Da jeg var liten overnattet jeg ofte hos besteforeldrene mine. Jeg var så heldig å vokse opp med to sett besteforeldre, og jeg husker jeg sov over rett som det var.
Jeg hadde det som plommen i egget mens jeg var på overnatting, problemet var bare at jeg syns det var så forferdelig trist når Mamma og Pappa skulle dra. Så når jeg gråt mine modige tårer idet bilen deres rullet avsted, sa Farmor eller Mormor bestandig: “Det er godt å komme vekk fra Mamma litt.“
Og denne setningen gikk på repeat fra meg resten av oppholdet. I starten hulket jeg det gjennom tårer, og etterhvert mumlet jeg det med et smil – bare for å bekrefte at jeg hadde det bra, haha 🙂
Ei som syns det var trivelig å komme seg vekk fra mamma litt, og plukke noen blomster med Farfar <3
Jeg kan jo ikke si at jeg har kjent på den samme typen savn siden jeg var liten, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt kjipt når Peter er bortreist. Da han og fireåringen reiste på en liten helgetur i går, kjente jeg på en slags lettelse akkurat idet de suste avsted. For Peter liker jo å være litt sent ute, så når han først kommer seg ut døra, forlater han huset i bombardert tilstand. Han roter en hel masse, røsker med seg det han trenger, også må jeg rydde opp resten senere.
Så da tenker jeg bestandig at nå skal det jaggu bli godt med litt pusterom! Rydde litt, få litt orden, og slippe å irritere seg over noe som helst en liten stund. Men så får jeg ryddet, så går det noen timer, også begynner huset å føles tomt. Så tenker jeg at okei, det er jo kanskje ikke så ille at han roter litt, da. Han rydder jo de gangene jeg sier at nå blir han bare nødt. Eller.. Roter han egentlig så mye, da? Jeg er jo et lite rotehue selv, egentlig.. Og det viktigste er jo tross alt bare at han og sønnen vår kommer seg trygt hjem igjen.
Så blir jeg gående å kjenne på savnet, da. Og angre på at jeg irriterte meg over litt rot. Selv om de bare skal være borte én natt, så føles huset plutselig så stort.
Men de kom seg heldigvis trygt hjem igjen, og det er det eneste som betyr noe. Jeg kan i alle fall ikke klage.. Selv om alt er nøyaktig som det pleier igjen 😉
Jeg tror de har begynt å pakke ut litt, da.. Hvertfall nesten.. 😉
Nå er det lenge siden jeg har skrevet om smoothie, men jeg er fortsatt like avhengig! Jeg lager smoothie hver eneste dag, selv om tidspunktet på dagen varierer i forhold til hva som står på dagsplanen. Smoothie til kvelds er nemlig like godt som til lunsj 🙂
Siden flere har etterlyst en ny oppskrift, og spesielt den grønne varianten – kommer den grønne energi-favoritten her!
Dette er en stor oppskrift til 4 porsjoner, så hvis du har en mindre blender eller ikke ønsker en så stor porsjon, er det bare å halvere mengden. Du trenger:
– 3 kvaster grønnkål (Skylles godt, og fjern den tjukke stilken. Grønnkål kan helt ypperlig fryses ned, da vasker du den godt, fjerner stilken, og putter i pose. Som frossen smaker den veldig lite) – 2 store håndfuller spinat – En dæsj yoghurt/tjukkmjølk/biola (Jeg bruker det jeg har i hus, denne gangen ble det et lite yoghurtbeger med bringebær) – 1/2 boks kokosmelk (Spar den andre halvparten til ny smoothie i morgen 😉 – 3-4 ss kokosmasse (Kommer an på hvor glad du er i kokos, setter en nydelig smak) – 1 liter vann (Begynn med 7 dl og se an konsistensen. Mindre vann gjør smoothien mer slush-aktig, men blenderen må jobbe mer) – Litt vaniljepulver (Kan sløyfes) – En bit fersk ingefær (Kan sløyfes) – Frossen frukt (i denne grønne varianten bruker jeg smoothie-blandingen med banan, ananas, mango og melon fra Rema 1000, den trenger ikke kokes først)
Mengden frossen frukt kommer helt an på hvor søt du ønsker smoothien, jeg prøver alltid å tenke at jeg skal ha minst 60% grønt. Jo mer frukt, jo bedre liker barna den – men det viktigste er å lure i dem (eller deg selv) så mye grønnkål og spinat som mulig. Et tips er å begynne med litt ekstra frukt, sånn at man venner seg til smaken. Så kan du heller trappe opp grønnkål/spinat etterhvert (prøv gjerne frossen brokkoli også), og finne ut hvor grensen for smaksløkene går.
I dag morges forsvant gutta boys ut døra, klare for en liten helgetur til Sverige. Og igjen på trappa stod jentene girls – med en hel dag foran seg!
Helgedagene har blitt viktigere enn noensinne etter at snuppelura begynte i barnehagen i august. Stort sett finner vi jo på ting hele familien når alle har fri, så i dag har vi virkelig fått litt kvalitetstid sammen, bare hun og jeg.
For min del er hemmeligheten bak sånne dager å sette av tid. Ikke stresse, men heller la ting foregå litt mer på premissene til den minste. Så i dag tok vi oss god tid til å plaske og søle litt mens vi var ute på tur! Sølepytter var noe av det artigste jeg visste om da jeg var liten, så det minner jeg meg selv på når mamma-hjernen umiddelbart begynner å tenke på ekstra klesvask og gris og søl 😉
Vi spiste lang frokost og lagde smoothie til lunsj, og etter en liten hvil dro vi på besøk til Mommo og Besse. Men jeg er rimelig sikker på hva dagens høydepunkt ble.. For jentene girls er jo ikke jenter for ingenting 🙂
Oh yes. Den lille frøkna har nemlig sendt meg noen lange blikk de siste gangene jeg har tatt på neglelakk, og protestert kraftig når jeg har gjemt unna de små neglelakk-flaskene. Derfor fant jeg ut at det var på tide at hun fikk sin egen, og som forventet ble det gledeshyl og full ekstase da jeg spurte om vi skulle prøve den på med en gang.
Og etterpå..
..Var det selvsagt mammas tur 😉
En pitteliten korrigering på egen tommel, bare..
Ferdig! 😛
Det stolte ansiktet til den lille frøkna da hun fikk lakke mine negler fingre, stod nok i stil med det lettede ansiktet mitt, da det viste seg at den barnevennlige neglelakken faktisk var 100% vannbasert – og lot seg fjerne med en klut, akkurat som den hyggelige damen i butikken lovet..
Og som for å presisere hvor ålreit dagen i dag har vært, nektet den lille frøkna å ta kvelden før klokken var 21.27. Hvilket igjen betyr at det blir grytidlig på’n i morgen tidlig. Men det får være greit. For dagen i dag har vært topp 🙂
Hver høst får jeg ånden over meg. Den kommer krypende i takt med at kveldene blir mørkere – og gjør at jeg får skikkelig lyst til å krølle meg sammen under pleddet i sofaen og strikke!
Denne uka skjedde det igjen da jeg fant et bilde av en hjemmestrikket oversized genser som er så hot for tida. Problemet er bare at jeg kun kan strikke glattstrikk, og så fort det dukker opp fremmedord i oppskriften er jeg i trøbbel. Men etter litt leting fant jeg en oppskrift på en genser som var “helt super for nybegynnere”.
Jeg rotet fram de gamle strikkepinnene mine for å se om jeg hadde pinne-størrelsen som stod i oppskriften, og der ramlet det plutselig ut et påbegynt lite strikkeprosjekt som jeg helt hadde glemt..
Innerst i nøtta kan jeg såvidt erindre at det var en liten genser jeg begynte på for nøyaktig to år siden, høsten jeg var høygravid med lillesnuppa. Jeg husker faktisk at jeg var såpass glup at jeg ikke valgte størrelse “baby”, men gikk for str “ett år”. Da hadde jeg jo i alle fall nok tid til å fullføre prosjektet i god tid før babyen skulle feire sin ettårsdag.. Vel.
Ikke bare er prosjektet på laaangt nær ferdig, men ettåringen fyller straks to.
Men på samme måte som jeg er helt nødt til å avslutte bøker jeg har begynt å lese, innser jeg jo nå at jeg ikke kan hoppe på et nytt prosjekt med en oversized genser til meg selv, før jeg har fått ferdig den lille genseren til lillesnuppa. Derfor bestemte jeg meg for å rekke opp hele sulamitten, og begynne på nytt. I en større størrelse.
Å legge opp 159 masker på en rundpinne gikk lett som en lek. Men så begynte selve oppskriften, og da innså jeg kjapt at både det ene og det andre har gått i glemmeboka. 10 runder med 2 vridd rett og 1 vrang. Jeg husker ikke hvordan man gjør noen av delene.
I kveld hadde jeg lovet gubben litt fri i sofaen med litt TV-titting, og jeg så for meg at jeg kunne akkompagnere med den trivelige lyden av strikkepinner i aksjon. Men jeg innser at det isteden kommer til å bli full konsentrasjon med instruksjonsvideo på mobilen og tunga rett i munnen:
Og som om ikke dette var nok, oppdaget jeg nettopp følgende i oppskriften: “Genseren strikkes nedenfra og opp, med klassisk raglanfelling“. Ragla-hva-for-no? Denne genseren kommer sannsynligvis aldri til å bli ferdig..
/ Ikke skjønner jeg hvordan det kan finnes folk som kan strikke og se på TV samtidig 😉
Hurra! De siste ukene har jeg hatt nedtelling, og i dag var det endelig klart for et særdeles etterlengtet frisørbesøk! Endelig skulle all grublingen ta slutt: Bare fikse litt på etterveksten og stusse de slitte tuppene – eller skulle jeg være så vill og gæren at jeg ble mørkhåret igjen..?
De siste fem årene har jeg ikke akkurat løpt ned dørene hos frisøren min Kristina. Den ene gangen i året jeg har entret salongen med striper som er gulere enn sola og med en ettervekst som streifer ørene, har Kristina bare satt hendene i siden og ristet oppgitt på hodet når hun har oppdaget meg. Etterfulgt av et dønn ærlig:
– “Fy f.. Nå var det bra du kom!“
Jeg har blitt flinkere til å prioritere håret mitt de siste to årene, problemet er bare at jeg aldri klarer å bestemme meg. Hvert eneste år vil jeg bli blond når det nærmer seg vår – og hver eneste høst er jeg lei de lyse fjonene, og vil bli brunette igjen.
Så i dag valgte jeg å følge rutinen. Nå er det jo ingenting som kan toppe den prostituerte Märtha Louise-looken jeg fikk for ti år siden, men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med litt forandring! 🙂
Vi holder på å rydde i boden, og i dag fikk jeg endelig somlet meg til å gå gjennom innholdet i den store posen med papirer fra nitten pil og bue. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan den posen har overlevd så lenge – men til mitt forsvar har den ligget hjemme på jenterommet mesteparten av tida. Det er vel ingen som rydder i gamle papirer på jenterommet så lenge man ikke må.. Tror jeg.
Oppi posen fant jeg blant annet den gamle meldingsboken min (“Christina må stå over gym i dag, hun tråkket over i går og har vondt i ankelen”), mappen med naturfagsforsøk fra ungdomsskolen (kast) og gamle kjærlighetsbrev fra barneskoletiden (ikke kast). Men i den samme posen fant jeg også et gammelt blad jeg ikke har sett på ti år, men som jeg med en gang dro kjensel på.
Det bladet hadde jeg spart på fordi jeg var med i det selv. Og ganske riktig, på side 47 lyste denne lille blidfisen mot meg:
Oh yes. Dette var “før-bildet”, hvilket selvfølgelig betyr at jeg var med i den forferdelige “Bli ny”-spalten! Ja, jeg sier forferdelige, for selv om det var litt av en opplevelse, så burde jeg jo forstått tegninga allerede da vi skulle knipse før-bildet, haha..
Jeg fikk selvsagt beskjed om å møte uten sminke, og luggen min hadde jeg satt opp i en spenne. Spennen ble selvfølgelig tatt ut, før fotografen beordret assistenten til å ta litt vann i den bølgete luggen sånn at det skulle se ut som jeg hadde fett hår. Jeg ble helt fnisete og slet veldig med å holde meg alvorlig, men det er ikke rom for å smile på et før-bilde. Derfor ble det knipset og knipset helt til de fikk et som ble perfekt.
Bildet over ble helt perfekt.
Deretter startet et fem timers maraton med hår, sminke og prøving av klær. Dere kjenner meg jo såpass nå, at dere vet at sminke ikke står på prioriteringslisten min. Derfor sa jeg fra om dette på forhånd, at “litt lett sminke er sikkert mer enn nok for meg, altså..”
Men hvem var vel jeg til å legge føringer hos ekspertene.
Permanent. Frekk sminke. Dramatisk øyensminke. Der har du jo Konatil i et nøttskall!
For å sitere min kjære mann: “Før-bildet ser ut som et mug shot, og på etterbildet ser du ut som en prostituert Märtha Louise”
Peter. Min kjære mann, en gjennomført snill og god fyr med et hjerte av gull. Og litt distré. Nei unnskyld.. Veldig distré.
I dag fikk jeg nesten hakeslepp. Vi satt i bilen på vei til Oslo, da Peter spurte om jeg kunne sjekke om han hadde fått noen kommentarer på morgeninnlegget sitt på bloggen. Jeg hadde ikke fått med meg at han hadde postet noe innlegg engang, så jeg trykket meg kjapt inn på Pappahjerte for å se hva han hadde skrevet om.
Jeg kjente jeg ble helt klam i hendene, for der lyste innlegget “CHRISTINA BRØDHUE” mot meg med store bokstaver. Jeg skummet kjapt gjennom innlegget som viste seg å handle om at Peter hadde blitt lovet ferskt brød i dag, men at en bakebolle med tørre brød-ingredienser var det som møtte ham på kjøkkenbenken i dag morges.
Jeg la fra meg mobilen i bilsetet, og kikket bort på Peter. Han hadde øynene på veien, men satt med et fornøyd glis om munnen.
– “Ja?!”, humret han, “Ferskt brød, du liksom! Og du kaller meg distré..? Hahaha!”
Jeg visste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte. For i går kveld, ryddet Peter og jeg på kjøkkenet mens vi prøvde å legge en plan for den kommende uka. Mens vi pratet litt fram og tilbake, kom jeg plutselig på at jeg skulle bake brød, så jeg begynte å ta frem ingrediensene jeg trengte til brøddeigen.
Peter stoppet opp, og spurte hvorfor jeg dro fram ting når vi egentlig holdt på å rydde, så jeg forklarte at jeg bare skulle blande alle de tørre ingrediensene kjapt, fordi jeg ikke kom til å rekke å gjøre det morgenen etter:
– “Jeg blander alt det tørre sammen nå, også venter jeg med å tilsette vann til i morgen tidlig. Da kan jeg nemlig bare helle vannet oppi før vi reiser til Oslo på morgenen, også kan deigen bare stå og godgjøre seg på benken mens vi er borte! Så steker jeg brødene på kvelden.”
– “Jøss, det var smart!”, svarte Peter.
Så.. Vel. En ting er å glemme det. En annen ting er å skrive et helt blogginnlegg om det, uten at det ringer ei eneste bjelle!
Den eneste fordelen med å være veldig distré, er at man blir skikkelig overrasket når det relativt tørre frokostbrødet plutselig blir til saftig kveldsbrød med brunost 😉
/ Heldigvis er han snill og god med et hjerte av gull.. 😉
5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Peter og de to barna (Altså de tre barna, hahaha)
6. Hvor høy er du?
159,5 cm
7. Hvem ringte du sist?
Pappa, ringer alltid ham når jeg lurer på et eller annet 🙂
8. Hvem ringte deg sist?
Mormor 🙂
9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Haha, den heter “Levan Polka”, fant den på Zedge.
10. Hva stod det i den siste sms’en du mottok?
Den var fra tante: “Åh hjelp.. Hun er tøff <3 God søndag!” (Hun får nemlig noia av at datteren min elsker å klatre, så jeg pleier å knipse et bilde in action og sende henne i blant, bare for å være hyggelig, hihi)
11. Hva liker du best – å ringe eller sende sms?
Det er uten tvil lettest å få tak i meg via sms.. Hvis jeg skal snakke i telefonen skal det helst være stille rundt meg, og det er det stort sett aldri 🙂
12. Hva er ditt favorittsted?
Hjemme! Jeg stortrives i huset sammen med den lille familien min.
13. Hvilket sted liker du minst?
Å være på hytta om vinteren.. Når man er vant til å være der om sommeren, blir jeg ekstra var på hvor kaldt og guffent det er på vinterstid!
14. Når så du moren din sist?
På fredag, hun og pappa passet barna mens Peter og jeg var i et møte.
15. Hva drikker du helst til frokost?
Før frokost drikker jeg et stort glass vann, så drikker jeg en stor kopp kaffe sammen med frokosten.
16. Eier du dyrbare smykker?
Nei.. Bare forlovelsesringen.
17. Når snakket du sist med en fremmed?
Et par uker siden, en tvillingmamma stoppet meg på butikken og sa at hun elsket bloggen min. Sjukt trivelig 🙂
18. Hva hører du på akkurat nå?
Bikkja som snorker <3
19. Hva har du alltid i vesken?
Hva har jeg ikke i veska..? Lommebok, lypsyl og skrivebok er alltid med.
20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
De er gift, still going strong etter å ha vært kjærester siden mamma var 14 og pappa 18! Hvor kult er ikke det 🙂
21. Når står du opp i hverdagen?
Når lillesnuppa våkner.. Det varierer mellom 05.15 og 07.00. Med andre ord litt lotto-stemning hver eneste morgen, haha..
22. Når står du opp i helgene?
Se svaret rett over..
23. Sover du på en spesiell side?
Før i tida sov jeg bestandig på venstre side, men under begge svangerskapene slet jeg veldig med vena-cava-syndrom, og kunne virkelig ikke ligge på ryggen. Mulig det må ha satt noen spor, for nå sovner jeg kun hvis jeg ligger på ryggen.
24. Hva kan holde deg våken om natta?
Ungene, og Peter som går i søvne. Men sånn inni hodet, er det bekymringer dersom barna eller hunden er syke. Det kan ta knekken på en hvilken som helst natt med søvn..
25. Hva var det siste du spiste?
Kjøttdeig og spaghetti og salat med fetaost.
26. Hva var det siste du drakk?
Et stort glass vann.
27. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, mange ganger! Men forhåpentligvis har jeg funnet den siste i rekken nå, da 😉
28. Hvor mange steder har du bodd?
4 steder i Larvik, 4 steder i Oslo.
29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
En liten rød leketelefon, brukt til å ringe “Mommo” og “Besse” og “Tate” og “Okkle” <3
30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Hmm.. For mange år siden jobbet jeg sammen med en gutt som bestandig hadde veldig hastverk med å komme seg hjem fra jobb. Etter noen uker fortalte han meg at han hadde ti minutter å komme seg hjem på, for han satt på åpen soning.. Da han hadde bursdag viste det seg at han skulle feire den mutters alene, så jeg dro på overaskelsesbesøk med sushi og gave. Det må ha vært en av de koseligste bursdagene jeg har vært i! Det var litt spesielt å måtte fylle ut besøksskjema og bli sjekket opp mot politiets strafferegister da jeg kom, men vi lo resten av kvelden fordi det viste seg at jubilanten for lenge siden hadde bestemt seg for aldri å spise sushi – og dessuten hadde han aldri lest en hel bok før. Gjett hva jeg hadde kjøpt i gave.. Haha!
31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Hamsteren Trine, katten Pjusken og hunden Teo <3
32. Når er Norge på sitt beste?
I mai!
33. Hva er drømmejobben din?
Jeg drømmejobber hver dag! 🙂
34. Når var du i kirken sist?
På bursdagen min. Farmors begravelse 🙁
35. Hvor drar du når du er trist?
Stort sett blir jeg hjemme når jeg trist, for der er som oftest Peter med en god klem.
36. Favorittfarge?
Oi. Den har alltid vært grønn, men akkurat nå planlegger jeg å male en del vegger (sorry Peter) her hjemme, og sikler på både blått og rosa.. Elsker farger!
37. Hva var det siste du kjøpte?
Haha, det var denne “lille” planten. Jeg skulle bare ha noe grønt, men endte opp med å kjøpe den største planta jeg fant – 30 cm høyere enn meg selv. Dama i kassa lo godt da jeg kom valsende, det må ha vært litt av et syn.
38. Hvilken bok leste du sist?
Det må ha vært Stoner av John Williams. Leste den mens jeg ammet lillesnuppa høsten 2014..
39. Kan du bytte olje på bilen?
Nei. Men jeg kan sjekke olja, altså..
40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Nei. Ikke annet enn da jeg skulle i bursdagen til han jeg skrev om over, haha 🙂
41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
En tryllemaskin som kunne tryllet bort november, januar, februar, mars og april. Jeg gleder meg til jul, men orker ikke tanken på de lange månedene med snø og frysepinne-tid som ligger foran oss! Brrrr!
42. Har du tatoveringer?
Nei, men det har vært nære på et par ganger. Veldig glad jeg droppet det, for motivene var nok ikke spesielt gjennomtenkt..
43. Hvilken øyenfarge har du?
Grønn
44. Hvem er din favoritt på snap?
Egentlig varierer det fra uke til uke, men Makeupmalin har tronet øverst de siste månedene. Da hun snappet om at det hadde blitt slutt mellom henne og “Verdens beste Erlend” satt jeg og gråt som et lite barn. Herregud som jeg digger den dama.
45. Hva gruer du deg til?
Den dagen barna flytter ut..
46. Hva gleder du deg til?
Å gifte meg med Peter 🙂
47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
“Kjøpe hundemat”
48. Hva var det siste du grublet på?
Hmm, ikke akkurat noe alvorlig, men jeg skal (endelig) til frisøren til uka, og klarer ikke bestemme meg for om jeg skal forbli blond eller farge det mørkt igjen? Hjøøølp!
49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Bortsett fra å pusse tenner, så skal jeg blande ferdig ingrediensene til det supersaftige speltbrødet som jeg tenkte å steke i morgen! Nam nam! (Hvis du ikke har testet det ut, så finner du oppskriften her)
50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Da skal jeg fortsette å rydde i boden! Hurra 🙂
/ God søndagskveld fra det innerste roterommet hos familien Klonk 🙂
Jeg husker fortsatt den dagen Peter rundet 10.000 følgere på Instagram. Det begynner riktignok å bli en stund siden, men jeg husker at han hadde gledet seg i flere uker. Og i dag oppdaget jeg at jeg er der selv! Herreminhatt!
I skrivende stund har jeg 9999 følgere – og er det bare meg, eller er det tallet helt magisk?! Jeg har alltid tenkt at runde tall er det store, men nå innser jeg at 9999 er både mystisk og spennende og fullt av forventning! Hvem blir nummer 10.000? Og når skjer det..? I dag? I morgen? Om en uke..?
Ti tusen følgere – det er jo helt galskap! Men dette betyr jo også at dersom jeg får 1 følger til, så blir jeg en sånn k-person. Ikke lenger 9999, men 10k. Og det vet jeg ikke om jeg er helt klar for, altså. 10k? Det er jo så mye koseligere med 9999!
Så nå skal jeg ta kvelden, og nyte k-ens fravær bittelittegranne til 🙂
I går kveld følte jeg at jeg måtte tipse Mormor om blogginnlegget jeg hadde skrevet om henne. Så jeg sendte en melding.
Jeg ringte henne, for å høre hva som var i veien. Og det viste seg at “internetten” var borte. Etter det som må ha vært nærmere tretti minutter med min klønete datasupport, sukket Mormor at dette fikk vi bare blåse i.
– “Jammen..”, protesterte jeg, “Kan vi ikke bare prøve én gang til? Hva står det når du trykker på Wifi?”
– “Jenta mi”, lo Mormor, “Vi lar det ligge! Det er sent, vi trenger ikke sitte med dette nå.”
– “Jammen.. Du må inn og lese på bloggen! Jeg har skrevet om deg i dag!”
– “Om meg?!”, kom det overrasket.
– “Ja, jeg har skrevet et innlegg om hvor snill du er som pusset vinduene mine! Kan du ikke bare prøve å trykke på wifi en gang til?”
Men til tross for flere minutter med klønete forklaringer, fant vi ikke ut av det – og sånn hadde det seg altså at innlegget om Mormor gikk selve hovedpersonen hus forbi. Så mens hun satt og strikket i sofaen i går kveld, strømmet det inn med tusenvis av lesere og fine kommentarer som hun gikk glipp av.
Men tidlig i morges tikket det endelig inn en rørt og hyggelig melding. Da hadde Mormor fått lest innlegget, for da var internetten plutselig tilbake 🙂
