Mønsterdritt og strikkenoia

Der jeg har beslutningsvegring når det kommer til oppussing, har jeg et utrolig pågangsmot når det gjelder håndarbeid. Aner ikke hvorfor det er sånn, men jeg kaster meg ut i nye oppskrifter uten skrupler.

De siste årene har jeg jo strikket litt, og jeg har forstått at det anbefales å lese gjennom oppskriften før man starter. Litt som når man skal lage mat. Les oppskriften først, så kan man starte.

Det har jeg aldri gjort. Jeg begynner på første linje i oppskriften, også tar jeg det derfra. Resultatet blir selvfølgelig at jeg på et eller annet tidspunkt står helt fast og ikke kommer videre. Så kjører jeg til Mormor for nødhjelp 😂❤️

I vinter snublet jeg over en genser på Instagram som så innmari fin ut, det var mønsterstrikk over hele linja – men jeg tenkte at det fikk bare stå til. Jeg ville strikke en genser til sønnen min, og fikk ham til å plukke ut garn-farger.

Så brukte jeg huet, og bestemte meg for å strikke den et par nummer for stor. Jeg er jo tross alt datter av en mor som fortsatt ikke er ferdig med en ullbukse hun startet å strikke på til meg da jeg gikk i barnehagen.

Så en genser i størrelse 10 år burde være greit, da har jeg et par års slingringsmonn. Så satte jeg i gang.

Som sagt har jeg lite erfaring med mønster, det eneste jeg vet er at man må passe på å ikke stramme tråden underveis, for å unngå at strikketøyet blir bølgete.

Vel.. Strikketøyet mitt har blitt bølgete.

Så, hva gjør jeg med dette?
Vil det bli bra når jeg får dampet det?
Er jeg en tråd-strammer selv om jeg har prøvd alt jeg kan å slække på tråden underveis?

Må jeg rekke det opp igjen?
Vil genseren noen gang bli ferdig?
Vil den få samme skjebne som mutterns ullbukse fra 1987?
Vil det bli en genser gitt som gave til et fremtidig barnebarn på hans eller hennes 10 års dag?

Dette er strikke-spenning på toppnivå 😂

/ Tips tas i mot med takk!

Fantastiske Sommerles!

I fjor sommer skjedde det noe. Vi var på hytta med Peters familie, da nevøer og niese ivrige begynte å snakke om noe som het “Sommerles”.

Peter og jeg hadde hørt dette bli nevnt av vår sønns lærer da sommerferien begynte, men vi hadde åpenbart misforstått konseptet. Det vi trodde kun var et begrep for å minne oss på å opprettholde den ferske leseferdigheten i sommerferien, viste seg å være SÅ mye mer!

Sommerles må jo være årets viktigste sommerhobby for skolebarn ❤️

 

For noen år siden, leste jeg en nedslående sak om at rekrutteringen blant landets yngste lesehester var katastrofal. En og annen bok leses riktignok på sengekanten, men den generelle lesegleden er på retrett landet over.

Besøkstallene hos alle landets biblioteker har i mange år vært i fritt fall, og det er selvsagt fryktelig synd! Biblioteket er bøker, og bøker er kunnskap, og kunnskap er makt.

Men takket være noen smarte hoder som slo seg sammen (ryktene skal ha det til at ideen oppstod blant bibliotek-ansatte for noen år siden) – tror jeg faktisk bøkenes fremtid kan være reddet!

Alt takket være kampanjen “Sommerles” 👏🏼

Dette er altså en lese-konkurranse for alle landets barneskole-elever, som motiverer, inspirerer og premierer lesing. Og best av alt, det funker!

 

Barna lager en gratis lese-profil på nettet, og så er det bare å lese i vei. Dette gjelder ikke bare for vanlige bøker, men også e-bøker og lydbøker. Hver side som leses gir poeng, og det gis mer poeng om man leser selv eller samleser med forelder/voksen. Deltakerne kan vinne både digitale troféer og små premier som hentes på biblioteket.

I fjor var det hurra-meg-rundt hver gang vår lille lesehest kom til et nytt nivå som ga premie, og vi måtte tøffe avsted til biblioteket for å hente premien. Og som et resultat av det, leste vi flere bøker og besøkte biblioteket mer i sommerferien – enn vi gjorde resten av året til sammen. Tenk det!

I år er minsten også i gang! 😍

 

Det er viktig å huske på hvor sårbare barn er, og at sommerferien er lang. Dersom ikke leseferdighetene opprettholdes i ferien, vil lesekompetansen svekkes betraktelig i løpet av de åtte ukene ferien varer. Spesielt sårbart er det for smårollingene som nettopp har knekt lesekoden, eller som er i ferd med å gjøre det.

Vår sønn har (dessverre 🙈) arvet sin fars konkurranseinstinkt, så da fettere og kusine fortalte hvilket “level” de hadde kommet til, kastet den blivende 2. klassingen seg umiddelbart over Sommerles og en haug med bøker.

Og jeg kan med hånda på hjertet si at dette konseptet ikke bare reddet leseferdighetene hans, han ble i løpet av ferien også ekstremt mye bedre på å lese. Endelig kom konkurranseinstinktet til sin rett, bokside etter bokside ble trålet den sommeren – og lesegleden blomstret hver eneste dag. Helt genialt!

Så hatten av, trampeklapp og bølgen for Sommerles – en lesekampanje som får barna til å stimle til biblioteket som en iskiosk i juli.

Og det er søren ikke verst 😉👏🏼

/ Sjekk ut Sommerles her – for blivende 1. klassinger til avsluttende 7. klassinger ☀️

Yoghurt-is på 1-2-3!

Den store is-sesongen er på vei, og da kan det være kjekt å ha noen triks i ermet! Denne lille life hack’en er jo velkjent blant de fleste småbarnsforeldre – men kanskje er det en og annen som fortsatt ikke har prøvd det? 😉

Man trenger jo absolutt ikke ha barn i hus heller, for denne “isen” smaker godt for store også!

Og enklere blir det faktisk ikke – du trenger to ting! Valgfri yoghurt i beger, og ispinner:

Så lager du et lite snitt med en skarp kniv i plastlokket:

.. Før du putter ispinnene nedi:

… Og inn i fryseren:

.. Og voila! Etter noen timer er det yoghurt-is!

 

Dette har vært en favoritt her i huset siden barna var små, og er en genial måte å dekke is-behovet på. Alle typer yoghurt kan selvsagt brukes, slik at smaken varieres 😍

/ 1-2-3 Enjoy! 🍨

Prøv også denne nydelige oppskriften: Mango-is med kokos og lime ⭐️

Stein for stein

Det er jo ikke til å stikke under en stol at hverken Peter eller jeg er særlig handy av natur. Men man kommer langt med prøving og feiling, og særlig i hagen er det mye som skal til før noe går galt 😆

 

I år er planen enkelt og greit å få orden i hagen, for det er nok av planter og blomsterbed å holde liv i. Og jeg bare elsker å lære noe nytt hver dag!

I fjor var det for eksempel tre store områder i det ene blomsterbedet jeg trodde var fullt av ugress, som viste seg å være noen nydelige rosa blomster som ikke blomstret før i august (det var bare flaks at jeg aldri røsket opp det jeg trodde var grønt ugress) 🌸

Vi har noen fine blomsterbed med stauder og flerårige planter som kommer igjen år etter år, men de har manglet en skikkelig avgrensing. Så det er mitt lille prosjekt for sommeren: Jeg skal lage en steinkant – og jeg har bestemt meg for å gjøre det på den skikkelige tungvinte måten..

 

Noe av samlingen til nå..

 

Jeg har en kompis som er bonde, han har sagt jeg kan komme og hente steiner på gården hans, men det er jo juks! Derfor har jeg de siste ukene hatt med sekk når jeg har gått tur, i tilfelle jeg skulle ramle over en stein-skatt på min vei som kunne bli med meg hjem.

Skikkelig tungvint, skikkelig stein for stein – men det er litt sjarm over det og! I samlingen til nå har jeg liten haug som jeg fant på gården til farmor og farfar, og noen fant jeg på hytta (kan jo være lurt å snakke med grunneier når man tar med seg flere), og noen få fra turer i skogen. (Steinsamling på hobbybasis er heldigvis betegnet som “uskyldig nyttesrett” 🙌🏽)

Denne for eksempel, fin stein fra den gamle hagen til farmor:

 

Vakker, sant? Så ja, det kommer til å ta litt tid å bli ferdig, men det kommer til gjengjeld til å bli tidenes personlige stein-kant til slutt. Laget på den skikkelige måten 😅

/ 🌺🌱🌷

Årets sommer-is? 😍

Se det for deg. Der satt vi, store og små på hytta, den ene svettere i luggen enn den andre. Tidenes pinse-vær hadde forbarmet seg over oss, med varme temperaturer og strålende sol så langt øyet kunne se.

Vi satt tilfredse under parasollen og hørte på det yrende fuglelivet i tretoppene. Humler som summet, svaler som fløy høyt – og den bedagelige lyden av radio-musikk i det fjerne.

Plutselig og helt uventet, hørte vi en velkjent lyd.

Pling-pling! Pling-pling!

Huh? Var det en drøm? Hadde vi sovnet? Var det ikke.. Isbilen? Det kunne da virkelig ikke være isbilen vi hørte i det fjerne..? For en is nå, det ville rett og slett vært for magisk til å tro!

Men da det plinget igjen, fikk vi fart på oss – for halleluja, det var ingen drøm! Og selvfølgelig skulle vi kjøpe is!

Lite visste jeg, at jeg straks skulle smake det som må være årets desidert beste sommer-is 😍

 

Asså.. O M G! Noen har pimpet opp den gode, gamle båt-isen! 👏🏼

Der den klassiske båt-isen er like stødig og et hint kjedelig som alltid, er “Piratbåt” en partybåt av spennende smaker.

Kombinasjonen av sitron-is og lakris er genial, og fikk det til å gå både trampeklapp og bølgen i solveggen. Dette var magisk!

 

Så der har du sommerens anbefaling dersom du er like glad i lakris og sitron som meg. Soleklart terningkast 6! ⭐️

(Dette er på ingen måte sponset, bare min personlige mening – og gode is-tips er til for å deles).

/ Hiv O hoi! 🍦🎉

Rødvin for store og små

Jeg tipper eldstemann var 3 år, en sommerdag jeg hentet i barnehagen og en av de ansatte humret litt før hun tok meg til side.

”Jeg må bare spørre..”, begynte hun, ”I dag har han snakket om at han var på hytta i helgen, og da jeg spurte om han hadde gjort noe gøy, svarte han at han hadde fisket krabber og drukket rødvin med mormor”

Jeg husker jeg knakk sammen av latter før jeg tenkte: H e r r e g u d, det der hørtes jo absolutt ikke bra ut!

Litt småflau måtte jeg forklare hele historien, om at vi hadde vært på hytta den helgen, og at sønnen min hadde insistert på å drikke saft av glassene som stod øverst i skapet, siden de var så fine.

Og en smigret mormor klarte jo ikke si nei hun, men klinte heller til med å lage en helt spesiell ”rødvin” til barn, laget av solbærsirup og mineralvann.

 

Og da ble det jo ”jø-vin” da – iskald solbærsaft i rødvinsglass. Kanskje ikke innafor, men vi hadde jo ikke akkurat regnet med at det skulle rapporteres videre mandag morgen i barnehagen 😅

De fine glassene har bestått, og 5 år etter blir det fortsatt ikke skikkelig hyttestemning før rødvinsglassene er fylt til randen med iskald solbærsaft. Rødvin med mormor – da er det sommer 😊

 

/ Hyttesesongen er herved åpnet! 😄☀️

Tøft å være kvinnekropp

Til bursdagen min for et par uker siden fikk jeg en sånn smartklokke (som jeg mistenker først og fremst er ment til trening 😅), som jeg har blitt utrolig glad i på kort tid.

Klokka teller skritt, minner meg på å ta en strekk eller to i løpet av dagen – og registrerer alt fra søvn til stress.

Når poden ikke kommer hjem til avtalt tid 😬

 

I appen man laster ned på mobilen er det flere tilleggsfunksjoner – og en av dem tenkte jeg å vie litt oppmerksomhet i dag. For hold deg fast – i dag er det faktisk den internasjonale mensdagen!

Mensen er jo noe vi kvinner må leve med hver måned i ganske mange år, og for egen del har det ikke vært bare bare. Og etter at jeg fikk barn har i grunnen hele syklusen forverret seg. Men det var ikke før jeg tok en titt i appen til min nye smartklokke, at det gikk opp for meg hva vi fruktbare kvinner faktisk har å stri med.

For her finnes nemlig en liste med symptomer man kan fylle ut i hele perioden, for å få litt oversikt over syklusen. Og herreminhatt for ei liste!

Se på dette:

 

Hallo?! Er det rart vi kvinner har det litt ekstra tøft hver måned – og at mensen gir oss utfordringer på lasset vi helst skulle vært foruten?

Med så mye hormonelt på gang, er det jammen ikke rart det svinger litt. Det er jammen ikke rart PMS’en smeller litt fra seg fra tid til annen heller, si!

Så selv om mensen stort sett er en sunn og naturlig ting for oss jenter – hurra for mensdagen og alt det – er det faktisk på sin plass å klappe oss selv på skuldra på en dag som dette også. Det er nok av hormonelle symptomer å ta av, og alle er dessverre like naturlige å oppleve fra måned til måned.

Så neste gang du føler deg litt skit eller har dårlig samvittighet for et PMS-utbrudd, syns jeg du skal ta en titt på listen over, og tenke at det jaggu ikke er rart at det røyner litt på i blant ❤️

/ Ta gjerne printscreen og bruk neste gang det trengs ツ

Avskjeden som venter

Jeg husker jeg møtte deg på trilletur den våren, du med barnevogn og jeg med hund. Jeg tittet ned på det søte babyfjeset som lå og sov i vogna, mens jeg lyttet til alt du fortalte. Jeg spurte nok om alt, svangerskapet, fødselen og tiden etterpå.

Jeg var nysgjerrig, jeg hadde nemlig min egen lille hemmelighet, en liten spire som lå i min egen mage. Bare et par måneder på vei, og hadde enda ikke fortalt det til verden.

Men jeg husker jeg hadde så lyst til å si til deg at jeg hadde tatt over stafettpinnen. Nå var det min tur til å bære fram et barn, min tur til å føde, min tur til å trille tur og vise fram et lite nurk som sov søtt.

Jeg husker du fortalte at dere hadde planer om å bli boende i seks år, fram til den sommeren den lille tassen (som nå sov søtt i vogna) skulle begynne på skolen. Da skulle dere flytte tilbake til nord, der hjertene deres hørte hjemme.

Jeg tenkte ikke da på at barna våre kom til å bli født det samme året og dermed bli samme årsmodell, og at de kom til å begynne i samme barnehage.

Jeg visste jo ikke da, at de to skulle komme til å knytte et helt spesielt bånd.

De to.

Jeg kan ikke fatte hvordan årene har kunnet gå så fort – samtidig virker det som en evighet siden vi møttes på trilletur den gangen. Men nå er vi her, da. Seks år senere, sommeren der småttisene våre skal begynne på skolen.

Og nå ser jeg på de to små, på hvor store de har blitt, og på det sjarmerende og unike båndet de har fått – med en omsorg for hverandre jeg aldri før har sett.

Den uunngåelige sommeren venter, der flyttelass skal kjøres, hus skal selges og avstanden bli enorm. Og det kommer til å bli veldig, veldig trist. Et av livets store utfordringer som må takles.

Heldigvis finnes det fortsatt frimerker, og jeg tenker det skal bli trivelig å gi livstegn til noen i posten igjen. Med foreldre som kommer til å gjøre det de kan for å holde kontakten, skal det bli spennende å se hvordan vennskapet og fremtiden fortoner seg.

For hjertene deres hører hjemme i nord, og nå skal de hjem 💔

/ Og vi gleder oss allerede til å komme på besøk ☀️🗻

Verdens viktigste sommerjobb!

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det… Bienes dag? JA, det er det! 😍

Egentlig har jeg et ganske ambivalent forhold til insekter, jeg er jo ikke sånn superfan når det summer og suser rundt ørene mine – men samtidig vet jeg jo at dersom insektene forsvinner, forsvinner vi..

Jeg har skrevet om humler og bier flere ganger før, og elsker selvsagt at biene har fått sin helt egen dag! Dette bestemte FN for tre år siden, av den kjipe grunn at 35% av alle pollinatorer i naturen nå er utrydningstruet.

Og bier er verdensmestere i pollinering! I Norge er 1/3 av biene truet, og derfor har jeg i dag startet familien Klonks lille bie-prosjekt for å bidra det vi kan – og nå håper jeg å inspirere litt sånn at flere kanskje har lyst til å gjøre det samme 😉🙏🏼

 

For oss som er så heldige å ha hage, er det jo i grunnen ganske lett: Vi kan la løvetann-blomstene gro (det er bienes viktigste plante i mai) – og vi kan plante vekster som biene elsker.

I dag har jeg kjøpt lavendel og spir (og et par andre jeg ikke husker navnet på 😅) – og planen er å plante i morgen. Disse staudene fant jeg som “bievennlige” på nettsidene til Plantasjen – applaus til dem som har laget et eget søk for bievennlige blomster!

(Skjermbilde: Plantasjen)

 

Jeg drømmer dessuten om et eget lite kaos-hjørne med masse forskjellige planter, der biene kan gå bananas. Mener jeg har sett det finnes sånne pakker med frø-miks som man kan så for å lage skikkelig bie-heaven. Håper bare ikke det er for sent å så nå..?

Insektshotellene som fikk “gjester” i høst, har vi også satt ut etter en vinter i uteboden – satser på at det blir liv i eggene som ble lagt i fjor. Det var veldig moro å følge med etterhvert som rommene ble booket, det blir definitivt åpning av nytt hotell høsten 2020 ☀️

 

Så la oss rope hipp hurra for biene i dag – og minne hverandre på hvor viktig det er at vi alle gjør det vi kan for å hjelpe de små krabatene. De har verdens viktigste sommerjobb! 🐝

/ Bzz bzz 😅

Gleden er å pendle til jobb

Det har jo vært en tid i hjemmekontorets navn de siste to månedene, og på radioen i dag hørte jeg noe jeg syns var litt koselig. Det viser seg nemlig at folk har taklet hjemmekontor veldig bra – men at det er én spesiell ting mange savner: Reiseveien til jobb!

Og det må jeg innrømme var litt overraskende, for jeg ville jo trodd kollegaer, samhold og arbeidsfellesskap, selve kontoret, kaffemaskinen, lunsjen eller små-skravlingen var ting man ville savnet mest.

Men så viser det seg altså at denne lille turen man får for seg selv til og fra jobb, byr på et uventet savn ❤️

Photo by Brandon Hoogenboom on Unsplash

De siste årene har jeg jo hatt hjemmekontor på permanent basis, og selv om jeg liker å kjøre bil – syns jeg dette med å komme seg fra A til B er fryktelig kjedelig, spesielt hvis det er kø.

Og kanskje ikke så overraskende viser denne lille forskningsrapporten (som er utført i Nederland) at det er bilistene som savner pendlerveien minst. De som savner reiseveien mest, er de som til vanlig sykler, går eller tar kollektivtransport.

Og dette er jo superinteressant! Hva er det som utgjør savnet? Er det den friske lufta i fleisen? Eller det at blodpumpa settes i gang før arbeidsdagen starter? Er det synet av landlig natur eller bylandskap? Eller er det følelsen av å bruke kroppen fra hjem til jobb?

Denne undersøkelsen er altså gjort i Amsterdam, og nå ønsker norske forskere å finne ut det samme om oss nordmenn: Hva betyr reisen til og fra jobb for oss? Påvirker jobbreisen humøret og hvordan vi gjør det på jobben? (Edit: Undersøkelsen utføres av Transportøkonomisk Institutt og her kan du delta! ←)

Så tenk litt på det neste gang du sitter på bussen eller sykkelsetet på vei til jobb: Dette er bevisst eller ubevisst en av de beste tingene ved din arbeidsdag. Det vil sannsynligvis påvirke både humøret for resten av dagen – og hvordan du får utført jobben du skal gjøre.

Og vips så føles kanskje ikke bussturen så kjedelig likevel ッ

/ 🚶🏼🚴🏼🏇🏼🚣🏽🚗☀️