Jeg husker mamma pleide å oppbevare alle neglelakkene sine i kjøleskapsdøra på 80-tallet. Jeg så dem hver eneste dag når jeg skulle hente flaska mi med Sanasol. Hun hadde mange neglelakker i rødt og rosa, og det at de stod kaldt gjorde visst at de holdt seg lenger.

I gangen utenfor badet stod en hvit kommode, og oppå den hadde hun en kurv med alle parfymene sine. Mamma har bestandig hatt mange parfymer, for hun finner aldri ut hvilken hun liker best. Innimellom tror hun at hun har funnet sin favoritt, og da kan det fort gå fire-fem flasker av samme typen. Men så går hun plutselig lei, og da må hun lete videre.

Jeg er rimelig sikker på at dette er arvelig. For jeg har også mange forskjellige parfymer, og klarer ikke slå meg til ro med én. Jakten på den perfekte duften stoppet mer eller mindre opp mellom 2011 og 2015, siden jeg fikk gleden av å oppleve svangerskapskvalme og fikk et anstrengt forhold til sterke lukter i en veldig lang periode.

Men i fjor sommer begynte jakten igjen. Jakten på den ultimate sommerparfymen! Og det er faktisk ikke bare bare, for i et parfymeri skal det ikke mange sniffene til før jeg blir småkvalm. Og er man først så heldig å finne en parfyme som lukter godt, så kan du jo banne på at den lukter helt annerledes når man får den på huden!

 

 

Gleden var derfor überstor da jeg tidligere denne uka fant en parfyme som luktet “sånn passe” da jeg sniffet på flaska. Av en eller annen merkelig grunn sprayet jeg den på armen likevel, og resten av den dagen var jeg helt i himmelen hver gang det kom en liten dunst fra håndleddet mitt. Det viste seg altså at den luktet så innigranskauen fantastisk når jeg fikk den på huden, at jeg dagen etter måtte kaste meg i bilen og kjøre ens ærend til parfymeriet for å kjøpe en flaske.

Det er veldig sjeldent jeg flottær meg på den måten, men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Og jeg må innrømme at lykkerusen var rimelig fantastisk der jeg trallet til radioen i bilen på vei hjem.

Men så viste det seg selvfølgelig at jeg hadde glemt en ørliten detalj..

 

 

– “Jøss“, mumlet gubben da han entret kjøkkenet, “Hva i all verden lukter det her?“

Jeg hadde nettopp kastet en pakke med skinke som hadde gått ut på dato, så jeg trodde det var den han siktet til.

– “Ja, nei”, svarte jeg, “Den skinkepakka hadde gått ut for ei uke siden! Ligger i søpla, jeg skal gå ut med den med en gang..“

– “Nei.. Det er ikke den lukta jeg sikter til..”, mumlet han videre.

Først da kom jeg på den nye parfymen min.

– “Åh!“, fniste jeg, “Hihi! Du kjente det, ja?“

– “Kjente det, ja!“, snøftet Peter, “Men hva gjør den lukten her?“

– “Den lukten?!“, spurte jeg, “Hva mener du?“

– “Jeg mener selvfølgelig den parfymelukten..?“

– “Ja, men..“, begynte jeg, “Hva mener du med “hva gjør den lukten her”?“

– “Nei, altså. Hvorfor i alle dager lukter det Thomas her?”

– “Thomas?!”, ropte jeg.

– “Ja, Thomas. Min kompis Thomas.”

– “Jeg vet da vel hvem Thomas er! Men det lukter da ikke Thomas her?”

– “Jo, det gjør det. Det lukter Thomas.”

– “Okei, nå skjønner jeg ingenting. Jeg trodde du snakket om min nye parfyme. For det er ikke denne lukten her du mener?”

Jeg strakk hodet mitt frem, sånn at Peter fikk luktet i nakken min.

– “Jepp! Det er den lukten, ja! Hvorfor i alle dager har du på deg den samme parfymen som Thomas?”

Jeg kikket vantro på ham.

– “Du tuller nå, sant?”, sa jeg, “Det er den nye parfymen min. Dameparfyme! DAME! Jeg fant den i avdelingen for feminine dufter og jeg har endelig funnet en parfyme jeg elsker, og jeg er 100% sikker på at det ikke er den samme parfymen som Thomas bruker.”

– “Ja, det stemmer sikkert det.. Men du lukter Thomas.”

– “Nå får du gi deg, Peter, det lukter sitrus! Feminin sitrus! Tror du seriøst Thomas bruker dameparfyme?“

– “Jeg vet ikke hvilken parfyme Thomas bruker, men han har i alle fall luktet sånn du lukter nå i alle år. Det er hans lukt.”

Peter bøyde seg mot meg og luktet i nakken min en gang til, før han nikket bestemt:

– “Jupp. Thomas.”

– “Jammen..“, sukket jeg, “Betyr dette at jeg må..“

– “Jeg sier bare”, avbrøt Peter, “At jeg tenker på Thomas når jeg kjenner den lukten der. Jeg ser det er deg som står der, men jeg tenker på Thomas.”

Så ja.. Dette er altså status. Hva gjør jeg nå? Jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg skal løse dette, for jeg forbinder jo ikke denne lukten med annet enn sommer og sol og meg selv. Men jeg antar at jakten på den ultimate sommerparfymen ikke er over likevel.. For jeg ser jo at det kan bli et problem for gubben når vi legger oss om kvelden og lyset slukkes 😛

 

/ Det er i alle fall en bra ting at Thomas er en skikkelig ålreit fyr, da.. 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Med Nattby’n friskt i minne, gikk det for alvor opp for meg i dag hvor lite som egentlig skal til for å lage gode sommerminner. Ting trenger definitivt ikke koste mest mulig for at ungene (og mora) skal ha det gøy!

Etter at lillesøster kom til verden for to år siden, har jeg innsett hvor viktig det er at storebror og jeg får kvalitetstid sammen. Uten at vi egentlig tenker over det, er det så fort gjort at lillesøster er med på alt. Det er jo koselig det også, men det pleier bestandig å ende opp med en skjev fordeling av oppmerksomhet – uansett hvor mye jeg prøver å være bevisst på det.

Men i morges la fireåringen og jeg ut på utflukt helt alene. Jeg tenkte egentlig at vi bare skulle ta en kjapp tur i skogen og se etter markblomster, men så ble vi borte i flere timer! Jeg er sikkert både dum og naiv – men jeg trodde ikke det var så mye moro å finne på langs veien..

 

 

Nå er det tida for villbringebær, og jeg hadde helt glemt hvor digg det er å spise rett fra buskene. Nam! Også er det jo rimelig interessant å grave dypt i hjernebarken for å finne svar på alle spørsmål en fireåring kan stille om biller og edderkopper og mark og maur. Jeg tror min stakkars sønn fikk en del feilinformasjon, men jeg får bare krysse fingra for at han allerede har glemt det, og ikke forteller det videre.. 😉

Men det aller beste med turen var nok de store steinene som måtte klatres på og hoppes fra – for hvor deilig er det ikke med en mamma som faktisk har tid til å følge med når det ropes: “SE NÅ!” Ingen andre forstyrrelser, ingen mobiltelefon, nada. Det var ålreit, det!

Mens den lille pjokken plukket bringebær til den store gullmedaljen, plukket jeg markblomster i grøftekanten. Jeg kan seriøst ikke tenke meg noe finere enn en stor bukett med egenplukka blomster. Jeg var så heldig å vokse opp med en farfar som tok meg med på blomsterjakt så fort jeg hadde lært meg å gå. Jeg husker alle nettene jeg sov over på gården til Farmor og Farfar, og jeg våknet alltid grytidlig av at Farfar gikk i grusen på utsiden av soveromsvinduet. Som oftest skulle han ut for å fiske, men han returnerte alltid med en stor blomsterkvast til Farmor <3

 

 

Det blir definitivt ikke lenge til neste utflukt. Jeg skal bare lese meg opp litt på biller og maur og andre småkryp først 😉

 

/ Hva spiser de svarte billene egentlig? Satser på at det er “mygg og sånt”.. 😀

* Følg Konatil på Facebook *

I går begynte dagen altså så bra! Jeg oppdaget at Larvik sentrum skulle ha nattåpent, og i min ungdom var dette et av sommerens store høydepunkt. Venninnene mine og jeg trålet butikker på langs og på tvers etter gode tilbud, vi kikket på gutter, hørte på konserter og spiste is og godteri til langt på kveld.

Nå kan det hende at mor i huset muligens hadde drukket litt for mye morgenkaffe i går, men jeg ble i alle fall både nostalgisk og gira, og fant ut at dette måtte være den perfekte dagen å lufte familien på!

 

 

Peter var skeptisk, men han er jo innflytter og vet ingenting om at “Nattby’n” har vært sommerens store happening i Larvik helt siden tidenes morgen. Så jeg insisterte på at dette kom til å bli bra, og fristet som best jeg kunne med gode tilbud i butikkene, mye moro for barna, grilling på gateplan, massevis av folk og ikke minst: sannsynligvis noen flotte konserter!

Jeg fikk gubben på glid, og vi planla å komme oss avgårde etter frokost. Men så måtte han bare få gjort unna litt på “prosjekt riving-av-veranda” først. Så ble det plutselig sovetid for lillesnuppa, derfor ble vi enige om å roe ned og heller spise lunsj og gjøre oss klare sånn at vi kunne dra med en gang formiddagshvilen var over. Men da lillesnuppa våknet måtte jo hun få seg litt mat også, og plutselig skulle den ene på do, og den andre skifte – også begynte det å regne, og da fant den tredje ut at alt verktøyet fra veranda-prosjektet måtte ryddes inn, og vips var klokka plutselig 15.00.

Peter var rimelig gretten da vi etter mye leting endelig fant en ledig parkeringsplass i Larvik. Jeg var fortsatt ved godt mot, selv om jeg innså at det kom til å bli vanskelig å manøvrere en barnevogn da vi nærmet oss bykjernen. Den barnevogna kunne vi forresten like gjerne latt ligge i bilen, for lillesøster ville jo hvertfall ikke sitte i vogna når storebror gikk ved siden av, og storebror hadde funnet en forlatt reklame-badeball som han helst ville hjem og sparke i hagen med en gang.

Så begynte far å mase om at han var sulten, hvilke planer hadde vi egentlig til middag? Så orket ikke lillesøster å gå mer, men hylte som en illsint gris hver gang vi prøvde å sette henne i vogna, og for å unngå alle blikkene byttet vi på å ha henne på armen, alt dette mens vi passet på at fireåringen ikke begynte å sparke badeballen midt i folkemengden.

Så møtte vi en barndomsvenninne av meg, og da ble fireåringen overgira for han hadde ikke sett den jevngamle sønnen hennes på over en måned, og det ble mye bæsj og promp og latter, før vi reddet oss inn i en lekebutikk. Der slo vi ihjel litt tid, før jeg kjente blikket til Peter brenne i panna mi, et blikk som lyste noe sånt som “Hva var det du tenkte på..?” og “Hva var det jeg sa..?”.

Og jeg, som hadde store planer om å spørre om det var greit at jeg snek meg inn i et par av yndlingsbutikkene mine for å se om jeg fant noe fint på tilbud, innså kjapt at det, det kommer aldri til å skje. Men da vi var ferdige i lekebutikken og rundet hjørnet, hørte jeg plutselig et band som var godt i gang med å spille litt høyere oppe i byen.

– “Peter!”, ropte jeg, “Konsert! Dette MÅ vi bare få med oss. Herremin så gøy! Hvem er det i år tro? Åh, endelig skal jeg få vist deg hva Larvik har å by på!“

Jeg begynte å få noen bange anelser mens vi trasket oppover gata, for jeg syns jeg hørte noen kjente strofer runge fra anlegget.. Jeg valgte å ikke kommentere det, men da vi rundet det siste hjørnet levnet det ikke lenger noen tvil om hvem som stod for ettermiddagsunderholdningen:

 

Oh yes it is. Sputnik and his wifey!

 

Men da vi endelig kom fram til konsertområdet takket Sputnik og kona for seg, mens Peter tørket tårer etter å ha fått tidenes latterkrampe på grunn av ansiktsuttrykket mitt da jeg oppdaget hvem som stod på scenen. Ikke et vondt ord om Sputnik altså, men det er ikke akkurat Kygo liksom..

Fireåringen stod og dro meg i buksebenet fordi han bare ville hjem og sparke badeball i hagen, og da en annen venninne ringte meg for å si at de måtte takke for seg og dra hjem fra dette kaotiske maset med sine to små, innså jeg at det var på tide å bite i det sure eplet: Nattby´n var hakket bedre før 😉

Men men.. Shopping ble det jo, da. Var i utgangspunktet på utkikk etter en ny genser, men man skal ikke kimse av et nytt puslespill og en flunkende ny hoppeku heller 😉

 

/ Sputnik – Årets artist i Norge.. I 1990 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Fram til jeg fylte 29 år, var jeg overbevist om at jeg aldri noensinne kom til å bli smelt på tjukka. Ikke fordi jeg hadde prøvd å bli gravid og ikke fikk det til – men fordi det bestandig har vært helt utenkelig for meg at kroppen min bare skulle la seg befrukte for deretter å bare vite hvordan den skulle sette i gang med ruging sånn helt av seg selv.

Jeg har heldigvis hørt at det er en ganske vanlig tanke å ha, og at de fleste jenter ikke klarer å se for seg en graviditet. Og spør du meg er ikke det rart i det hele tatt, for selv om ingen snakker om det, så er jo graviditet et helt sykt opplegg! To celler smelter sammen og allerede da er barnets kjønn, øyefarge, hårfarge og potensielle høyde bestemt? Hvis ikke det er ufattelig, så vet ikke jeg.

Men som kjent viste det seg jo at jeg var ganske fruktbar likevel.. To ganger har kroppen min gjort den formidable jobben det er å bære fram et barn, og nå i ettertid er jeg ikke lenger bare forundret over at kroppen min faktisk klarte å bli gravid likevel. Nå er jeg egentlig enda mer forundret over at vi mødre ikke har en gigantisk stor forening der vi hedrer oss selv for å ha overlevd den bragden det faktisk er å føde! Man sier jo at man glemmer smertene så fort ungen er ute, men altså.. Jeg trenger ikke grave veldig dypt på minnebrikka til hjernen min for å erindre at det var ganske kjipt noen timer da det stod på som verst.

For eksempel tenker jeg hver gang vi kjører over fartsdumpene på vei ut til E-18 (på Håkestadveien ved Verningen hvis du er lokalkjent), på den forferdelige natta for snart to år siden, da vi skjønte at det måtte være fødsel på gang. Peter plystret og sang og lo bak rattet med klampen i bånn, mens jeg hylte at han måtte roe noe inni helvete ned over fartsdumpene – for de gjorde smertene ekstra uutholdelige.

Men..

Da jeg tidligere denne uka snublet over noen bilder fra fødestua som jeg ikke kunne huske å ha sett før.. Så innså jeg noe. Å føde et barn er alt annet enn behagelig.. Men hadde det ikke vært for mine to fødsler, så hadde jeg aldri fått oppleve endorfinene og den fantastiske, utopiske, kolossale, uvirkelige, spektakulære, mirakuløse, majestetiske lettelsen som strømmer gjennom kroppen når man er ferdig.

Og dette bildet sier vel egentlig alt. Og litt til 🙂

 

 

Lystgass. Et norsk flagg. Ei slapp osteskive. Litt eplejuice. En asjett som balanserer. Og en fantastisk takknemlig tobarnsmor. Jeg elsker det <3

 

/ Tips meg hvis det finnes en gigantisk stor forening der vi hedrer oss selv 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Jeg kan egentlig ikke tro min flaks når det kommer til musikksmak hos gubben. Han er liksom alt-etende, og for meg føles det virkelig som et friskt pust siden jeg har to samboerskap bak meg – der det gikk utelukkende i henholdsvis DDE og Guns N’ Roses.

Både Peter og jeg elsker musikk, og begge blir helt salige i blikket hver gang det dukker opp en eller annen gammel låt fra gamledager som begge har minner til. Det er så utrolig fascinerende hvordan sanger har evnen til å bringe et hode mange, mange år tilbake i tid på bare få sekunder!

Spilles for eksempel “Paradisio” med “Bailando” på radioen, er jeg rett tilbake til sommeren 1997, da Janne-Mari og jeg hørte denne sangen på repeat hele sommerferien. Overalt hadde vi med oss to mini-høyttalere som vi koblet til min røddige Sony discman jeg hadde fått til konfirmasjonen. Denne sommeren husker jeg spesielt vi pleide å kjøre en gammel båt med 4,5 hestekrefter ut til en holme i Viksfjord, og her lå vi og solte oss hele dagen mens Bailando gikk i loop – og jeg dagdrømte om min store forelskelse, OP. Herregud for en fantastisk tid, haha!

 

Bailando-sommeren 1997: Trine til venstre, så meg og Janne-Mari – i kliss like badedrakter 😉

 

Peter og jeg elsker å høre på musikk, og vi er sånne folk som har radio i hvert rom. Litt musikk til matlagingen, et par låter mens tøy sorteres på vaskerommet, noen dansetrinn sammen med barna mens gamle hits freser fra høyttalerne i stua. Det er så deilig!

Helt siden gubben og jeg ble kjærester i 2011, har vi delt en felles spilleliste på Spotify. Hver gang vi har hørt en sang vi liker, har vi lagt den til på lista – sånn at begge kan høre på den samme musikken. Den første i hver måned tømmes lista for sanger, sånn at det hele tida kommer til nytt materiale – og sangene som går ut av lista etter fire uker i spilleloopen, legger vi over i en annen liste som vi har kalt “Arkiv” + årstall. Nå er vi altså godt på vei til å fylle opp “Arkiv 2016”.

Det aller beste med dette systemet er de gangene vi setter på en av de første arkiv-listene vi lagde, og det plutselig kommer en sang som minner oss om noe spesielt. Med ett kan vi være tilbake til familiehotellet på Ullevål rett etter at fireåringen ble født, eller den gangen vi hadde barnefri for første gang og satt i bilen på vei til Farris Bad. Det er altså så utrolig koselig!

 

I dette øyeblikket hørte vi Antony and The Johnsons med “Knockin on heavens door”. Et magisk minne <3

 

For at dette spilleliste-systemet skal funke optimalt, er det jo veldig viktig at den/de man deler lista med liker sånn ca samme type musikk. Men deler du musikksmak med kjæresten din eller moren din eller bestevenninnen eller bestekompisen – så anbefaler jeg dere å lage en egen spilleliste med en gang! Det er så trivelig!

Noen tilpasninger må man selvsagt gjøre. Peter er som sagt alt-etende, men rap og metall og skikkelig rock legger han ikke til på lista, men hører på i headset når han sitter og jobber isteden 😉

For musikk er kraftige greier og kan lagre mange gode minner. Og det blir alltid god stemning i huset når vi har lagt ungene og skrur på et av “Arkivene” mens vi lager taco og hører på musikken vi spilte den gangen vi var nyforelskede og urbane Oslofolk. Eller enda før det. Når man la på en holme i Viksfjord og drømte om OP 😉

 

/ Amigos adios adios, essi lesjo loko!

* Følg Konatil på Facebook *

PS! For noen uker siden fikk jeg en mail fra Mona, som var i fyr og flamme over mine dypdykk i de gamle dagbøkene jeg hadde funnet på loftet. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å klaske til med et gjesteinnlegg på hennes blogg, og det viser seg altså at Mona driver en blogg som rett og slett er en ordrett gjengivelse av hennes egne, flaue, pubertale, fantastiske dagboknotater fra 1989 og framover.. Det er bare helt nydelig!

Men siden Mona akkurat nå på bloggen i følge henne selv er “inne i en litt kjedelig periode der jeg er forelska i den samme dude`n i laaaaaang tid“, så har jeg i dag fått æren av å bidra med litt variasjon med to av mine dagboknotater fra 1996. Bidragene mine handler selvfølgelig om OP fortsatt, men det har lurt seg inn en frier som banket på døra og spurte “Tru’ru jeg kan få sjangs på’ræ?” – til min store fortvilelse.. Les hele innlegget her, og kos deg med notatene til Dronninga av Dagbøker på Cara Commentarius 🙂

Jeg får vel bare innrømme det først som sist; jeg er i overkant opptatt av kundeservice. Jeg er ikke av typen som går så langt som å klage på dårlig kundeservice, men jeg legger veldig godt merke til det. De gangene jeg er uheldig og blir ekspedert av en sur ansatt i en klesbutikk for eksempel, blir jeg ofte gående en stund etterpå å tenke på hvor kjipt det må være å ha en sånn type jobb når man åpenbart har en dårlig dag.

Men det positive er, at i motsatt ende legger jeg jo desto mer merke til god kundeservice! En av mine første jobber var som kassadame i en matbutikk, og kanskje er det nettopp derfor jeg i dag setter ekstra pris på et smil og litt vennlig prat når jeg betaler for varene mine eller ringer en eller annen kundeservice for å be om hjelp.

 

 

Jeg kunne kommet med mange eksempler på butikker og bedrifter som er gode på kundeservice. Men tidligere i dag husket jeg plutselig noe som skjedde i fjor, noe som gjorde meg i så godt humør at ting ikke gikk helt etter planen 🙂 For i veldig mange år har jeg vært tro til det samme mobilselskapet. Jeg har vært veldig fornøyd, og det var krise da jeg i fjor oppdaget at nettet deres skulle byttes fra Telenor til Netcom.

For min del hadde det lite å si for dekningen i hverdagen, men på hytta var det verre. Der gikk det plutselig ikke å ringe verken ut eller inn lenger – så jeg fant ut at jeg ble pent nødt til å bytte mobilselskap. Derfor skrev jeg en liten avskjedsmelding til dem på Facebook:

 

 

Jeg syns liksom det var på sin plass med en forklaring, siden jeg hadde vært trofast kunde i veldig mange år. Jeg visste at pågangen var stor på facebook, siden mange kunder var rimelig irriterte på grunn av overgangen til nytt nett. Derfor forventet jeg ikke noe svar. Men neste morgen..

 

 

Og da ble jeg rett og slett så glad at jeg ble værende 😀

 

/ Venter fortsatt på dekning på hytta – men pytt sann 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Sommeren er en tid med store forventninger, store gleder, men også potensielt store skuffelser. Kanskje er det også derfor veldig mange par gjør det slutt rett etter ferien. Man skulle kanskje tro at sommeren er den ultimate tida for romantikken å blomstre opp igjen – men statistikken tyder på det motsatte.. Som jeg skrev i går: det er ikke bare bare å ha ferie.

Men tar man hensyn til et par klassiske fallgruver, er man derimot bedre rustet for å komme seg gjennom ferien med glans. suss, klapp og klem! Så gjør deg klar for Christina og Peters 10 supertips for å unngå skilsmisse i sommer 🙂

 

 

1. Forventninger

Hvilke forventninger har du? Hvilke har din partner? Ønsker dere å reise bort eller bli hjemme, pusse opp eller bruke tida på andre ting? Er man helt uenige, går det kanskje an å møte hverandre på halvveien. Altfor høye forventninger til ferien kan fort ende opp i krangel og problemer, derfor kan det kanskje være greit å ha realistiske forventninger, sånn at man heller blir positivt overrasket enn skuffet.

Vårt stalltips: Prat sammen før ferien og bli enige om hvilke forventninger man har, sånn at ikke hele sommeren ender opp som en stor krangel. Gi og ta – det er viktig at begge blir fornøyde 🙂

 

2. Økonomi

Bli enige om hva pengene skal brukes på i ferien. Og det trenger ikke være reiser som må være den store utgiftsposten heller. Vi hadde for eksempel kjempelyst til å asfaltere gårdsplassen i år, men fant ut at det hastet mer å få revet den råtne verandaen vår og få opp en ny. Derfor blir dette årets prosjekt og årets største utgiftspost i sommer.

Vårt stalltips: Selv om det er sommer, kan det være greit å ikke blakke seg helt – det kommer tross alt en høst om ikke så altfor lenge, og det er bedre å spare litt penger til varme pledd og kakao, enn å måtte låne penger til parterapi.

 

3. Nærhet

Oh yes, det kan faktisk være vanskelig å huske på nærheten når man plutselig går oppå hverandre flere uker i strekk. Derfor har Peter og jeg bestemt at vi må klemme og kysse litt hver dag, selv om vi kanskje ikke føler for det. Tro meg, det er ikke alltid vi føler for det. Men, det er bra for oss, og det er bra for ungene.

Vårt stalltips: Overrask partneren med et smellkyss når han/hun minst venter det, gjerne hvis dere har sovet altfor lite og begge er skrubbsultne og stemningen er litt sånn halvveis. Selv om det ikke kjennes sånn ut, så frigjør kanskje kysset akkurat de endorfinene som skulle til for å redde dagen.

 

 

4. Pusterom

Selv om nærhet er et viktig punkt, så kan det også være overraskende vanskelig! For plutselig går man fra å se hverandre noen timer i døgnet til vanlig, til å gå oppå hverandre 24 timer i døgnet i flere uker i strekk. Man ser kanskje for seg at det skal være noe positivt, men overgangen kan i mange tilfeller bli ganske voldsom.

Vårt stalltips: Legg inn litt pusterom en gang i blant – ellers blir man ganske sikkert kvalt i løpet av ferien. Hva man har behov for er selvfølgelig individuelt, noen trenger kanskje en time i løpet av dagen, mens andre foretrekker et par dager på hytta uten gubben eller kjerringa. Litt egenferie trenger ikke være feil!

 

5. Nok søvn

Selv om det er ferie, er det lurt å prioritere søvnen. Har man små barn i hus, er det greit å huske på at de våkner like tidlig som alltid, om ikke tidligere.. Trøtte foreldre er både sure, utålmodige og uopplagte – i alle fall her i huset 😉

Vårt stalltips: Innfør sovemorgener! Bytt på å få sove lenge om morgenen, det gjør faktisk underverker.

 

6. Kosthold

Det er så innmari lett å kose seg litt ekstra når det er ferie. Jeg har jo selv sittet på flyet hjem etter én uke på all inclusive, med en bukse som var klin umulig å få kneppet igjen. Og jeg kan ikke huske det var sånn at jeg sprudlet av energi heller, etter en uke med fråtsing i alt fra pommes frites til softis med gratis påfyll hver eneste dag.

Vårt stalltips: Man skal selvfølgelig kose seg litt ekstra i ferien, men husk å spise mat som gir overskudd også! Et godt tips er å starte dagen med en god frokost 😉

 

 

7. Alkohol

Selv om det er deilig å unne seg et glass rødvin på hytta eller en iskald øl til grillmaten, er det greit å huske at alkohol også gjør sitt for formen. Ikke bare der og da, men også dagen etter. Kombinert med for lite søvn, kan dette fort bli et irritasjonsmoment i ferien.

Vårt stalltips: Det er lov å kose seg, men husk at det kommer en dag i morgen også 🙂

 

8. Stress

Kos, ferie og ekstra tid med familien kan faktisk være overraskende stressende på forholdet. Det høres rart ut, men det er noe stressende over å både ha ting man ønsker å få gjort, samtidig som kroppen er i feriemodus. Det føles som en todelt personlighet som hele tiden bryter om kapp. På en strand i syden er kanskje ikke dette noe kjempeproblem, men har man hjemme- eller hytteferie, er dette brått mer aktuelt når man plutselig skal hugge ved, dra på stranda, plukke bær, lese bok og lage middag på likt 😉

Vårt stalltips: Planlegg dagen ved frokostbordet! Så får hjernen kontroll over hvordan dagen skal se ut. Og har man flere ting på to-do-lista, kan det kanskje gå an å sette tidsgrenser – sånn at det som for eksempel ikke er fikset før klokka 16.00, får vente til i morgen.

 

9. Ingen rutiner

Når vi først snakker om stress… Det første som ryker i ferien, er ofte rutinene. Plutselig skal man slappe av og kose seg, og det er lett å glemme de faste rutinene man har for f.eks mat, søvn, renhold, aktivitet etc. Frokosten forskyves noen timer, det samme gjelder leggetiden og ingen husker å vaske klær. Etter en stund kan dette utvikle seg til å bli ganske stressende, for det er tross alt ganske ålreit å ha ting på stell. Selv Peter kan være enig i det 😉

Vårt stalltips: Velg noen rutiner dere holder fast ved, selv om det er ferie.

 

10. Samvittighet

Sommer, sol og skyfri himmel er fantastisk fint – dersom man har lyst og mulighet til å nyte det. Men noen dager kan det også virke helt motsatt, for det er noe med fint vær som gir deg utrolig dårlig samvittighet hvis du ikke utnytter det. Man føler at alle andre er ute og bader og finner på så mye rart, og det kan faktisk være en stressfaktor hvis man selv trenger en ryddedag i heimen, må gjøre ærender eller bare føler for å sitte i skyggen og sture. Spesielt med små barn på slep.

Vårt stalltips: Legg bort den dårlige samvittigheten med én gang.

 

Selv om disse tipsene er gode å ha i bakhodet for oss, er det selvsagt ikke sånn at de passer for alle. Peter og jeg er småbarnsforeldre, og derfor har vi innsett noe viktig: Selv om det er sommerferie, betyr ikke det at vi automatisk blir to energibunter med masser av overskudd. Vår erfaring er at “ferie” ikke lenger betyr “lading av batterier” (kanskje snarere tvert imot) – og derfor er det ingen skam å roe ned i ferien! Det trenger faktisk ikke skje noe hele tiden, og det er lov å takke nei til den årlige hytteturen med grandtante Gudrun dersom det virkelig byr dere imot.

Kompisen min Stian pleier å si at hver gang han er med familien sin på hytta, blir det bare KPK, som står for “Kos på kommando”. Jeg elsker det uttrykket! For det er faktisk greit å huske at man skal kose seg, men ikke til enhver pris. Det er lov å trekke for gardinene og bare spille yatzy alene om man vil også 😉

Så kos deg i sommer, husk å få litt alenetid, ikke stress deg i hjel med alt du skal ha gjort eller ikke gjort, og legg bort den dårlige samvittigheten med det samme. Og klin litt ekstra med kjæresten. Det er sommer 🙂

 

 

/ God fredag 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Tidligere denne uka møtte jeg tilfeldigvis en venninne fra barneskolen, og sommerpraten gikk løst foran frysedisken på butikken.

– “Blir det noe ferie i år, da?“, spurte jeg.

– “Oh yes!“, svarte hun, “Vi hadde faktisk vår første feriedag i går! Men det begynte litt sånn halvveis, da..”, humret hun før hun fortsatte:

– “Vi gjorde ingenting i hele går, og jeg syns det var helt herlig! Barna koset seg, og dette er sånn ferien skal være!, tenkte jeg. Men gubben.. Han var ikke helt enig da, kan du si. Han sa han like gjerne kunne vært på jobb noen dager til. Så da måtte vi ta “praten”. Men nå tror jeg vi er enige, og resten av ferien skal bli fin!“

Og dette bekreftet det jeg alltid har tenkt: Det er faktisk ikke bare bare å ha ferie! Forventningene har bygd seg opp i uker, kanskje månedsvis, nedtellingen har pågått siden snøen forsvant og vårkrokusen tittet fram – og plutselig sitter man der midt i tjukkeste fellesferien og innser at det kanskje ikke ble helt som forventet.

 

Bilde fra min Snapstory

 

Et raskt søk på google bekrefter også at sommeren er høysesong for samlivsbrudd, eller rettere sagt: september og oktober ligger skyhøyt på skilsmissestatistikken. Ekspertene mener nemlig at vi foreldre holder sammen i ferien av hensyn til barna, og drøyer med bruddet til høsten isteden.

Og det er mange grunner til at det går skeis i ferien. Her hos oss for eksempel, hadde vi noen små utfordringer allerede før vi fikk barn. Peter ville gjerne prioritere ting som dette i ferien:

 

I fritt fall under VM i Dødsing 2011

 

Mens jeg helst ønsket at ferien skulle inneholde mest mulig av dette:

 

Peter mener dette bildet er som tatt ut av en “Tore på sporet”-episode, og at jeg er kliss lik denne skoselgeren i Tyrkia..?!

 

Etter at vi fikk barn har jo feriene våre endret seg betraktelig, og nå koser vi oss først og fremst med å lage barndomsminner for våre to små. Men selvfølgelig støter vi på forskjellige utfordringer likevel, det mest klassiske eksempelet er nok de gangene det dukker opp en ledig stund. Da ønsker Peter å gjøre ting som dette:

 

 

Mens jeg ønsker å bli kvitt ting som dette:

 

 

Selv om Peter og jeg ikke har rukket å gifte oss enda, så har vi ingen planer om å skille oss til høsten for det. Derfor har vi satt opp en liste med 10 ting det kan være lurt å tenke på i disse ferietider. Det høres kanskje rart ut, men fri og ferie kan faktisk være overraskende belastende på forholdet. Derfor kan det være lurt å være klar over de vanligste fallgruvene og forberede seg på disse, sånn at ikke feriekosen blir til feriestress og skilsmisse i september eller oktober 😉

Den listen skal du selvfølgelig få. I morgen. Må bare skrive den ferdig først 🙂

 

/ Sol og regn og latter og sang 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Jeg tenker jo alltid at alle har sine rutiner som funker, rutiner man ikke ønsker å endre på. Frokosten for eksempel. Det er ikke mange månedene siden jeg blogget om morgenrutinene våre, men hver eneste gang Peter eller jeg legger ut bilder av frokost-tallerkenene våre på Snap, går dere fortsatt bananas med skjermbildefunksjonen, og det strømmer inn med spørsmål!

 

 

Og det syns jeg er supertrivelig! For det må jo bety at det er flere enn oss som har oppdaget at brødskiver med pålegg ikke gjør susen lenger.. Jeg vet ikke om det skyldes alder eller bare en utakknemlig kropp, men etter en natt med litt for lite søvn, må jeg ha næring for å våkne. Og en skikkelig frokost-tallerken gjør jobben hver eneste gang, derfor begynte vi for ett års tid siden å prioritere å lage en heidundranes frokost hver eneste dag.

Og vi har seriøst aldri sett oss tilbake. Det betyr altså så mye for hvordan dagen blir, i form av energi og overskudd fram til lunsj. Det er ingenting fancy, ingen rare ingredienser eller noe sånt, bare friske grønnsaker, frukt, nøtter og et par knekkebrød med godt pålegg. Og ekte smør, selvfølgelig 😉

Mange lurer på hvordan vi har tid til dette hver morgen. Men hvis man sørger for å vaske grønnsakene og frukten før man legger dem i kjøleskapet, så tar det ikke lange tiden å kutte opp det som skal på tallerkenen om morgenen. Vi pleier også å sjonglere ingrediensene, sånn at vi kjøper inn frukt og grønt som er på tilbud fra uke til uke. Det er det faktisk penger å spare på.

Jeg skjønner at kanskje ikke alle har tid eller mulighet til å lage slik frokost hver dag, men jeg sier bare at det funker for oss, og siden det er så mange som spør og lurer, legger jeg ut et lite bilde av frokosten. Kanskje kan det funke for deg også? Slik har tallerkenen min sett ut hver dag den siste uka:

 

 

Gulrøtter, agurk, cherrytomater, paprika, sukkererter, reddiker, eplebiter, bananbiter med peanøttsmør (uten sukker), valnøtter/mandler/rosiner og to knekkebrød med masse ekte smør og diverse pålegg. I kaffekoppen har jeg dessuten én teskje kokosfett – jeg har blitt totalt avhengig!

Så bra tror jeg det er, at jeg kjøpte et glass til besteforeldrene mine i forrige uke. Mormor er av den utålmodige typen, så jeg sa at dette må hun teste hver dag i 3 måneder, ikke 3 dager – sånn som hun pleier når hun prøver nye ting 😉

 

Det gjelder forresten å holde tunga rett i munnen, for den ene skal ha mye paprika, den andre lite..
Den ene liker ikke agurk og skal hvertfall ikke ha tomater.. Osv osv 😉

 

Sommerferien er en perfekt tid å teste ut nye ting – og særlig barn syns det er artig med noe nytt. Her i huset er det hverfall veldig stas med “Litt forskjellig” hver morgen, og jeg husker en gang fireåringen vår hadde sovet over hos besteforeldrene sine. Jeg var spent da jeg snakket med mormor i telefonen dagen etter, for å høre hvordan natta hadde gått. Alle hadde sovet godt, men på morgenen hadde fireåringen innrømmet at frokosten var veldig mye bedre hjemme, haha 🙂

Men nå romler det i magen, så det er på tide å legge seg sånn at det raskere blir frokosttid 😉

 

PS! Siden så mange lurer, legger jeg ved et bilde av peanøttsmøret og kokosfettet. Peanøttsmøret finnes i de fleste matbutikker (pleier å stå i nærheten av syltetøyet) og kokosfettet kjøpes på helsekost (andre varianter kan også bestilles på iherb)

 

 

/ Send meg en snap av frokosten din i morgen tidlig, da! (Umulius82)

* Følg Frokostkona på Facebook *

1. Hull i ørene

Som liten hatet jeg å pynte meg, og dette resulterte i at jeg nektet å ta hull i ørene. Men da jeg var 27 år hadde jeg en kjæreste som syns det var så flottanes med sånne store ringer i ørene.. Så da fikk jeg det gjort, og måtte gå to uker (eller var det lenger?) med noen kjipe førstegangs-øredobber. Jeg liker fortsatt ikke å pynte meg, så jeg regner med de hullene har grodd igjen for lengst.

 

Ikke mye pynt å skimte på denne jenta i 1985 🙂

 

2. Sommerjobb

Jeg fikk min første sommerjobb da jeg var 17 år, som vaskedame på et bo- og aktivitetssenter. Ja, jeg vet det ikke er lov til å si verken barnehagetante eller vaskedame lenger, men jeg syns det var skikkelig trivelig når de gamle kalte meg “vaskedama” 😉 Jeg pleide å skyndte meg å bli ferdig med vaskingen, sånn at jeg kunne sette meg ned og prate med de gamle eller bare trille dem rundt i rullestolen. Fikk meg mange nye gode venner den sommeren <3

3. Poker

I 2008 lærte en kompis meg å spille nettpoker. Jeg spilte stort sett bare “Freerolls” fordi det var gratis å delta, og jeg lærte meg fort at det er veldig mange useriøse spillere med i sånne turneringer. Hvis jeg hadde is i magen og spilte kortene riktig, så var det mulig å komme ganske langt. En gang kom jeg på 2. plass i en turnering med 10.000 spillere – og jeg fatter til dags dato ikke hvordan jeg fikk det til.. Turneringen var ferdig halv fire om morgenen, og etter å ha spilt i nesten åtte timer, vant jeg til slutt 2500 kroner. Haha 🙂 (Kommer helt sikkert ikke til å ta opp denne hobbyen igjen)

4. Matematikk

Yndlingsfaget mitt på skolen var matte. Jeg er ikke god i hoderegning eller noe sånt, men jeg syns det er ålreit med formler og fasit og hele den greia der. Hvis du skal finne svaret må du gjøre sånn og sånn, og sånn – da er du ferdig. Befriende og hjernetrim på samme tid. Problemet er jo såklart at jeg har glemt alle formlene, så jeg hadde nok gjort det ganske dårlig på en matteprøve i dag.

5. Bubblenose

Jeg fikk en drink oppkalt etter meg på et utested i Larvik for ti år siden. Drinken het “Bubblenose” – oppkalt etter kallenavnet mitt på Nettby (noen som husker Nettby..?) Skjønner ikke helt hvorfor det skjedde, for jeg var ikke spesielt mye på byen akkurat.. Mener å huske at han ene bartenderen også var på Nettby, og at han likte navnet Bubblenose 🙂

 

 

6. Piano

Jeg har alltid drømt om å bli skikkelig god til å spille piano. Vi fikk omsider piano da jeg gikk på ungdomsskolen, så da begynte jeg å ta timer. Spilte i to år, men sluttet da det ble for mye å gjøre på skolen. Og fordi pianolæreren min insisterte på at jeg skulle være med på sånne minikonserter sammen med alle de andre elevene hennes – for å vise foreldre og venner hvor flinke vi var. Jeg var 14 år, resten var 8. Fjortisen nektet, for å si det sånn.

7. Kirkegården

Jeg liker meg på kirkegården, og legger ofte hundelufteturen innom der for å sette livet i perspektiv. Noen ganger blir jeg trist, andre ganger blir jeg glad. Det er greit å få inn i hodet at det er her og nå man lever, og jeg føler det hjelper meg å se forbi alle utfordringer og kjipe (ubetydelige) ting.

8. Operert

Keisersnittet i 2012 var min første (og forhåpentligvis siste) operasjon. Jeg har helt panikk av tanken på å få narkose, så jeg var veldig takknemlig da jeg slapp unna med spinalbedøvelse (som er det sjukeste jeg har opplevd så langt i livet. Ikke hver dag man føler bena er på vei ut av vinduet)

 

Ett stykk spinal, takk!

 

9. Tyggis

Hver gang jeg føler meg sur, sinna og irritert, sjekker jeg alltid om jeg har en tyggis i munnen. For når jeg ubevisst tygger på en tyggis som begynner å bli gammel, hard og smakløs – så daler humøret betraktelig. Dette er visst et fenomen, jeg lærte det av bestemora til eksen min!

10. Mynter

Helt siden jeg var liten har jeg hatet lukten av mynter. Du vet, den ekle stanken man får på fingerne etter man har hatt mynter i hånda. Det verste jeg vet er klissete barnehender som har holdt så lenge på myntene at de er varmet opp.. Da jeg var barn, og noen i familien skulle stikke til meg litt penger til lørdagsgodteri, måtte jeg først finne ut om det var lapper eller mynter. Hvis det var en femtilapp, tok jeg i mot med hånda. Hvis det var mynter, spurte jeg om de kunne putte de rett ned i bukselomma mi, hahahaha 😀 Huff..

 

/ Husk å følge innspurten på Peters dagbok-maraton, i kveld tror jeg han runder av med høytlesning! Jeg håper jeg treffer Grete en vakker dag, da skal jeg definitivt spørre om hun vil ta en kaffe. Jeg skulle så gjerne hørt hennes versjon av alt dette klinemaset 😉

* Følg Konatil på Facebook *