Sånn, da var det slutt på solfylte oppdateringer fra Spanias breddegrader – og tilbake til hutrende tastaturfingre oppe i nord! Peter og jeg sliter begge med leirskolefølelse akkurat nå, du vet den litt utilpasse følelsen av å ikke ha landet helt enda. Når hodet fortsatt er på tur, og man lengter tilbake og savner dem man har vært sammen med.
“Familiebilde” (Fotograf: Plutten, 4år)
Men jeg vet jo at det pleier å gå seg til – og vi har jo hatt en skikkelig fin ferie! Dessuten kom vi oss helskinnet hjem 🙂
Flyturen i går gikk over all forventning, såpass bra at Peter og jeg måtte klype oss i armen flere ganger underveis. Vi hadde riktignok forberedt oss ganske godt, og jeg vet gubben sikkert kommer til å skrive et innlegg på bloggen sin i kveld med våre beste tips for en behagelig flyreise med barn.. Men helt ærlig? I går tror jeg rett og slett det meste bare klaffet, og at vi hadde en god dose flaks, haha.. Så jeg gleder meg til å lese den lista hans 😉
Men selv om barna våre oppførte seg eksemplarisk, måtte jo flyet 30.000 fot over bakken:
Og mors hvilepuls bare..
Tre timer og femti minutter føltes utrolig nok kortere hjemover enn nedover, og på flyplassen i Norge stod Mamma og ventet på oss. De to små hadde gledet seg så til å se igjen Mormor, at de begynte å kikke etter henne fra lufta – en time før landing.. Og nå stod hun altså der, med jakker til ungene fordi det var så kaldt, med kveldsmat i matboksen og saft på drikkeflasker fordi vi hadde passert leggetid. En sånn mamma som tenker på alt, og som atpåtil spurte om hun kunne sitte i midten mellom barna i baksetet på vei hjem, selv om det er så trangt der at jeg tviler på om hun fikk puste i det hele tatt <3
Etter åtte timer på reisefot var det helt fantastisk da hodet endelig traff puta i går kveld, men det var ikke fullt så digg å våkne opp i dag morges til kofferter som måtte tømmes. Det er nemlig noe av det aller verste jeg vet!
Det tok sin tid, men nå er kofferten min endelig tom. Skittentøyet ligger i skittentøyskurven, det rene tøyet (takk for vask, Svigermor!) er på plass i skapet og alle småting er tilbake i skuffer og skap. Gubben har selvfølgelig ikke begynt å pakke ut av sin koffert enda, men det er jo akkurat sånn det pleier å være. Gi det et par dager, så legger vi ikke merke til kofferten lenger heller, bare tråkker over den som om den var et naturlig hinder i huset..
Neste år får vi vurdere svigerfars oppriktige forslag om kun å ha med håndbagasje, haha.. Ikke helt min stil, men tenk så sjukt deilig når man skal pakke ut, da 😉
/ Litt jetlag enda, godt det er freda’n i morra! 🙂