at jeg har behov for minst åtte timer..

Gubbens måling så slik ut:

 

 

Først sov han i 1 time og 18 minutter, før måleren trodde det var morgen da han var oppe på do klokka 01.28. Men fra han gikk og la seg igjen, og fram til kl 06.54, hadde han totalt sovet 6 timer og 8 minutter. Han var våken 2 ganger, og urolig/rastløs 15 ganger – totalt 27 minutter! Dette vil altså si nesten en halvtime med søvngjengeri..

Hvordan vil dette egentlig påvirke konkurransen? Sover stakkaren når han suser rundt i søvne, eller er søvnkvaliteten i de periodene såpass dårlig at den må trekkes fra, sånn som måleren har gjort automatisk? Blir vi nå likestilte, jeg med mitt skjøre mammahjerte og Peter med sine urolige netter?

Ikke vet jeg, men dette blir det morsomt å holde styr på framover!

Natt 1 vant jeg altså så det sang – men måleren kunne også fortelle at jeg hadde gått opp trappene til 2. etasje 7 ganger i løpet av denne lørdagen. Litt glad det ikke er en trappekonkurranse jeg har dratt i gang, for gubbens tall var 20.

Han må ha juksa.

 

/ Viktigst med mer søvn 🙂

* Følg Sovekona på Facebook *

Ettervekst og pizzabaking

Er det et tegn på at man begynner å dra på åra når man samler alle ærender til en og samme dag? Haha, det er jo bare så superpraktisk!

Men i dag har jeg altså vært på vift helt alene. Uten snørr på buksa, uten smoothie-pakker i veska, ingen unger på slep som insisterer på å gå sjæl eller som skal plukke på absolutt alt.

Kall meg gjerne en dårlig mor altså, men å dra til byen med barn på slep er noe av det verste jeg vet. Det går sånn passe greit når barnefar er med, men alene på tur med to barn unngår jeg så langt det lar seg gjøre.

I dag hadde det uansett vært helt uaktuelt å ha med seg noen, for jeg hadde time hos frisøren min Kristina, som skulle fikse opp i både ettervekst og slitte tupper. Det fine med Kristina, er at hun er så ærlig. De siste årene har jeg vært litt slepphendt med frisørbesøkene mine, jeg har liksom prioritert det helt bort. Så de to gangene i året jeg har entret frisørsalongen med striper som er gulere enn sola og med en ettervekst som streifer ørene, har Kristina bare satt hendene i siden og ristet oppgitt på hodet når hun har oppdaget meg. Etterfulgt av et dønn ærlig:

– “Fy f.. Nå var det bra du kom!

I dag forsvant vel 5-6 centimeter av lengden, og jeg fikk tilbake mammasveisen: Kort, men fortsatt langt nok til å få i en hestehale:

 


Beklager mobilkamera-kvalitet.. I stolen til venstre, og etter-bilde til høyre 🙂

 

Etter at svissa var ordnet, føyk jeg videre til legekontoret. Det er en egen lykkefølelse å gå til fastlegen når man ikke er akutt syk! For i desember i fjor viste blodprøvene mine at jeg hadde skikkelig lave nivåer av D-vitamin, derfor har jeg knasket reseptbelagte D-vitaminer i tre måneder nå. Og i dag skulle jeg endelig få svar på om blodverdiene mine hadde bedret seg.

Men da jeg satte meg ned i stolen inne hos min gode lege, startet hun med å si:

– “Jeg føler egentlig jeg vet hvordan det går med deg, for jeg følger jo med! Det blir spennende med den søvnmåleren, da!

Haha, hun hadde lest bloggen min, så i dag fikk vi ekstra mye å prate om! Og D-vitamin-nivåene mine var på vei oppover, så i dag var det jo bare lykke.

Etterpå bar det rett til Mamma og Pappa, der fireåringen var godt i gang med pizzamekking sammen med Mormor:

 

 

Tror ikke det er et tegn på alderdom at man setter pris på ferdig middag..? For det er supertrivelig uansett alder! Og ekstra godt smaker det når det er Mamma som har laget maten. Med litt hjelp fra en liten pizzasjef, selvfølgelig 🙂

Nå er det straks kvelden, men i dag kom aktivitetsmålerne i posten, så nå skal disse pakkes ut og sveives i gang – før første natt i den store Sleep Challenge’n! Gleder meg til å legge ut en oppdatering i morgen 🙂

 

/ God helg!

* Følg Byfille-kona på Facebook *

Førstemann til å snorke

Jeg er veldig glad i gubben min altså.. Men noe av det som irriterer meg aller mest ved ham, er at han har lakenskrekk. Altså ikke bare litt lakenskrekk, men skikkelig lakenskrekk! Uansett hvor forferdelig, grusomt, tøft og umenneskelig han syns det er å stå opp om morgenen, så kommer han seg bare ikke i seng om kvelden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
My man: Peter Lakenskrekk Pappahjerte

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har pusset tennene om kvelden, gitt ham et nattakyss og fått følgende i retur:

– “Jeg kommer snart altså. Det blir ikke sent i kveld, jeg lover.

Innimellom tenker jeg at han er unnskyldt fordi han er en travel tobarnsfattern, og at alt han ikke rekker om dagen – må ordnes på kveldstid. Men så kommer jeg på at han var sånn før han fikk barn også. Den gangen kunne han sitte oppe til langt på natt og spille Fifa – forskjellen var bare at han på den tida kunne sove middag (!) dagen etter dersom det var helt nødvendig.

De siste månedene har jeg grublet fælt på hvordan jeg skal få ham til å forstå hvor viktig det er med nok søvn. Jeg har googlet og prøvd å forklare hva som skjer i hjernen når man sover for lite, hvordan det påvirker resten av kroppen, hva som skjer med blodsukkeret og ikke minst hva det gjør med fargen under øynene.

Han begynner riktignok å innse at han sannsynligvis har behov for mer søvn enn han får, men foreløpig har jeg ikke sett antydning til bedring.

Nå tror jeg imidlertid at jeg har kommet opp med den ultimate løsningen på problemet! Så trua har jeg, at jeg faktisk er ganske stolt av meg selv 🙂

For er det en ting Peter ikke klarer å si nei til, så er det en skikkelig konkurranse. Derfor har jeg nå planer om å sveive i gang en seriøs Sleep Challenge! Så i dag har jeg bestilt to sånne:


 

Dette er i utgangspunktet en aktivitetsmåler, et armbånd som måler pulsen døgnet rundt. Den registrerer også alle bevegelser slik at den kan fortelle hvor godt man har sovet om natten.. Hvor lenge, og antall oppvåkninger.

Disse skal definitivt på så fort de lander i postkassa! Den eneste lille detaljen jeg må finne en løsning på, er selvsagt det faktum at mammahjertet våkner av hver minste lyd om natten. Derfor er det også jeg som har en tendens til å stå opp, mens pappahjertet snorker høylydt videre.. En spiss albue i sida hans, kanskje? Eller en rettferdig ordning med annenhver natt?

Uansett, the game is on! Så gjenstår selvsagt å bestemme en premie til vinneren og en straff til taperen..

 

/ Her skal det soves!

* Følg Snorkekona på Facebook *

Bildet som redder dagen

Uansett hvor dårlig humør jeg er i, klarer alltid dette bildet av Teo og meg å redde dagen.. Det er noe med ansiktsuttrykket og selvfølgelig det at han sitter på Skype, da.. Hihi!

 

 

/ Min beste venn <3

* Følg Skype-kona på Facebook *

Skogtur og fotoshoot

I dag smilte solen fra skyfri himmel, og familien Klonk bestemte seg for å ta en liten tur til skogs. Vi er så heldige at vi har et lite skogsholt nesten rett utenfor husdøra, hvilket kommer spesielt godt med når man har en ettåring som insisterer på å gå selv.

Jeg pakket med meg noen godbiter til ungene, for noe av det koseligste med turer i skog og mark er jo å sette seg ned og lytte til naturen mens man spiser hva enn ryggsekken har å by på!

Vi gikk et lite stykke før storebror fant det perfekte stedet for en liten rast. Jeg fant meg til rette på en stubbe, og mens jeg satt der og nøt solstrålene mot mitt vinterbleke ansikt, fisket gubben plutselig frem kameraet.

– “Sitt helt stille!“, sa han ivrig før han rettet linsa mot meg.

– “Øh, hæ?”, mumlet jeg.

– “Nei, bare stol på meg – det er et eller annet fint med dette øyeblikket her! Lyset! Sola i ansiktet..”

– “Nei slutt da Peter, må du..?“, fortsatte jeg.

– “Ja, det er et eller annet som funker! Du ser liksom pen og mystisk ut på samme tid. Stol på meg, da!

Javel, tenkte jeg, det hadde jo kanskje vært litt fint med noen flotte bilder av meg også, for en gangs skyld.. Jeg ble nesten litt fnisete: pen og mystisk, altså..? Jeg følte meg jo veldig hverdagslig der jeg satt, men i hodet mitt begynte jeg å se for meg bilder som dette:

 

Elf woman in a magical forest

 

Fairy-tail forest nymph, beautiful sexy woman at spring garden, wearing long dress, sitting on blooming tree, vintage dreamy fashion style

 

Jeg gledet meg selvfølgelig stort til å se resultatet, og da vi kom hjem sjekket jeg kameraet. Han hadde knipset fem bilder, og dette viste seg å være det beste.

Og vel.. Jeg vet ikke helt, jeg..

 

 

/ Billett mrk: Pen og mystisk meg i ræva 😀

* Følg Kona til fotografen på Facebook *

Legg bort mac’en, kjerring!

Som overskriften tilsier; det er store ting på gang i kveld! I alle fall i gubbens øyne.. For to ganger i året blir han helt fanatisk, hele verden stopper opp og alt handler om en eneste ting: Melodi Grand Prix!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er ikke et arrangert bilde..

 

Jeg er ikke like gira, men det tar han absolutt ikke hensyn til.. Selv om jeg har prøvd å si det til ham utallige ganger, så forventer han liksom at jeg viser den samme entusiasmen for floskel-sanger og MGP-greatness som han gjør.

Jeg kommer dessuten aldri til å glemme det vantro blikket han sendte meg midt under den norske finalen i 2012, da jeg fant ut at jeg plutselig måtte føde. Jeg tror til og med han presterte å spørre om jeg kunne vente til sendingen var ferdig! Det kunne jeg ikke.

Men nå braker det løs, jeg har laget Mynteshake for anledningen (fant oppskrift her) og det står grønnsaker og dipp på menyen. Og poengtabell-skjemaene ligger klare – for nådeløse terningkast!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å du deilige shake!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her lekes det ikke MGP..

 

Peter kommer garantert til å dokumentere ganske heftig utover kvelden, så følg med på Snapchat’en hans for mer fanatisk moro! (@Pappahjerte) Jeg skal snappe at han snapper, så legg gjerne til meg også 🙂 (@umulius82)

 

/ Heia Norge! 🙂

* Følg Kona til MGP-idioten på Facebook *

Når Peter pynter

Da jeg var på besøk i ungkarsleiligheten til Peter for første gang, husker jeg hvor superstolt han var av TV-veggen sin. Den hadde han nemlig tapetsert da eksen flyttet ut, litt sånn opprørsk og rebelsk og nysingel. Så den veggen ble svart. Kølsvart, med et slags skinnende blomstermønster. Veldig mandig, men også helt utrolig støgg.

Jeg holdt ut med den veggen i nesten to år, før den ble lys og fin. Peter bryr seg ikke en pøkk om interiør, og for å være helt ærlig: han har rett og slett ikke peiling heller. Da vi for eksempel skulle finne ut hva slags lampe vi skulle ha i trappa opp til andre etasje, foreslo jeg en stor og fin en som kunne henge fra taket. Peters forslag var en svart liten vegghengt nattbordslampe.. Siden da har jeg liksom fått frie tøyler når det kommer til interiør.

For en liten stund siden fikk jeg endelig kjøpt en Lightbox, de fine lampene som man selv dekorerer med bokstaver og symboler. Jeg elsker å leke meg med ord og korte setninger, og skifter gjerne bokstaver så ofte jeg har tid. Denne uka har lampa stått litt her og der:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit å bli minnet på en tidlig morgen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit å bli minnet på dette også i blant, haha 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mangler æ, ø, å – så det blir mye engelsk, da..

 

Peter er som sagt ikke opptatt av interiør, men hvordan i huleste kunne jeg unngå å forutse at han kom til å elske akkurat denne lampa?! Egentlig burde jeg jo være litt glad for at han nå endelig ser ut til å vise et hint av interesse for hvordan det ser ut hos oss, det er bare ikke helt sånn jeg hadde sett det for meg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God helg folkens! 🙂

* Følg Kona til interiørkongen på Facebook *

En karusell med ting på vent

Jeg har aldri vært rask på å ta avgjørelser, men etter at jeg presset ut unge nummer to så har det virkelig eskalert. Aner ikke om det har noen sammenheng, men hvis en fødsel kan ta med seg en rumpe i dragsuget – så kan den helt sikkert ta med seg besluttsomhet og.

For nå har vi bodd i huset vårt i snart tre år, og det føles som jeg fortsatt ikke har kommet i gang med noenting. Andre som flytter får liksom ting på plass med en gang, men jeg har fortsatt ikke klart å finne ut hvilke bilder jeg vil ha opp på veggene!

Kjøkkenet er det eneste rommet der ting har kommet mer eller mindre på plass. Svigerfar malte veggene mens vi var på ferie (Luksus eller? Er evig takknemlig!) – og bildene på veggene falt jeg så pladask for at jeg bare smalt dem opp med en gang jeg fikk dem i hus.

 

 

Gjesterommet skulle vi male, bare vi fikk bodd oss inn litt. Kontoret likeså. Men så ble jeg plutselig gravid, og da satte vi alle prosjekter på vent. Og nå har vi liksom bare surret oss inn i tidsklemme-spiralen..

Når får egentlig småbarnsfolk tid til å fikse opp hjemme? Etter at ungene er i seng om kvelden? I helgene? Eller er det bare en haug med folk som oss der ute, som har virret seg inn i en karusell med ting på vent?

Også er det dette med at unger har en tendens til å ødelegge ting, da. Gjerne fine ting. Dyre ting. En liten blyantstrek her, en ball som traff den fine vasen der. Ei råflott lampe i gulvet der, yoghurtflekker over hele teppet her..

 


Like greit å gå for et skikkelig surfjes når man først skal tegne på bordkanten..

 

Pytt sann, en tusjstrek på bordet er ikke noen krise for meg, det betyr jo faktisk ingen verdens ting. Jeg sier ikke at jeg ikke fikk litt noia da jeg oppdaget det, altså.. Men med små barn i hus, er for eksempel ikke en dyr Kay Bojesen min greie. Har forresten en DIY-versjon av apen som jeg syns er mye kulere og mer unik. Ikke blir det hakk i den heller 🙂

 

 

Men de siste ukene har det merkelig nok begynt å krible litt. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror huset vårt og jeg er på vei inn i treårskrisa. Akkurat som et parforhold, så er treårskrisa et faktum. Det er bare en liten kneik vi må over, men nå tror jeg det er på tide å fikse og stelle litt. Litt sånn fornyelse her og der, sånn at jeg endelig blir fornøyd.

Så denne uka har jeg for eksempel bestilt to nye tepper til stua, og jeg gleder meg skikkelig til å få pælmet ut de gamle slitte som definitivt har gjort nytten sin nå! Også har jeg begynt å tenke på at vi i løpet av våren og sommeren skal få malt litt og få ferdigstilt rom som har blitt utsatt så altfor lenge.

Men jeg har ikke sagt noe til Peter enda, så vennligst hold tett til over helga 😉

 

/ Nu jävlar!

* Følg treårskrisa på Facebook *