Den gangen jeg ble ny

Vi holder på å rydde i boden, og i dag fikk jeg endelig somlet meg til å gå gjennom innholdet i den store posen med papirer fra nitten pil og bue. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan den posen har overlevd så lenge – men til mitt forsvar har den ligget hjemme på jenterommet mesteparten av tida. Det er vel ingen som rydder i gamle papirer på jenterommet så lenge man ikke må.. Tror jeg.

Oppi posen fant jeg blant annet den gamle meldingsboken min (“Christina må stå over gym i dag, hun tråkket over i går og har vondt i ankelen”), mappen med naturfagsforsøk fra ungdomsskolen (kast) og gamle kjærlighetsbrev fra barneskoletiden (ikke kast). Men i den samme posen fant jeg også et gammelt blad jeg ikke har sett på ti år, men som jeg med en gang dro kjensel på.

Det bladet hadde jeg spart på fordi jeg var med i det selv. Og ganske riktig, på side 47 lyste denne lille blidfisen mot meg:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Oh yes. Dette var “før-bildet”, hvilket selvfølgelig betyr at jeg var med i den forferdelige “Bli ny”-spalten! Ja, jeg sier forferdelige, for selv om det var litt av en opplevelse, så burde jeg jo forstått tegninga allerede da vi skulle knipse før-bildet, haha..

Jeg fikk selvsagt beskjed om å møte uten sminke, og luggen min hadde jeg satt opp i en spenne. Spennen ble selvfølgelig tatt ut, før fotografen beordret assistenten til å ta litt vann i den bølgete luggen sånn at det skulle se ut som jeg hadde fett hår. Jeg ble helt fnisete og slet veldig med å holde meg alvorlig, men det er ikke rom for å smile på et før-bilde. Derfor ble det knipset og knipset helt til de fikk et som ble perfekt.

Bildet over ble helt perfekt.

Deretter startet et fem timers maraton med hår, sminke og prøving av klær. Dere kjenner meg jo såpass nå, at dere vet at sminke ikke står på prioriteringslisten min. Derfor sa jeg fra om dette på forhånd, at “litt lett sminke er sikkert mer enn nok for meg, altså..”

Men hvem var vel jeg til å legge føringer hos ekspertene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Permanent. Frekk sminke. Dramatisk øyensminke. Der har du jo Konatil i et nøttskall!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For å sitere min kjære mann: “Før-bildet ser ut som et mug shot, og på etterbildet ser du ut som en prostituert Märtha Louise”

 

/ Jeg ble ny, da! 😉

* Følg Blidfisen på Facebook *

Peter Brødhue

Peter. Min kjære mann, en gjennomført snill og god fyr med et hjerte av gull. Og litt distré. Nei unnskyld.. Veldig distré.

I dag fikk jeg nesten hakeslepp. Vi satt i bilen på vei til Oslo, da Peter spurte om jeg kunne sjekke om han hadde fått noen kommentarer på morgeninnlegget sitt på bloggen. Jeg hadde ikke fått med meg at han hadde postet noe innlegg engang, så jeg trykket meg kjapt inn på Pappahjerte for å se hva han hadde skrevet om.

Jeg kjente jeg ble helt klam i hendene, for der lyste innlegget “CHRISTINA BRØDHUE” mot meg med store bokstaver. Jeg skummet kjapt gjennom innlegget som viste seg å handle om at Peter hadde blitt lovet ferskt brød i dag, men at en bakebolle med tørre brød-ingredienser var det som møtte ham på kjøkkenbenken i dag morges.

 


Sjekk frokostbildet til høyre, hahaha 😉

 

Jeg la fra meg mobilen i bilsetet, og kikket bort på Peter. Han hadde øynene på veien, men satt med et fornøyd glis om munnen.

“Ja?!”, humret han, “Ferskt brød, du liksom! Og du kaller meg distré..? Hahaha!”

Jeg visste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte. For i går kveld, ryddet Peter og jeg på kjøkkenet mens vi prøvde å legge en plan for den kommende uka. Mens vi pratet litt fram og tilbake, kom jeg plutselig på at jeg skulle bake brød, så jeg begynte å ta frem ingrediensene jeg trengte til brøddeigen.

Peter stoppet opp, og spurte hvorfor jeg dro fram ting når vi egentlig holdt på å rydde, så jeg forklarte at jeg bare skulle blande alle de tørre ingrediensene kjapt, fordi jeg ikke kom til å rekke å gjøre det morgenen etter:

“Jeg blander alt det tørre sammen nå, også venter jeg med å tilsette vann til i morgen tidlig. Da kan jeg nemlig bare helle vannet oppi før vi reiser til Oslo på morgenen, også kan deigen bare stå og godgjøre seg på benken mens vi er borte! Så steker jeg brødene på kvelden.”

– “Jøss, det var smart!”, svarte Peter.

Så.. Vel. En ting er å glemme det. En annen ting er å skrive et helt blogginnlegg om det, uten at det ringer ei eneste bjelle!

Den eneste fordelen med å være veldig distré, er at man blir skikkelig overrasket når det relativt tørre frokostbrødet plutselig blir til saftig kveldsbrød med brunost 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Heldigvis er han snill og god med et hjerte av gull.. 😉

* Følg Konahans på Facebook *

50 spørsmål

1. Hvor gammel er du?
34 år

2. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Ung 😉

3. Hva ville du bli da du var liten?
Frisør

 

 

4. Hvor mange søsken har du?
En lillesøster.

5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Peter og de to barna (Altså de tre barna, hahaha)

6. Hvor høy er du?
159,5 cm

7. Hvem ringte du sist?
Pappa, ringer alltid ham når jeg lurer på et eller annet 🙂

8. Hvem ringte deg sist?
Mormor 🙂

9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Haha, den heter “Levan Polka”, fant den på Zedge.

10. Hva stod det i den siste sms’en du mottok?
Den var fra tante: “Åh hjelp.. Hun er tøff <3 God søndag!” (Hun får nemlig noia av at datteren min elsker å klatre, så jeg pleier å knipse et bilde in action og sende henne i blant, bare for å være hyggelig, hihi)

11. Hva liker du best – å ringe eller sende sms?
Det er uten tvil lettest å få tak i meg via sms.. Hvis jeg skal snakke i telefonen skal det helst være stille rundt meg, og det er det stort sett aldri 🙂

 

 

12. Hva er ditt favorittsted?
Hjemme! Jeg stortrives i huset sammen med den lille familien min.

13. Hvilket sted liker du minst?
Å være på hytta om vinteren.. Når man er vant til å være der om sommeren, blir jeg ekstra var på hvor kaldt og guffent det er på vinterstid!

14. Når så du moren din sist?
På fredag, hun og pappa passet barna mens Peter og jeg var i et møte.

15. Hva drikker du helst til frokost?
Før frokost drikker jeg et stort glass vann, så drikker jeg en stor kopp kaffe sammen med frokosten.

16. Eier du dyrbare smykker?
Nei.. Bare forlovelsesringen.

17. Når snakket du sist med en fremmed?
Et par uker siden, en tvillingmamma stoppet meg på butikken og sa at hun elsket bloggen min. Sjukt trivelig 🙂

18. Hva hører du på akkurat nå?
Bikkja som snorker <3

19. Hva har du alltid i vesken?
Hva har jeg ikke i veska..? Lommebok, lypsyl og skrivebok er alltid med.

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
De er gift, still going strong etter å ha vært kjærester siden mamma var 14 og pappa 18! Hvor kult er ikke det 🙂

 

 

21. Når står du opp i hverdagen?
Når lillesnuppa våkner.. Det varierer mellom 05.15 og 07.00. Med andre ord litt lotto-stemning hver eneste morgen, haha..

22. Når står du opp i helgene?
Se svaret rett over..

23. Sover du på en spesiell side?
Før i tida sov jeg bestandig på venstre side, men under begge svangerskapene slet jeg veldig med vena-cava-syndrom, og kunne virkelig ikke ligge på ryggen. Mulig det må ha satt noen spor, for nå sovner jeg kun hvis jeg ligger på ryggen.

24. Hva kan holde deg våken om natta?
Ungene, og Peter som går i søvne. Men sånn inni hodet, er det bekymringer dersom barna eller hunden er syke. Det kan ta knekken på en hvilken som helst natt med søvn..

25. Hva var det siste du spiste?
Kjøttdeig og spaghetti og salat med fetaost.

26. Hva var det siste du drakk?
Et stort glass vann.

27. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, mange ganger! Men forhåpentligvis har jeg funnet den siste i rekken nå, da 😉

28. Hvor mange steder har du bodd?
4 steder i Larvik, 4 steder i Oslo.

29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
En liten rød leketelefon, brukt til å ringe “Mommo” og “Besse” og “Tate” og “Okkle” <3

 

 

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Hmm.. For mange år siden jobbet jeg sammen med en gutt som bestandig hadde veldig hastverk med å komme seg hjem fra jobb. Etter noen uker fortalte han meg at han hadde ti minutter å komme seg hjem på, for han satt på åpen soning.. Da han hadde bursdag viste det seg at han skulle feire den mutters alene, så jeg dro på overaskelsesbesøk med sushi og gave. Det må ha vært en av de koseligste bursdagene jeg har vært i! Det var litt spesielt å måtte fylle ut besøksskjema og bli sjekket opp mot politiets strafferegister da jeg kom, men vi lo resten av kvelden fordi det viste seg at jubilanten for lenge siden hadde bestemt seg for aldri å spise sushi – og dessuten hadde han aldri lest en hel bok før. Gjett hva jeg hadde kjøpt i gave.. Haha!

31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Hamsteren Trine, katten Pjusken og hunden Teo <3

32. Når er Norge på sitt beste?
I mai!

33. Hva er drømmejobben din?
Jeg drømmejobber hver dag! 🙂

34. Når var du i kirken sist?
På bursdagen min. Farmors begravelse 🙁

35. Hvor drar du når du er trist?
Stort sett blir jeg hjemme når jeg trist, for der er som oftest Peter med en god klem.

36. Favorittfarge?
Oi. Den har alltid vært grønn, men akkurat nå planlegger jeg å male en del vegger (sorry Peter) her hjemme, og sikler på både blått og rosa.. Elsker farger!

37. Hva var det siste du kjøpte?
Haha, det var denne “lille” planten. Jeg skulle bare ha noe grønt, men endte opp med å kjøpe den største planta jeg fant – 30 cm høyere enn meg selv. Dama i kassa lo godt da jeg kom valsende, det må ha vært litt av et syn.

 

 

38. Hvilken bok leste du sist?
Det må ha vært Stoner av John Williams. Leste den mens jeg ammet lillesnuppa høsten 2014..

39. Kan du bytte olje på bilen?
Nei. Men jeg kan sjekke olja, altså..

40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Nei. Ikke annet enn da jeg skulle i bursdagen til han jeg skrev om over, haha 🙂

41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
En tryllemaskin som kunne tryllet bort november, januar, februar, mars og april. Jeg gleder meg til jul, men orker ikke tanken på de lange månedene med snø og frysepinne-tid som ligger foran oss! Brrrr!

42. Har du tatoveringer?
Nei, men det har vært nære på et par ganger. Veldig glad jeg droppet det, for motivene var nok ikke spesielt gjennomtenkt..

43. Hvilken øyenfarge har du?
Grønn

44. Hvem er din favoritt på snap?
Egentlig varierer det fra uke til uke, men Makeupmalin har tronet øverst de siste månedene. Da hun snappet om at det hadde blitt slutt mellom henne og “Verdens beste Erlend” satt jeg og gråt som et lite barn. Herregud som jeg digger den dama.

45. Hva gruer du deg til?
Den dagen barna flytter ut..

46. Hva gleder du deg til?
Å gifte meg med Peter 🙂

47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
“Kjøpe hundemat”

48. Hva var det siste du grublet på?
Hmm, ikke akkurat noe alvorlig, men jeg skal (endelig) til frisøren til uka, og klarer ikke bestemme meg for om jeg skal forbli blond eller farge det mørkt igjen? Hjøøølp!

 

 

49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Bortsett fra å pusse tenner, så skal jeg blande ferdig ingrediensene til det supersaftige speltbrødet som jeg tenkte å steke i morgen! Nam nam! (Hvis du ikke har testet det ut, så finner du oppskriften her)

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Da skal jeg fortsette å rydde i boden! Hurra 🙂

 

/ God søndagskveld fra det innerste roterommet hos familien Klonk 🙂

* Følg Spørsmålsdronninga på Facebook *

Ikke følg meg på instagram

Jeg husker fortsatt den dagen Peter rundet 10.000 følgere på Instagram. Det begynner riktignok å bli en stund siden, men jeg husker at han hadde gledet seg i flere uker. Og i dag oppdaget jeg at jeg er der selv! Herreminhatt!

I skrivende stund har jeg 9999 følgere – og er det bare meg, eller er det tallet helt magisk?! Jeg har alltid tenkt at runde tall er det store, men nå innser jeg at 9999 er både mystisk og spennende og fullt av forventning! Hvem blir nummer 10.000? Og når skjer det..? I dag? I morgen? Om en uke..?

 

 

Ti tusen følgere – det er jo helt galskap! Men dette betyr jo også at dersom jeg får 1 følger til, så blir jeg en sånn k-person. Ikke lenger 9999, men 10k. Og det vet jeg ikke om jeg er helt klar for, altså. 10k? Det er jo så mye koseligere med 9999!

Så nå skal jeg ta kvelden, og nyte k-ens fravær bittelittegranne til 🙂

 

/ 9999. Love it 🙂

* Følg Tallnerden på Facebook *

Mormors datatrøbbel

I går kveld følte jeg at jeg måtte tipse Mormor om blogginnlegget jeg hadde skrevet om henne. Så jeg sendte en melding.

 

 

Jeg ringte henne, for å høre hva som var i veien. Og det viste seg at “internetten” var borte. Etter det som må ha vært nærmere tretti minutter med min klønete datasupport, sukket Mormor at dette fikk vi bare blåse i.

“Jammen..”, protesterte jeg, “Kan vi ikke bare prøve én gang til? Hva står det når du trykker på Wifi?”

– “Jenta mi”, lo Mormor, “Vi lar det ligge! Det er sent, vi trenger ikke sitte med dette nå.”

– “Jammen.. Du må inn og lese på bloggen! Jeg har skrevet om deg i dag!”

– “Om meg?!”, kom det overrasket.

– “Ja, jeg har skrevet et innlegg om hvor snill du er som pusset vinduene mine! Kan du ikke bare prøve å trykke på wifi en gang til?”

Men til tross for flere minutter med klønete forklaringer, fant vi ikke ut av det – og sånn hadde det seg altså at innlegget om Mormor gikk selve hovedpersonen hus forbi. Så mens hun satt og strikket i sofaen i går kveld, strømmet det inn med tusenvis av lesere og fine kommentarer som hun gikk glipp av.

Men tidlig i morges tikket det endelig inn en rørt og hyggelig melding. Da hadde Mormor fått lest innlegget, for da var internetten plutselig tilbake 🙂

 

/ Mormor – kanskje best på vinduer 😉

* Følg Datasupport på Facebook *

Mormor-ekspressen

Hva driver du med i dag da?”, spurte jeg mormor i telefonen.

“Nei, nå holder jeg på å pusse vinduer! De var altså såå møkkete..”

– “Off, ikke snakk”, svarte jeg, “vinduene våre skulle jeg pusset for flere uker siden.. Men det er så tiltak!”

– “Ja, men det går fort bare jeg kommer i gang!”, fortsatte mormor, “Og når jeg er ferdig skal jeg en kjapp tur til byen. Kan jeg stikke oppom dere på vei hjem, med noen ferske rundstykker?”

Jeg kaller henne bare for rivjernet. Hun klarer rett og slett ikke sitte stille, og når hun først sitter i ro, er det med strikkepinnene i hendene – eller med en duk som skal broderes. Jeg fatter ikke hvor hun får energien sin fra.

Vi prater ofte sammen på telefonen. Hun er ikke så glad i å sende meldinger, derfor slår hun heller på tråden – og ingenting er koseligere enn det. Vi har bestandig hatt god kontakt – faktisk gikk jeg rett hjem fra skolen, kastet meg over hustelefonen og ringte henne da jeg fikk “det månedlige” for første gang som fjortenåring. Vi har ledd mye av det i ettertid, haha 🙂

 


Mormor og jeg på fisketur for veldig mange år siden

 

Mormor liker å ha orden i sakene, og hjemme hos oss er det som kjent ikke like god orden.. Men selv om det er mormor som har lært meg at “leker ikke er rot”, så mistenker jeg at hun må lukke øynene litt iblant når hun er på besøk. Hun sier aldri noe, men jeg tror hun klør litt i fingrene 😉

I går kom hun altså innom med ferske rundstykker, og takket ja til en kopp kaffe på verandaen.

“Hadde ikke sola stått så rett på akkurat nå, så kunne jeg dratt over vinduene dine, Christina! Men det er ikke smart å vaske vinduer i sterkt sollys..”

Jeg svarte at ærlig talt, det skulle hun få slippe, de vinduene skal jeg få vasket selv. Det står på lista, det er bare så mye annet jeg må ordne først. Dessuten.. Så kan de vel ikke bli noe særlig skitnere nå.. Så en gang i løpet av høsten, kanskje.

Men så, i går kveld, satt ungene og jeg og så på barne-tv i sofaen. Plutselig hørte jeg en bil rulle over grusen foran huset. Jeg tittet ut vinduet, og så mormor sprette ut av bilen. Jøss, to besøk på en dag? Hadde hun glemt noe?

Det banket på døra, og inn stakk et lyst hode:

– “Hei, det er bare meg igjen! Nå har sola gått ned, er det greit at jeg vasker de vinduene nå?

 

 

 

Så her sitter jeg – en travel og rotete småbarnsmor med nypussede vinduer.

Verdens heldigste, rotete småbarnsmor <3

 

/ Glad i deg, Mormor!

* Følg barnebarnet på Facebook *

Det fantastiske løk-trikset

Nå som vi er godt i gang med høysesongen for snørr, hosting og basilusker på alle kanter – er det på tide å dra frem kjerringrådet over alle kjerringråd, nemlig det fantastiske løk-trikset!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I januar skrev jeg nemlig om et tips jeg ramlet over, i innlegget “Seriøst – en løk?!”. Kort fortalt begynte det hele med at eldstemann var på andre dagen med en kraftig forkjølelse, og hosten hans ble bare verre og verre. Særlig mot kvelden og om natta dro det seg til, og etter at guttungen hadde sovnet en kveld – satt Peter og jeg i stua og hørte på den ene hostekula etter den andre fra gutterommet.

Derfor bestemte jeg meg for å google. Det måtte da finnes et eller annet kjerringråd der ute? Og vips, etter 0,82 sekunder lyste det første tipset mot meg:

Del en gul løk og legg den på en tallerken på nattbordet.

Jeg humret for meg selv, før jeg scrollet videre. Men siden alle andre tips innebar å oppsøke lege, bestemte jeg meg for å høre med Peter hva han tenkte om løken. Og, ja.. La oss bare gjøre en lang historie kort: Peter så på meg som om jeg kom fra en annen planet OG hadde valset inn i huset hans som en fremmed før jeg hadde tatt meg til rette i sofaen hans.

Men hva hadde jeg egentlig å tape på å dele en stakkars gul løk og legge den på rommet til den lille sjuklingen..? Så jeg bare gjorde det.

Og det virket. Etter få minutter var tørrhosten totalt forduftet – og verken Peter eller jeg trodde våre egne ører. Vi kvalitetssikret trikset tre kvelder på rad, og det funket som bare det, gang på gang. Etter den oppdagelsen har jeg bestandig gul løk liggende i kjøleskapet!

I går kveld la jeg ut noen snapper på mystory, der jeg viste hvordan jeg skar opp en løk i to, delte den i fire – og plasserte den på soverommet til den hostende sjuklingen.

 

 

Og for å si det mildt; det regelrett haglet inn med snapper og meldinger fra mine trofaste følgere. Hva i alle dager skulle løken være godt for? Hvorfor brukte jeg løk? Vil ikke rommet stinke? Hjelper det? Hvorfor hjelper det?

Jeg hadde ikke sjans til å svare alle, derfor klasker jeg like godt til med en spørsmål- og svar-runde her og nå på bloggen isteden 🙂

Hvor setter du skåla med løk?
Svar: Hos eldstemann som sover i stor seng, pleier jeg å plassere skåla helt nederst ved fotenden etter at han har sovnet. Når jeg legger meg for kvelden litt senere, flytter jeg den ned på gulvet eller oppå kommoden sånn at den ikke står i veien. Det viktigste er at skåla ikke plasseres for nære hodet, for løken har jo de samme egenskapene som når man skjærer den på fjøla. Sterke saker 🙂

Vil ikke løken tørke ut?
Svar: Jo, den tørker ut, derfor vet jeg mange sverger til å ha litt vann i skåla – ikke sånn at det dekker løken, men bare litt i bunnen. Jeg pleier å droppe vannet, for jeg syns den holder seg fersk akkurat lenge nok til at det funker hele natten. Men hvis du har litt vann i skåla, regner jeg med du kan bruke den samme løken påfølgende natt. Da deler du den bare opp i mindre biter, sånn at den får nye “ferske” snitt-overflater med nye cellevegger som brytes ned.

Vil ikke rommet stinke løk?
Svar: Jo. Det er umulig å dra nytte av løkens egenskaper uten å få med lukta på kjøpet dessverre. Pass på at løken er så fersk som mulig, jeg prøvde en løk som må ha vært smågammel en gang, og lukten var rett og slett motbydelig. Det beste er nok å snike løken inn etter at den som hoster har sovnet, så hvis du ikke takler lukten kan jo dette være et tips dersom du har noen som kan hjelpe deg 😉

Kan vinduet stå åpent?
Svar: Ja, men sørg for at det ikke er gjennomtrekk i rommet. Målet er at løk-lukten spres i rommet og blir værende – men jeg pleier alltid å ha vinduet på gløtt, og plasserer heller løken på den andre siden av rommet.

Hvorfor virker ikke løktrikset på alle?
Svar: Det vet jeg ikke, men dette trikset virker først og fremst mot tørrhoste. Det er den samme kjemiske reaksjonen som fremkaller tårer i øyene når vi kutter løk, som oppstår i respirasjonsorganene når vi puster inn løk-gassen. Og slimhoste, astma, og andre lungeproblemer trenger muligens annen type behandling enn “mer fukt” for å oppleve bedring? (Jeg har ikke peiling, men jeg tar meg den frihet å synse litt 🙂

Virker det bare på barn?
Svar: Nei 🙂 Prøv det på gubben eller kjerringa også – etter at de har sovnet!

Er det bare gul løk som virker – eller kan man prøve med rødløk også?
Svar: Jeg har bare prøvd med gul løk, og har fått miksede tilbakemeldinger fra andre som har prøvd rødløk. Antar at siden rødløken er mildere, så vil effekten også oppleves som litt dårligere.

 

Fortsett å teste ut det fantastiske løk-trikset – og tips familie, venner og bekjente som du vet lengter etter en natt uten hosting! Det skader ikke, og er uansett verdt et forsøk! Lykke til, og god bedring til alle små og store hostere der ute <3

 

/ Host, host så får du en.. løk 🙂

Les også: Derfor funker løktrikset

Mine små grønne fingre

Ikke vet jeg hvordan jeg fikk det til, men i dag klarte jeg faktisk å holde et øye med de to små apekattene mine – samtidig som jeg fikk fresha opp litt på trappa vår! Jeg elsker å plante blomster i slutten av mai, og jeg elsker å jakte planter som tåler litt kaldere temperaturer om høsten.

For tiden har jeg helt dilla på grønne buskevekster, så da jeg snoket rundt på hagesenteret, tenkte jeg først at jeg ville kjøre en ren grønn linje i år. Kanskje med litt hvit lyng..

 

 

Men så klarte jeg ikke la være, så jeg skeiet ut med en skikkelig fargeklatt 😉

 

 

 

Den største potta hadde sett bedre dager, så jeg kjøpte rett og slett en sprayboks med matt svartfarge på Biltema, og sprayet den svart på 1-2-3. Liker at pottene er litt forskjellige, og den kurvvarianten syns jeg fortsatt er søt – selv om den er noen år gammel 🙂

Det beste med å gjøre det litt pent på utsiden av døra, er at Peter syns det er så ålreit. Han bryr seg jo egentlig ikke en dritt om sånt, men når han først ser at jeg drar på meg plante-hanskene mine, så gir han meg liksom det takknemlige blikket. Det blikket som sier: “Takk for at du gjør dette, jeg gir egentlig blanke i blomster – men jeg ser jo at det blir litt koseligere her..”

Sjekket snapstoryen hans nå i kveld, og syns jo teksten var rimelig søt da:

 

 

Men så oppdaget jeg at han i tillegg hadde lagt ut en snap der han filmet meg da jeg hadde glemt at jeg ikke har spenst, og tenkte jeg skulle hoppe en halvmeter – henge i lufta, og få kroken inn på det lille opphenget i taket. Da var han ikke særlig søt lenger.

 

 

Men blomstene ble fine, da 🙂

 

/ Note to self: Trene mer på spensthopp 😛

* Følg plantekona på Facebook *

En søt historie om kjærlighet

Noen ganger tar livet en uventet vending. Denne lille historien handler om at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper, for å få ting til å skje 🙂

 

 

Vi skal tre år tilbake i tid. Det var den første dagen i oktober, og ved kjøkkenbordet mitt satt Pål med en kopp kaffe foran seg. Sønnen min var ett og et halvt år på den tiden, og svinset rundt gjesten vår som om det var julenissen selv som satt der. Unger har det med å elske Pål.

Pål og jeg har kjent hverandre siden videregående, og han er en sånn fyr som alle blir glad i. Han er en sånn fyr som husket bursdagen min lenge før facebook kom, og som sørget for å holde kontakten den perioden jeg var syk og ikke klarte det selv.

Denne oktoberdagen var det over to år siden vi hadde møttes sist, og vi hadde naturlig nok mange tråder å nøste opp i. Jeg hadde blitt mamma siden sist, og Pål hadde ganske nylig blitt singel etter et åtte år langt forhold. Han forsikret meg om at han hadde det bra, og at han begynte å komme i orden med sitt nye liv som singel i egen leilighet.

Vi ble sittende å snakke om kjærligheten, om hvordan ting har en tendens til å ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg å være feil likevel. Så lo vi litt av hvor fort det hadde gått i svingene med Peter og meg, at jeg ble gravid bare seks måneder etter at vi traff hverandre for første gang – men hvor riktig ting føles når man treffer den rette.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, men hele tiden Pål var her, hadde jeg en sånn gryende liten tanke i bakhodet. Den startet da Pål snakket om sine drømmer for framtida, og den nektet simpelthen å slippe taket. Det føltes nemlig som om jeg hadde hørt alt sammen før, men den gangen hadde det kommet fra min gode barndomsvenninne Janne.

Pål og Janne hadde aldri møtt hverandre før, og siden Pål var relativt nysingel og Janne var på husjakt med typen sin – så måtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss..

Månedene gikk, og Pål og jeg holdt kontakten. Han var fortsatt singel, jobben tok mer og mer av hans tid, og som håndballtrener på fritiden ble det lite tid til overs. Jeg snakket jevnlig med Janne også, og en dag kunne hun fortelle at det var slutt mellom henne og kjæresten. Janne var rimelig knust, og jeg kunne jo ikke fortelle henne at jeg hadde en mulig kandidat klar – til den dagen hun kom til å forstå at eksen ikke var drømmeprinsen likevel..

Så jeg lot det gå et helt år. Janne var på beina igjen for lengst, og i en sms hintet jeg frampå om hun kanskje kunne være klar for en blind date en dag.. Hvis det passet, liksom.. Hun ble helt lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Derfor bestemte jeg meg for å høre med Pål om han hadde tid til å stille opp på en date. For min skyld. Jeg startet meldingen med litt uskyldig fisking..

 


“Haha det er bra. Støtter fjerde beste årstid! Hvordan går det med håndballen? Og viktigere: kjærligheten??”

 

Jeg var superspent mens jeg ventet på svar, og bannet høyt da det viste seg at han var rimelig happy fordi han var på dater’n med ei jente akkurat nå. Og at han hadde ganske trua. Jeg svarte at jeg selvsagt var glad på hans vegne og at jeg håpet det ordnet seg for dem – men egentlig ville jeg jo bare fortelle ham at han måtte be daten ryke og reise 😉

Månedene gikk, og plutselig viste det seg at Pål var fri og frank igjen. Jeg hadde såvidt nevnt til Janne for noen uker sider at jeg hadde en kompis som jeg trodde kunne være en bra match, så jeg bestemte meg for å gå rett på sak:

 


“Hei snuppa, åssen er formen? Er du på beina igjen?
Har ikke spurt Pål enda, men er du klar for en kaffe-blind-date med ham en dag det passer eller?
Må lissom bare få ut av hodet om dere er match eller ei ;-)”

 

Men da hadde Janne selvfølgelig truffet en kar som hun hadde vært på date med et par ganger, så timingen var liksom ikke helt optimal. Da tenkte jeg at får det være greit! Nå får Kirsten Giftekniv pakke snippesken sin og rulle inn årene sine i samme slengen. Dette ble rett og slett for dumt.

Jeg begynte til og med å tvile på mine egne betraktninger, hvorfor i alle dager hadde jeg tenkt at Janne og Pål kunne bli en match? To mennesker som aldri hadde møtt hverandre, men som jeg skulle tvinge sammen på en klein blind date bare fordi jeg syns de hadde samme verdier og snakket likt om framtida? Haha!

Men pokker’n altså. Jeg fikk jo ikke ro i sjela heller! Skulle jeg la det ligge, eller skulle jeg fortsette å trekke i trådene..?

Jeg ble nødt til å ta et valg, og da det i våres viste seg at Pål og daten ikke hadde vært noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Jeg bare måtte. Hvordan står det til på kjærlighetsfronten om dagen? Er det stille, sier du? Han karen du traff et par ganger var ikke noe kjæresteemne likevel..? Ooookei.. Jo, nå skal du høre her..

Deretter kontaktet jeg Pål, og sa at nå får du sende Janne en melding. Ikke noe men, bare gjør det. Om ikke for noe annet, så gjør det for min skyld! Jeg holder på å bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pål en melding til Janne.

Og resten… er historie <3

 


Kjærstepar i gamledar <3

 

/ Den bittelille hjelperen har endelig fått ro i sjela 😉

* Følg Konatil på Facebook *

R.I.P Fredagskveld

Når du henter to-åringen i barnehagen, og sjekker sovelista i forbifarten på vei ut døra.. Og oppdager at ungen har satt ny soverekord på 2,5 timer..

 

 

/ Det var den fredagskvelden 😉

* Følg Konatil på Facebook *