Der jeg har beslutningsvegring når det kommer til oppussing, har jeg et utrolig pågangsmot når det gjelder håndarbeid. Aner ikke hvorfor det er sånn, men jeg kaster meg ut i nye oppskrifter uten skrupler.
De siste årene har jeg jo strikket litt, og jeg har forstått at det anbefales å lese gjennom oppskriften før man starter. Litt som når man skal lage mat. Les oppskriften først, så kan man starte.
Det har jeg aldri gjort. Jeg begynner på første linje i oppskriften, også tar jeg det derfra. Resultatet blir selvfølgelig at jeg på et eller annet tidspunkt står helt fast og ikke kommer videre. Så kjører jeg til Mormor for nødhjelp 😂❤️
I vinter snublet jeg over en genser på Instagram som så innmari fin ut, det var mønsterstrikk over hele linja – men jeg tenkte at det fikk bare stå til. Jeg ville strikke en genser til sønnen min, og fikk ham til å plukke ut garn-farger.
Så brukte jeg huet, og bestemte meg for å strikke den et par nummer for stor. Jeg er jo tross alt datter av en mor som fortsatt ikke er ferdig med en ullbukse hun startet å strikke på til meg da jeg gikk i barnehagen.
Så en genser i størrelse 10 år burde være greit, da har jeg et par års slingringsmonn. Så satte jeg i gang.
Som sagt har jeg lite erfaring med mønster, det eneste jeg vet er at man må passe på å ikke stramme tråden underveis, for å unngå at strikketøyet blir bølgete.
Vel.. Strikketøyet mitt har blitt bølgete.
Så, hva gjør jeg med dette?
Vil det bli bra når jeg får dampet det?
Er jeg en tråd-strammer selv om jeg har prøvd alt jeg kan å slække på tråden underveis?
Må jeg rekke det opp igjen?
Vil genseren noen gang bli ferdig?
Vil den få samme skjebne som mutterns ullbukse fra 1987?
Vil det bli en genser gitt som gave til et fremtidig barnebarn på hans eller hennes 10 års dag?
Dette er strikke-spenning på toppnivå 😂
/ Tips tas i mot med takk! シ