En perfekt liten såkasse

For noen uker siden fikk 2.klassingen i oppgave å ha med seg en melkekartong på skolen, som skulle brukes til å så solsikke-frø i. Og den lille kartongen syns jeg ble så fin at jeg må sende en takk til lærerne hans for tipset!

Nå er det vel egentlig tida for å så ting direkte i jorda utendørs, men det kan jo være kjekt å lage noen av disse de neste gangene du tømmer en kartong eller to som vanligvis blir kastet.

Og slik gjør du det!

1. Vask og skyll kartongen godt, før den klippes/skjæres av ganske høyt oppe (trenger ikke ta fullt så høyt som jeg har gjort her)

 

2. Riv av det ytterste laget med papir på alle kanter

 

3. Klipp 1 – 2 centimeter nedover øverst i alle fire hjørnene, slik at det blir mulig å brette kanten utover og danne en fin kant rundt hele. Brett gjerne dobbelt slik at de 1 – 2 centimeterne som er klippet ikke syns.

 

Voilá! Fin, sant?

 

Disse er kjekke og nøytrale å ha i vinduskarmen – ikke tar de stor plass heller. Nå har jeg begynt å lage disse hver gang jeg skal kaste en kartong, så har jeg et lite lager klart når jeg føler for å spire litt på kjøkkenbenken 😊

/ Takk for tipset, lærerne ☀️

Den blytunge sekken

“Jeg skal bare hente sekken min, Mamma!”

Den blide jenta svinset avsted, og en av de ansatte i barnehagen smilte bredt før hun fortalte at de hadde hatt en super barnehagedag med tur til stranda, krabbefiske og velfortjent is på hjemveien.

“Her mamma”, sa datteren min som var tilbake, “Kan du bære sekken min? Den er litt… Tung i dag..”

Jeg løftet på den lille rosa sekken, og stusset på vekten. Badetøy, håndkle, solkrem, klesskift og vannflaske – hvorfor var det så vanvittig tungt?

“Oi”, utbrøt jeg, “Hva i all verden har du i denne sekken?”

Den lille jenta smilte lurt, men sa ingenting.

Vi kjørte hjem, kom oss i hus, og sekken ble åpnet på kjøkkengulvet.

“Værsågod, mamma! Denne fant jeg på stranda i dag!”

Jeg kjente jeg ble blank i øynene da jeg oppdaget hva hun holdt i hendene, for jeg forstod med en gang hva hun hadde tenkt.

– “Er den ikke fin?”, fortsatte den lyse stemmen fornøyd, “Til blomsterbedet ditt, mamma!”

Der stod hun altså, med en stor og tung stein. Hun vet at jeg samler på steiner for å lage steinkant i blomsterbedet, og denne steinen som hun fant på stranden måtte jo være helt perfekt. Vipps så lå den i sekken.

Den må ha vært tung å bære hele den lange veien hjem til barnehagen, men hun sa ingenting om det. Bare strålte som en sol da mamma fikk se.

I går fikk den plass langs steinrekka i blomsterbedet. Ikke bare hadde den helt perfekt form og størrelse, men den kommer også med en søt historie jeg aldri vil glemme 😊

/ Hverdagskjærlighet 🌷☀️

Barnehagenes korona-suksess!

Vi er veldig glad i barnehagen vår. De ansatte er ikke bare fantastiske med barna, de er utrolig flinke på kommunikasjon med oss foreldre uansett hva det måtte være. Spesielt de siste ukene der korona har endret barnehagens struktur og rutiner, har de vært flinke til å holde oss oppdatert.

Det som rett etter gjenåpningen kunne virke som store utfordringer med økt hygienefokus, avgrensede områder og mindre grupper – gikk smidig for seg og ble raskt til den nye hverdagen.

Det tok ikke lang tid før vi oppfattet de ansatte som ekstra fornøyde fordi alle har vært på jobb til samme tid, og at det har vært utrolig fint for både barn og voksne å ha faste arbeidstider å forholde seg til.

Barna har trivdes svært godt i mindre grupper, og for første gang i historien har det vært nærmest snørr-frie uker. Det sistnevnte er vel omtrent historisk i barnehagesammenheng 😂

Og i dag leste jeg en kronikk som bekreftet det jeg har mistenkt de siste ukene. Det er pedagogisk leder Kine Voilås Nodland som har skrevet innlegget, med tittelen: “Tilbake til normalen? Nei takk!

Hun skriver: “Nå som vi er på vei tilbake til normalen, med ordinære åpningstider og personalet spredd utover i vakter, synes jeg at vi skal sette på bremsene og takke fint nei til å gå tilbake til slik det var før.”

Og dette er virkelig verdt å notere seg. Kine påpeker flere ting som har fungert mye bedre enn før: Barna stortrives i mindre grupper – det har gitt ro, færre konflikter og mer inkludering. De ansatte har kunnet følge opp barna på en helt annen måte fordi de har vært så få.

Den forkortede kjernetiden har som nevnt gjort at alle vakter har startet og sluttet samtidig. Godt for barna, og godt for de ansatte.

Det at barna har hatt med egne matpakker, har frigitt viktig tid som før gikk bort til kjøkkenoppgaver. Det har dessuten utviklet barnas robusthet, ved at de får erfaring med at matpakker er ulike og at innholdet kan være urettferdig 😉

De ansatte har hatt tid til å se og jobbe med de barna som trenger noe ekstra – og som Kine skriver: “Hva om nok folk på jobb kunne ført til færre kostbare spesialpedagogiske vedtak om det hadde blitt bevilget penger fra regjeringen slik at man kunne drive barnehager etter kohort-prinsippet?”

I bunn og grunn handler dette om at vi nå har fått se hva som skjer når det er nok folk på jobb, og de ansatte har fått muligheten til å bruke tiden på det de er ansatt til å gjøre.

Kvaliteten i barnehagen har økt, det har gitt fornøyde og tilfredse ansatte som har kunnet gå hjem fra jobb med god samvittighet – og det har sannsynligvis gitt mer fornøyde og tilfredse barn også.

Alt dette gir kvalitet i barnehagen! Ikke bare er det dét barna våre trenger – det er dét de ansatte i barnehagen fortjener ❤️

 

/ Har du noen tanker om barnehage etter gjenåpningen? ⭐️

Når barn anmelder bøker

Tidligere denne uka skrev jeg om at vi er hektet på Sommerles – og i den anledning har vi hørt ekstra mye på lydbøker den siste tiden. (Jeg kan vel ikke annet enn å ta til meg kritikken når høytlesningen min ikke er bra nok lenger 🙈)

Men mens vi har trålet lydbøker, har jeg oppdaget noe ganske underholdende. For i lydbok-appen vi bruker, er det ikke bare mulig å gi boka man nettopp har lest 1-5 stjerner etter hvor bra man syns den var, man kan også skrive en liten bokanmeldelse.

Og dét er det mange barn som gjør! Og jeg fryder meg når jeg leser disse, for som kjent er det fra barn man får sannheten. Og ærlighet varer jo lengst! 😂

Innimellom dukker det også opp en og annen (viktig) avsporing:

Så er det de som er i overkant direkte:

Og de som har en mildere tilnærming:

 

Og så er det de som drar med mutter’n på 38 år i anmeldelsen:

 

Og så er det de som ikke helt klarer å bestemme seg:

 

Og så er det de som har blitt bevisst sin egen alder:

 

Så er det de som har viktige ting på hjertet ❤️:

 

Og min favoritt – de som henvender seg direkte til forfatteren 😍:

/ Hurra for alle små lesehester som tar seg tid til å skrive en anmeldelse – keep up the good work! 🙌🏽

Mønsterdritt og strikkenoia

Der jeg har beslutningsvegring når det kommer til oppussing, har jeg et utrolig pågangsmot når det gjelder håndarbeid. Aner ikke hvorfor det er sånn, men jeg kaster meg ut i nye oppskrifter uten skrupler.

De siste årene har jeg jo strikket litt, og jeg har forstått at det anbefales å lese gjennom oppskriften før man starter. Litt som når man skal lage mat. Les oppskriften først, så kan man starte.

Det har jeg aldri gjort. Jeg begynner på første linje i oppskriften, også tar jeg det derfra. Resultatet blir selvfølgelig at jeg på et eller annet tidspunkt står helt fast og ikke kommer videre. Så kjører jeg til Mormor for nødhjelp 😂❤️

I vinter snublet jeg over en genser på Instagram som så innmari fin ut, det var mønsterstrikk over hele linja – men jeg tenkte at det fikk bare stå til. Jeg ville strikke en genser til sønnen min, og fikk ham til å plukke ut garn-farger.

Så brukte jeg huet, og bestemte meg for å strikke den et par nummer for stor. Jeg er jo tross alt datter av en mor som fortsatt ikke er ferdig med en ullbukse hun startet å strikke på til meg da jeg gikk i barnehagen.

Så en genser i størrelse 10 år burde være greit, da har jeg et par års slingringsmonn. Så satte jeg i gang.

Som sagt har jeg lite erfaring med mønster, det eneste jeg vet er at man må passe på å ikke stramme tråden underveis, for å unngå at strikketøyet blir bølgete.

Vel.. Strikketøyet mitt har blitt bølgete.

Så, hva gjør jeg med dette?
Vil det bli bra når jeg får dampet det?
Er jeg en tråd-strammer selv om jeg har prøvd alt jeg kan å slække på tråden underveis?

Må jeg rekke det opp igjen?
Vil genseren noen gang bli ferdig?
Vil den få samme skjebne som mutterns ullbukse fra 1987?
Vil det bli en genser gitt som gave til et fremtidig barnebarn på hans eller hennes 10 års dag?

Dette er strikke-spenning på toppnivå 😂

/ Tips tas i mot med takk!

Fantastiske Sommerles!

I fjor sommer skjedde det noe. Vi var på hytta med Peters familie, da nevøer og niese ivrige begynte å snakke om noe som het “Sommerles”.

Peter og jeg hadde hørt dette bli nevnt av vår sønns lærer da sommerferien begynte, men vi hadde åpenbart misforstått konseptet. Det vi trodde kun var et begrep for å minne oss på å opprettholde den ferske leseferdigheten i sommerferien, viste seg å være SÅ mye mer!

Sommerles må jo være årets viktigste sommerhobby for skolebarn ❤️

 

For noen år siden, leste jeg en nedslående sak om at rekrutteringen blant landets yngste lesehester var katastrofal. En og annen bok leses riktignok på sengekanten, men den generelle lesegleden er på retrett landet over.

Besøkstallene hos alle landets biblioteker har i mange år vært i fritt fall, og det er selvsagt fryktelig synd! Biblioteket er bøker, og bøker er kunnskap, og kunnskap er makt.

Men takket være noen smarte hoder som slo seg sammen (ryktene skal ha det til at ideen oppstod blant bibliotek-ansatte for noen år siden) – tror jeg faktisk bøkenes fremtid kan være reddet!

Alt takket være kampanjen “Sommerles” 👏🏼

Dette er altså en lese-konkurranse for alle landets barneskole-elever, som motiverer, inspirerer og premierer lesing. Og best av alt, det funker!

 

Barna lager en gratis lese-profil på nettet, og så er det bare å lese i vei. Dette gjelder ikke bare for vanlige bøker, men også e-bøker og lydbøker. Hver side som leses gir poeng, og det gis mer poeng om man leser selv eller samleser med forelder/voksen. Deltakerne kan vinne både digitale troféer og små premier som hentes på biblioteket.

I fjor var det hurra-meg-rundt hver gang vår lille lesehest kom til et nytt nivå som ga premie, og vi måtte tøffe avsted til biblioteket for å hente premien. Og som et resultat av det, leste vi flere bøker og besøkte biblioteket mer i sommerferien – enn vi gjorde resten av året til sammen. Tenk det!

I år er minsten også i gang! 😍

 

Det er viktig å huske på hvor sårbare barn er, og at sommerferien er lang. Dersom ikke leseferdighetene opprettholdes i ferien, vil lesekompetansen svekkes betraktelig i løpet av de åtte ukene ferien varer. Spesielt sårbart er det for smårollingene som nettopp har knekt lesekoden, eller som er i ferd med å gjøre det.

Vår sønn har (dessverre 🙈) arvet sin fars konkurranseinstinkt, så da fettere og kusine fortalte hvilket “level” de hadde kommet til, kastet den blivende 2. klassingen seg umiddelbart over Sommerles og en haug med bøker.

Og jeg kan med hånda på hjertet si at dette konseptet ikke bare reddet leseferdighetene hans, han ble i løpet av ferien også ekstremt mye bedre på å lese. Endelig kom konkurranseinstinktet til sin rett, bokside etter bokside ble trålet den sommeren – og lesegleden blomstret hver eneste dag. Helt genialt!

Så hatten av, trampeklapp og bølgen for Sommerles – en lesekampanje som får barna til å stimle til biblioteket som en iskiosk i juli.

Og det er søren ikke verst 😉👏🏼

/ Sjekk ut Sommerles her – for blivende 1. klassinger til avsluttende 7. klassinger ☀️

Yoghurt-is på 1-2-3!

Den store is-sesongen er på vei, og da kan det være kjekt å ha noen triks i ermet! Denne lille life hack’en er jo velkjent blant de fleste småbarnsforeldre – men kanskje er det en og annen som fortsatt ikke har prøvd det? 😉

Man trenger jo absolutt ikke ha barn i hus heller, for denne “isen” smaker godt for store også!

Og enklere blir det faktisk ikke – du trenger to ting! Valgfri yoghurt i beger, og ispinner:

Så lager du et lite snitt med en skarp kniv i plastlokket:

.. Før du putter ispinnene nedi:

… Og inn i fryseren:

.. Og voila! Etter noen timer er det yoghurt-is!

 

Dette har vært en favoritt her i huset siden barna var små, og er en genial måte å dekke is-behovet på. Alle typer yoghurt kan selvsagt brukes, slik at smaken varieres 😍

/ 1-2-3 Enjoy! 🍨

Prøv også denne nydelige oppskriften: Mango-is med kokos og lime ⭐️

Stein for stein

Det er jo ikke til å stikke under en stol at hverken Peter eller jeg er særlig handy av natur. Men man kommer langt med prøving og feiling, og særlig i hagen er det mye som skal til før noe går galt 😆

 

I år er planen enkelt og greit å få orden i hagen, for det er nok av planter og blomsterbed å holde liv i. Og jeg bare elsker å lære noe nytt hver dag!

I fjor var det for eksempel tre store områder i det ene blomsterbedet jeg trodde var fullt av ugress, som viste seg å være noen nydelige rosa blomster som ikke blomstret før i august (det var bare flaks at jeg aldri røsket opp det jeg trodde var grønt ugress) 🌸

Vi har noen fine blomsterbed med stauder og flerårige planter som kommer igjen år etter år, men de har manglet en skikkelig avgrensing. Så det er mitt lille prosjekt for sommeren: Jeg skal lage en steinkant – og jeg har bestemt meg for å gjøre det på den skikkelige tungvinte måten..

 

Noe av samlingen til nå..

 

Jeg har en kompis som er bonde, han har sagt jeg kan komme og hente steiner på gården hans, men det er jo juks! Derfor har jeg de siste ukene hatt med sekk når jeg har gått tur, i tilfelle jeg skulle ramle over en stein-skatt på min vei som kunne bli med meg hjem.

Skikkelig tungvint, skikkelig stein for stein – men det er litt sjarm over det og! I samlingen til nå har jeg liten haug som jeg fant på gården til farmor og farfar, og noen fant jeg på hytta (kan jo være lurt å snakke med grunneier når man tar med seg flere), og noen få fra turer i skogen. (Steinsamling på hobbybasis er heldigvis betegnet som “uskyldig nyttesrett” 🙌🏽)

Denne for eksempel, fin stein fra den gamle hagen til farmor:

 

Vakker, sant? Så ja, det kommer til å ta litt tid å bli ferdig, men det kommer til gjengjeld til å bli tidenes personlige stein-kant til slutt. Laget på den skikkelige måten 😅

/ 🌺🌱🌷

Årets sommer-is? 😍

Se det for deg. Der satt vi, store og små på hytta, den ene svettere i luggen enn den andre. Tidenes pinse-vær hadde forbarmet seg over oss, med varme temperaturer og strålende sol så langt øyet kunne se.

Vi satt tilfredse under parasollen og hørte på det yrende fuglelivet i tretoppene. Humler som summet, svaler som fløy høyt – og den bedagelige lyden av radio-musikk i det fjerne.

Plutselig og helt uventet, hørte vi en velkjent lyd.

Pling-pling! Pling-pling!

Huh? Var det en drøm? Hadde vi sovnet? Var det ikke.. Isbilen? Det kunne da virkelig ikke være isbilen vi hørte i det fjerne..? For en is nå, det ville rett og slett vært for magisk til å tro!

Men da det plinget igjen, fikk vi fart på oss – for halleluja, det var ingen drøm! Og selvfølgelig skulle vi kjøpe is!

Lite visste jeg, at jeg straks skulle smake det som må være årets desidert beste sommer-is 😍

 

Asså.. O M G! Noen har pimpet opp den gode, gamle båt-isen! 👏🏼

Der den klassiske båt-isen er like stødig og et hint kjedelig som alltid, er “Piratbåt” en partybåt av spennende smaker.

Kombinasjonen av sitron-is og lakris er genial, og fikk det til å gå både trampeklapp og bølgen i solveggen. Dette var magisk!

 

Så der har du sommerens anbefaling dersom du er like glad i lakris og sitron som meg. Soleklart terningkast 6! ⭐️

(Dette er på ingen måte sponset, bare min personlige mening – og gode is-tips er til for å deles).

/ Hiv O hoi! 🍦🎉

Rødvin for store og små

Jeg tipper eldstemann var 3 år, en sommerdag jeg hentet i barnehagen og en av de ansatte humret litt før hun tok meg til side.

”Jeg må bare spørre..”, begynte hun, ”I dag har han snakket om at han var på hytta i helgen, og da jeg spurte om han hadde gjort noe gøy, svarte han at han hadde fisket krabber og drukket rødvin med mormor”

Jeg husker jeg knakk sammen av latter før jeg tenkte: H e r r e g u d, det der hørtes jo absolutt ikke bra ut!

Litt småflau måtte jeg forklare hele historien, om at vi hadde vært på hytta den helgen, og at sønnen min hadde insistert på å drikke saft av glassene som stod øverst i skapet, siden de var så fine.

Og en smigret mormor klarte jo ikke si nei hun, men klinte heller til med å lage en helt spesiell ”rødvin” til barn, laget av solbærsirup og mineralvann.

 

Og da ble det jo ”jø-vin” da – iskald solbærsaft i rødvinsglass. Kanskje ikke innafor, men vi hadde jo ikke akkurat regnet med at det skulle rapporteres videre mandag morgen i barnehagen 😅

De fine glassene har bestått, og 5 år etter blir det fortsatt ikke skikkelig hyttestemning før rødvinsglassene er fylt til randen med iskald solbærsaft. Rødvin med mormor – da er det sommer 😊

 

/ Hyttesesongen er herved åpnet! 😄☀️