Mange av dere har spurt om hvordan Peter og jeg egentlig møttes, og det er morsomt at så mange har ventet i spenning på denne historien! Nå har vi sittet i sofaen og mimret tilbake til hvordan det hele begynte, og både Peter og jeg har ledd så tårene har trillet. Her kommer The Love Story 🙂
Vi skal fem år tilbake i tid. Peter og jeg kjente hverandre ikke på den tida, men vi hadde en felles kompis på facebook som pleide å skrive mange artige statuser. Både jeg og Peter kommenterte titt og ofte, og plutselig en dag bemerket Peter profilbildet mitt.
Jeg hadde nemlig bilde av Cavalieren min Teo som valp, og det skulle vise seg at Peter hadde samme type hund selv. Vi skrev et par kommentarer til på facebook-veggen til vår felles kompis, før det plutselig dukket opp en venneforespørsel fra Peter himself.
Etter litt gravearbeid nå i dag, fant vi tilbake til den aller første meldingen jeg sendte Peter i innboksen for fem og et halvt år siden:
“Mitt første hunderase-vennskap! Særs hyggelig om jeg får si det selv. Cavalier er best, ingen protest!”
Hahahaha, er det mulig.. Kanskje ikke så rart at han ikke svarte meg?! Vel, det var i alle fall stille i en uke. Så tok han seg bryet med å sende avgårde et kort lite svar, og da kom det plutselig fram at han visst ikke hadde noen hund likevel. For den hadde eksen tatt med seg da hun flyttet ut. Han påstod videre at han passet den titt og ofte, men det var visst bare jug det også.
Det ble noen sporadiske meldinger fram og tilbake, vi var rimelig opptatte på hver vår kant. Men så en dag begynte meldingene å pense mer og mer over på livssituasjonene våre. Det var ikke bare Peter som var relativt ny-singel, og selv om ingen av oss hadde noe ønske om noe nytt forhold, så var det ikke til å komme bort ifra at kjemien mellom oss var i overkant bra. Vi skrev fram og tilbake flere ganger om dagen i to uker, før vi fant ut at vi simpelthen ble nødt til å møtes.
Jeg husker enda følelsen da jeg satt på bussen på vei til Sagene. En blanding av intens nervøsitet, skrekk og glede. Men mest av alt: sommerfugler. Det må seriøst ha vært flere tusen sommerfugler fordelt fra topp til tå, så mange at jeg såvidt klarte å sitte stille på buss-setet. Noen timer tidligere hadde Peter sendt meg dette bildet:
Et bilde vi har ledd ufattelig mye av i ettertid, for han sendte det jo såklart bare for å imponere! Ikke hadde han vasket ovnen, og flaska hadde han bare funnet under vasken, haha 🙂 Men jeg smeltet jo som en istapp i sommersolen.. Ikke bare var han kjekk – han hadde storrengjøring før jeg skulle komme på besøk!
Jeg bestemte meg for å hoppe av bussen ett stopp for tidlig, for å roe ned sommerfuglene. Avtalen var at Peter skulle møte meg på stoppet ved Sagene kirke, og jeg husker det var fryktelig kaldt i lufta, samt at snøen lå på bakken. Derfor måtte jeg konsentrere meg om å ikke falle, samtidig som jeg skulle speide etter en gutt jeg aldri før hadde møtt.. Det var helt absurd.
Men så fikk jeg øye på ham på andre siden av gaten. Jeg tror vi oppdaget hverandre samtidig, for han smilte da han krysset gata. Jeg husker han fomlet med head-settet sitt og holdt på å miste det.
Men allerede da visste jeg det. Der kom mannen i mitt liv gående. Helt sykt, jeg vet det – men den magefølelsen jeg kjente på da, hadde aldri noensinne vært så sterk.
Så var vi framme ved hverandre, og jeg kikket inn i de snilleste, brune øynene jeg noengang hadde sett. Jeg husker jeg tenkte at jeg like gjerne kunne kysset ham med en gang, for her stod han jo.. Men vi gikk for klemmen. En klem.. To klemmer.. Tre klemmer. Tiden stod helt stille, og det var plutselig ikke kaldt i lufta lenger.
For et par uker siden var det en som lurte på hva denne bloggen egentlig handler om. Og det er jo et sabla godt spørsmål.. Da jeg valgte bloggnavn i fjor sommer, syns jeg “Konatil” funket bra. Det favner liksom så bredt, og jeg føler at jeg kan skrive om alt mulig. Side2 har plassert meg under foreldrebloggerne, og det virker jo naturlig siden jeg er mamma og samboer med en pappablogger. Samtidig skriver jeg om veldig mye annet enn foreldrelivet også, og det har jeg tenkt til å fortsette med 🙂
Noe av det beste jeg vet, er jo for eksempel å henge ut gubben.. På en smaklig måte. Forrige helg fant jeg dette bildet på veggen hos besteforeldrene mine – jeg fikk så latterkrampe at det nesten gikk galt. Bildet er tatt våren 2011, da vi var skikkelig nyforelska. Vi hadde spist og kost oss og blitt kjærstefeite på veldig kort tid, det er derfor Peter ser ut som en smultring. Jeg farget håret mitt selv på den tida..
Nå har jeg blogget i rimelig nøyaktig seks måneder, og det blir bare mer og mer gøy for hver dag som går! Mye av grunnen tror jeg er alle de fine tilbakemeldingene jeg får av dere lesere; i kommentarfeltet, på mail og på snapchat. Jeg blir fort glad i folk, og føler seriøst jeg har fått en hel drøss med nye venner!
Men siden jeg fortsatt er hjemme i mammaperm, foregår det meste av bloggingen på kveldstid etter at barna er i seng. Det gjør at jeg ikke får svart på langt nær så mange av dere som jeg ønsker – men forhåpentligvis vil dette bli bedre når barnehageplass er i boks og rutiner er på stell. Inntil da vil nok kommentarfeltet være litt glissent – jeg prøver å svare så mye jeg kan, men det er ikke alltid tiden strekker til. Uansett: jeg leser alle kommentarer! Ris og ros – jeg får det med meg.
Flere har lurt på hvorfor jeg nevner “hemoroider” i toppbildet mitt, det var også bevisst. Da kan nemlig de som forventer saklige, politiske, samfunnsengasjerte og korrekte innlegg liste seg stille ut igjen 🙂 Jeg sier ikke at det bestandig kommer til å være smilefjes her inne, men jeg tror det skinner gjennom at denne bloggen er mitt lille fristed. Og når jeg først har egentid ved tastaturet, så vil jeg veldig gjerne skrive om glade ting.
Så tusen, tusen takk for at dere gidder å stikke innom – det gjør meg skikkelig glad!
Med vennlig hilsen, Christina – ikke nyfrelst, men nesten. (Les: Mr Noro has left the building) 😉
Det er fint mulig det bare er meg, men hver gang jeg blir syk, så får jeg et sært behov for å finne ut hvor jeg kan ha blitt smittet. Ikke at det spiller noen rolle, jeg blir verken bitter eller forbanna på noen måte – men jeg får en slags ro i sjela når jeg kommer til en konklusjon.
Denne uka har vi som sagt hatt norovirus i hus, og den første mistenkte smittekilden er som alltid: barnehagen. Alle sykdommer vi har hatt de siste årene, har med stor sannsynlighet kommet derfra. Og barnehagen kan jo såklart være kilden denne gangen også, men siden det var jeg som ble syk først, er det jo nærliggende å tro at det er jeg som har dratt faenskapen i hus.
Og da er det noe som ikke stemmer.. For i hele forrige uke var det Peter som kjørte og leverte guttungen. Så med mindre en av dem har fungert som bærere av viruset, er det trolig ikke barnehagen som har skylden.
Derimot har det kommet meg for øre at det kan ta hele tre dager før noroviruset bryter ut i full blomst. Kjapp matte viser at siden jeg ble syk mandag kveld, må jeg ha blitt smittet i løpet av helgen som gikk.
Søndag var vi på middag hos besteforeldre, ingen sykdom der. Lørdag var jeg innendørs hele dagen, ingen sykdom her. Fredag da..?
Fredag var jeg jo på Vixen Blog Awards med gubben! Kan dette virkelig være toppen av all ironi? At til tross for at jeg verken var nominert eller vant noen priser i år – så kan det se ut til at jeg ikke dro tomhendt derfra likevel?!
Som jeg har nevnt før, har vi vært mye syke i høst. Og hver eneste gang har jeg trøstet meg selv med at: “Jaja, det kunne vært verre, det kunne vært omgangssyken..” For norovirus er nemlig min store skrekk å få i hus, og den troner dermed også på toppen av min liste over ufarlige sykdommer å bli smittet av.
Da jeg natt til tirsdag begynte å føle meg littegranne pjusk, var jeg overbevist om at jeg hadde spist noe dårlig.. Den rømmeklatten jeg hadde på taco-restene, hvor gammel var den egentlig..? Joa, det var garantert den som hadde fått magen min til å romle. Litt merkelig at ikke gubben følte seg dårlig siden han også hadde spist av samme klatten, men sånt skjer jo.
Jeg sov ikke mye den natten, jeg lå i grunnen bare musestille uten å røre meg – av frykt for å sette i gang noe.. Formen var helt elendig, og da det ble morgen måtte jeg jo opp og stå. La oss gjøre historien kort og si at da kvelden kom, hadde jeg gått ned fem kilo og forbannet den rømmeklatten utallige ganger.
Og i går kveld begynte lillesnuppa. Hun hadde ikke spist rømme, så da var det bare å innfinne seg med at Herr Noro hadde funnet oss til slutt, etter noe som må være minst femten år med leting! Og ja, viruset oppfører seg akkurat likt som det bestandig har gjort. Det minner meg om den gangen jeg ble syk i 1990, jeg hadde spist Grandiosa og klarte verken lukt eller smak av Grandis igjen før i 2007. Og det er jo på en måte litt fint og litt trist på samme tid.
Dagen i dag kan i grunnen oppsummeres i ett bilde:
Bilde fra dagens meget korte snapstory (umulius82)
Foreløpig er det bare jentene som har blitt dårlige, håper inderlig gutta slipper unna! En liten trøst er det jo at det går over relativt fort, så får vi bare krysse fingrene for at vi ikke har rukket å smitte noen andre. Karantenen varer over helgen!
Som alltid når ting herjer som verst, skriver jeg ned ting som letter litt på humøret:
1. Symptomene varer sjeldent mer enn 48 timer 2. Jeg har en vaskemaskin! 3. Gubben er frisk. (Bank i bordet) 4. Jaja, det kunne vært verre, det kunne vært omgangssy.. Å søren 🙂
Da er det klappet og klart for siste runde med svar på den store spørsmålsrunden! Jeg tror faktisk alle spørsmål skal være besvart nå, bortsett fra historien om hvordan Peter og jeg møttes, og hva jeg jobber med. Det kommer som sagt litt senere 🙂 Takk til alle dere som sendte inn ting dere lurte på!
Hvis får ha egentid ,og gjøre akkurat det du vil , da gjør du ….?
Etter at jeg ble mamma, har egentiden plutselig begynt å dra med seg flere forbehold.. Hvis jeg får egentid og har overskudd, så går jeg gjerne en lang tur med hunden med musikk på ørene. Hvis jeg er sliten, så synker jeg helst ned i sofaen med en eller annen serie på TV’n. Hvis jeg er opplagt og uthvilt, leser jeg veldig gjerne i en bok.
Hva er det beste og verste med å være mamma?
Det beste er kjærligheten som går begge veier. Det verste er den konstante bekymringen.
Hva er det dummeste kjøpet du noen gang har gjort?
Off, jeg gikk på en skikkelig netthandel-smell en gang. Det var en relativt liten nettside med nettauksjon, der man kan by på forskjellige ting, og alt man har høyeste bud på og “vinner” innenfor 24 timer, sendes i samme pakke. Det var så mange ubrukelige ting i den esken til slutt, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Det verste var kanskje plastikk-hånda til å henge i bakruta på bilen, som var festet til en ledning som man skulle ha foran ved førersetet. Når man trykket på knappen i enden av ledningen, så spratt langfingeren i været sånn at den viste finger til bilen bak, hahahaha.. Husker jeg tenkte at den var kjekk å ha!
Favorittårstid, og hvorfor?
Jeg elsker våren. For da føles enhver varmegrad og solfyllte dag som lykken på jord.
Å du herrrrlige vårsol!
Hva gjør deg forbannet ?(d er mer enn sint 😉 )
Tror jeg må svare mobbing. Det er noe så forferdelig unødvendig over det, som gjør at jeg blir skikkelig forbanna. Heldigvis har jeg aldri opplevd å bli mobbet selv, men jeg husker faktisk at jeg som fem-seksåring pleide å løpe etter ei jente som bodde i gata der jeg vokste opp. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, hun ble kjemperedd, og jeg har tenkt mye over dette i ettertid. Jeg var liten og puslete selv, og jeg tror jeg hadde et behov for å vise at jeg faktisk var større enn henne. Hørt noe så teit? Jeg skulle så gjerne skrudd tida tilbake. Håper jeg treffer henne igjen en dag, sånn at jeg får spurt om hun husker det like godt som meg. Jeg håper ikke det 🙁
Hva er den beste investeringen du noen gang har gjort?
Pengemessig? Tror jeg må svare BSU. #streitleif
Har du vurdert å satse 100 % på blogging slik som Peter? (det hadde du fikset!)
Hadde du spurt meg for et halvt år siden hadde svaret vært et soleklart nei, men akkurat nå må jeg innrømme at det er fristende å tenke at man kunne gjort dette på fulltid! Først og fremst fordi det er superartig å skrive, og jeg har så mye mer på hjertet – men så altfor liten tid til å blogge. Ikke minst hadde det vært fantastisk å ha tid til å svare på henvendelser og kommentarer i tillegg.. Så ja, jeg vurderer det sterkt 🙂
Skulle gjerne hørt om fødslene dine! Hvordan var de?
Som en tur i parken! Neida 😉 Jeg har faktisk blogget om min første fødsel, så hvis du ønsker den detaljerte fødselshistorien min fra 2012, så finner du den her. Min andre fødsel har Peter skrevet om, den finner du her 🙂 (Bah, måtte snufse litt nå – leste Peters innlegg)
Er Peter flink til å fortelle deg hvor stolt han er av deg?
Ja! Og veldig flink til å kjøpe blomster og små gaver med jevne mellomrom. Veldig mye flinkere enn meg..
Hvordan har du det akkurat nå?
Veldig bra! I skrivende stund er gubben på kino med en kompis, jeg sitter i sofaen med macen på fanget og to babycaller ved siden av meg, mens jeg svarer på spørsmål 🙂
Hva hadde du gjort om du fikk være mann for en dag?
Dette spørsmålet gikk igjen flere ganger, haha! Det eneste jeg kommer på, men som også må være det viktigste, er at jeg ville stått og tisset. For en herlig følelse det må være, da gitt.
Har du noen tvangstanger? (feks: lukke døra tre ganger, spyle ned i do med øynene lukket, ikke gå på streker, etc.) Hvis ja: Hvilke(n)?
Faktisk ikke! Det nærmeste jeg kommer en tvangstanke er at jeg ikke sover spesielt godt dersom jeg glemmer tanntråden etter tannpussen.
Hva skal dere ha/hva hadde dere til middag i dag?
I dag har vi spist middag hos Mormor og Este (bestefar), og da får vi alltid skikkelig husmannskost. I dag var det elgkjøtt i brun saus med kokte poteter, gulrøtter og blomkål. Vi koste oss glugg ihjel!
Ut ifra personligheten til småttisene pr i dag, hvilke yrker tror hadde passet best?
Eldstemann tror jeg hadde trivdes i flere yrker, men helst noe med tall.. Han er tålmodig og veldig glad i pirk, så en form for ingeniør kanskje? Lillesnuppa klarer ikke sitte stille, så der kan jeg se for meg noe litt mer actionfylt. Siden hun er prikk lik farmoren sin, svarer jeg yrket hennes: operasjonssykepleier 🙂
Er det noen forskjell på hvordan dere takler de uunngåelige, mindre sjarmerende sidene til småttisene? Trass, sinne osv?
Ja, vi reagerer nok ganske forskjellig. Peter blir fortere hissig enn meg, mens jeg må telle til ti litt oftere enn ham 🙂
Fortell om den fineste gaven du har fått av mannen din.
Den fineste var diamantringen jeg fikk da han fridde 🙂 Men han elsker å gi gjennomtenkte gaver, så lista er faktisk lang.
Hva husker du best fra barndommen din?
Oi, jeg husker veldig mye! Jeg har en merkverdig god hukommelse på veldig mye som skjedde helt siden jeg var fire-fem år. Men jeg husker veldig godt at jeg drasset rundt på lillesøsteren min. Hun var seks år yngre enn meg, og måtte være med overalt.. Jeg hadde ikke samvittighet til å si nei, til mine venninners store frustrasjon. En vanlig samtale i 1991:
Venninner: – “Åhh.. Christina, må hu der være med nå igjen..??“
Jeg: – “Jaaa.. Se på henne da stakkar.” (Min lillesøster hadde verdens største, knallblå dådyrøyne – og visste hvordan hun skulle bruke dem)
Viss du kunne være en annen person for en dag, hvem skulle det vært, og hvor ville du tilbringt dagen?
Jeg ville vært han eller hun som ringer fra Norsk Tipping og forteller at folk har blitt millionærer! Vet ikke hvorfor jeg ikke kom på noe litt mer juicy, men tror svaret bærer preg av at jeg har vært litt for lenge i mammaperm..
Kan du fortelle en hemlighet, som du ikke har sagt til Peter?
Uhm.. Dette var en hard nøtt. Jeg har tenkt og tenkt.. Kommer ikke på noe som er hemmelig 🙁 Og det er ikke bare noe jeg sier, tenkte faktisk så hardt at jeg til slutt spurte Peter om han kunne komme på noe. Da skjønte jeg at det måtte bli “pass” på denne.
Hva angrer du mest på at du har gjort?
Jeg har en samboer som er veldig opptatt av å fortelle at man ikke skal angre på noe, for dersom noe hadde vært ugjort, ville vi ikke vært akkurat her vi er i dag.. Dette har jeg tenkt mye på, og bestemt meg for at han har rett i 🙂
Hvis tog A starter fra Bergen klokka 08.00 og holder gjennomsnittsfart på 80km /t.. og tog B starter fra Oslo klokka 10.00 og holder gjennomsnittsfart på 90km/t.. Hvor langt har hvert av togene kjørt da de møtes…og hvor møtes de?
Jeg lover at jeg du skal få svar på dette hvis jeg begynner å blogge på fulltid, Geriatriks 😉
Hva pleier dere å gjøre på ettermiddagene? Noen gode tips til innendørsaktiviteter med barn?
Ettermiddagene styres som oftest av energinivået etter endt barnehagedag. Det viktigste for oss er å få på plass en skikkelig middag, og å være sammen med barna uten at mobiltelefonene er i fokus.. (Og det er ikke alltid så lett når man prøver å drifte to blogger, med alt som hører med) Ettermiddagene har en tendens til å gå litt for fort, så vi rekker ikke særlig mange ting før det er leggetid. Men eksempelvis har vi to barn som elsker musikk, så vi kan fort svi av en time på å danse rundt i stua. Eller vi kan spille spill, men da må vi som oftest dele oss – siden minsten er for liten og ikke forstår konseptet enda. Ute er det jo plenty med ting å finne på nå som det er snø. Bading er også toppen av lykke, og vi kan kose oss lenge på badet hvis vi har tid 🙂
Har du og Peter noen ga holdt på å slå opp/vært slutt en periode?
Nei. Men vi har da hatt våre krangler for det 🙂
Hva mener du er din beste egenskap?
Empati.
Hva syntes vennene deres, og da kanskje spesielt kompisene til Peter om at dere ble gravide så tidlig i forholdet? ble det noen kommentarer om at “du lurte han til å bli gravid” og sånn?
Jeg tror de fleste kompisene til Peter fikk sjokk.. Og jeg regner med de fleste av dem tvilte på at det kom til å gå bra! Jeg klandrer dem ikke, vi hadde tross alt ikke vært sammen særlig lenge da jeg ble gravid.. De fleste av kompisene hadde jeg faktisk bare truffet én gang, og det var i tillegg på en fest jeg måtte gå på alene siden Peter var på jobbreise. Så gud vet hva de tenkte om meg, haha! Men helt ærlig brydde vi oss lite om det.
Hvilken sang har du best minne om fra ungdomstiden, og hvorfor?
Jeg har innmari mange sanger som minner meg om veldig mye forskjellig, men hvis jeg skal trekke fram en spesiell, så må det være Cher med Believe. Jeg liker egentlig ikke sangen, men den ble spilt veldig mye i perioden da jeg var 16 år og fikk meg kjæreste for første gang. Vi var på klassefest, og plutselig dukket det opp en skikkelig kjekkas som var kompis med han som hadde festen. Vi ble sittende å prate, jeg hadde tyggis, også spurte han plutselig om han kunne få halve. Jeg skjønte ikke at dette var en invitasjon til kyssing.. Men da jeg forstod det, så klina vi, også ble vi kjærester. Haha! Gode minner 🙂
I natt lå jeg faktisk i senga og humret for meg selv. Fredagens Vixen er et deilig avsluttet kapittel, men hodet mitt var i hele går så proppet med inntrykk at jeg ikke visste opp eller ned. For på fredag lærte jeg mye nytt. Og siden denne bloggverdenen er såpass ny for meg, så tenkte jeg at det kanskje var artig å dele et par erfaringer med dere også.
Visste du for eksempel at du ikke må finne på å gå på sånne tilstelninger uten å ha øvd inn en “pose”?
Det stemmer. For på sånne awards er det en pressevegg som du må stille deg foran, sånn at blitzregnet kan hølje mot deg. Først står man i en klein kø og venter på tur, og da har man god tid til å følge med på de som står i ilden og “poser”. Og jeg skal love deg at folk har øvd foran speilet! Er det sånt man gjør..? Har du din egen “pose”? Har alle sin egen “pose”? Det er så mye jeg ikke vet! Hvor er bloggskolen når man trenger den..?
Se resten av alle de fine bildene fra presseveggen her. Du finner ikke meg der, jeg eh.. Rakk det ikke dessverre.. 😉
Også var det dette med å hilse på nye folk. Ganske tidlig forstod jeg at på sånne arrangementer er det særdeles viktig å si “Heeeeeeeei! Og takk for siiiiiiist!” når du håndhilser på folk, selv om du aldri har sett dem før. Jeg har jo knapt vært utafor døra siden 2011, men det var overraskende mange som kjente meg fra før. Og det er jo ganske kult! Men selvsagt bare sprøyt. Derimot er det ganske smart for å unngå den kjipe: “Åj, okei, har vi møttes før? Hva var det du het igjen..“
Vurderte å gå for en DiCaprio-arm i veien – gikk heller for “Heeeeei Jenny! Takk for siiiiiiiist!” etterpå.. 😛 (Foto: Vixen)
I forkant av et sånt arrangement, er det jo naturlig å bruke litt tid på hva man skal ha på seg. Jeg skjønte heldigvis tidlig at kombinasjonen 15 minusgrader + mammakropp + liten koseblogger, i realiteten betydde at jeg kunne ha på meg det jeg ville. Jeg er jo også såpass gæmlis at jeg fant ut at jeg skulle gå for komfort – og holdt meg dermed god og varm hele kvelden og la meg uten så mye som et lite gnagsår på de små føttene mine. Herlig!
Som en skikkelig blogg-amatør, glemte jeg jo såklart å ta bilde av outfiten min. Dette er jo noe enhver blogger skal gjøre.. Som sagt, så lærer jeg litt hver eneste dag.
Peter lurte forresten på hvorfor jeg ikke hadde på meg noe i samme stilen som Tine Monsen, så neste år blir det nok noe i den gata der. Sjekk den dama, da! Hadde jeg sett like smashing ut som henne, så hadde jeg definitivt ikke gått for komfort! Tine var forresten skikkelig, skikkelig ålreit, og jeg er en så enkel sjel at jeg blir mer glad i bloggene til folk som viser seg å være ålreite i virkeligheten.
Det ble jo ingen pris på min kjære mann, men det ble en artig kveld med mange inntrykk. Det var moro å være på vift, men det var sykt deilig å krype under dyna da vi kom hjem også..
Heldigvis er det et helt år til neste gang, og innen da skal jeg ha min egen pose. Jeg lover.
– “Ehh, Christina? Har du sett klokka mi? Men for pokker.. Øy, rekker denne buksa å tørke hvis jeg vasker den nå? Kan jeg ha på denne capsen? Shit, jeg er tom for rene boxere!“
Det begynner å dra seg til i heimen, det er nemlig straks klart for avreise til årets viktigste begivenhet for Norges største bloggere – Vixen Blog Awards. Om bare noen timer skal det avgjøres hvem som drar i land de gjeveste prisene, og Herr Pappahjerte som sjeldent blir nervøs, har i dag flydd rundt som et forvirret esel.
Selv om det er noen fryktelig sterke konkurrenter som kjemper om å bli “Årets Blogger”, så er det en kjent sak at på Vixen kan alt skje! Derfor har jeg sagt at han seriøst må øve på en takketale. Han må jo det! Jeg vet at han ikke tror han har noen sjanse, men det tror jeg 🙂
Wohooo! (Sånn skal det forhåpentligvis se ut i kveld)
Samtidig må jeg bare få si.. At jeg er så sjeleglad for at det ikke er meg! Huff, det er sikkert stas med sånne priser og sånt, men bare tanken på å sitte i salen og vite at man har en ørliten sjanse for å måtte opp på den scenen..? Herregud, jeg er så pingle på sånt at jeg faktisk blir helt satt ut bare av tanken. Det fine er jo at Peter elsker sånt oppstuss, kanskje derfor passer vi så godt sammen!
Men jeg gleder meg veldig til å si hei til noen av de andre bloggerne, jeg har faktisk ikke møtt noen av dem før! Ja, bortsett fra stakkars Marte Casakaos, da. Hun glemmer nok ikke den gangen jeg kom ut av heisen hos Nettavisen, og oppdaget at hun stod borte i gangen og ventet. Jeg visste at hun var på vei til et møte med blant annet min kjære mann, så jeg gikk like gjerne bort og sa: “Hei! Jeg er frua til Peter!” – før jeg kastet meg rundt halsen hennes og fortalte at det var veldig koselig å se henne i virkeligheten. Jaja, hva kan jeg si. Jeg blir veldig fort glad i mennesker!
Siden jeg aldri har vært på Vixen før, så aner jeg ikke hvordan man oppfører seg der. Men hvis det er innafor å snappe, så skal jeg nok få knipset noen bilder i løpet av kvelden. Eller forresten, følg heller Pappahjerte, for han kommer garantert til å kjøre snap-maraton.
Og kryss for all del fingrene for at vi kjører hjemover med en pris i baksetet i kveld!
Den følelsen.. Når du tror at gubben skal være snill og gi deg en god start på dagen, med pjusking i håret og stryking på ryggen og søte små morgenkyss på kinnet.
.. Og først etterpå oppdager at det svinet kun var ute etter å få seg et billig blogginnlegg.
Det er fortsatt en del spørsmål igjen, og fortsatt mye rart dere lurer på! 🙂 Siste del med svar kommer til helgen, for nå er det snart på tide å konsentrere seg om den store Vixen Blog Awards som braker løs på fredag! Jeg skal være med for første gang, som “konatil” han derre pappabloggeren. Og jeg har allerede begynt å krysse alt jeg har for at han stikker av med prisen “Årets Blogger”! (At han ikke er finalist i kategorien “Årets Gullpenn” er forøvrig helt utrolig)
Leser også at Sophie-Elise har vært innom stylisten sin for å finne ut hva hun skal ha på seg på fredag. Jeg tok en tur til byen i går med min stylist Peter. Håper for Sophie-Elises del at hennes stylist er litt mer ivrig og hjelpsom enn min.. Ikke ofte jeg ler høyt av gubbens blogg, men dette innlegget tok kaka. Les om mannen min på shopping her.
Men nå må vi la oss ta ei litta runde med spørsmål og svar!
Hva er din yndlingsfilm?
Tror jeg må svare filmen jeg har sett flest ganger i mitt 33 årige liv. Er det egentlig noe som slår gode, gamle Dirty Dancing?! (Altså, tips meg gjerne i kommentarfeltet dersom det finnes en film som kan putte Baby in the corner..)
Hvilke andre navn på barna hadde dere i tankene?
Vi var innom veldig mange, men for å være ærlig husker jeg nesten ingen! Mener vi snakket om blant annet Evelyn, Ida, Elly, Mariann, Iver, Pernille, Jens, Jeppe, Henry, Herman og Viktor. En herlig miks!
Din beste sjekkereplikk?
Det begynner å bli noen år siden sist jeg var på sjekker’n og jeg har aldri brukt noen spesiell replikk.. Men jeg elsker å skravle, og fant ganske tidlig ut at gutter generelt er veldig glade i å snakke om seg selv 😉
Hvor gamle var du og Peter når dere forlovet dere?
Peter var 30 og jeg 29.
Synes blusen du hadde på deg på julaften var nydelig. Så mitt spørsmål må være hvor du har fått tak i den? 🙂
Den var fra B-Young 🙂
Og forresten, så er jeg på vei inn i livet som småbarnsmamma- og jeg har sett noen bilder dere har av vognen (den brune). Jeg lurer også på om du er fornøyd med den?
Ja, veldig fornøyde! Kjøpte den brukt av en venninne da vi ventet førstemann i 2012, og den er i tipp-topp stand enda. Det har vært spesielt deilig med en robust vogn om vinteren!
Er du og Petter gift? 🙂 hvis ikke, hvorfor ikke?
Nei vi er ikke gift. Vi skulle egentlig gifte oss da jeg var høygravid, sommeren 2014. Men så fikk jeg kalde føtter fordi jeg var redd jeg ville angre på at vi ikke arrangerte noe litt større enn den lille intime vielsen vi hadde planlagt. Og siden da har det vært en hektisk småbarnsperiode, men en vakker dag skal vi ta opp tråden igjen! Da blir det live-vielse her på bloggen. Neida. Joda.
Hva var utslagsgivende for at du stolte på og valgte akkurat Petter til din kjæreste og pappa til barna? Leste jo at det gikk litt fort i svingene.
Det var en sånn kjærlighet-ved-første-blikk-situasjon første gangen vi møttes, og jeg visste det allerede da. Kan ikke forklare det på noen annen måte enn at magefølelsen var riktig helt fra starten av 🙂
Fremførte du virkelig sangen “Jeg vil gjerne ha en katt” på skolen?
Haha! Ja. Men versene sang jeg sammen med Beate, og i refrengene sang hele gruppa. Vi reiste faktisk på mini-turné også, rundt om i distriktet. Holdt gratiskonserter og fikk et par glass saft i retur.
Viss du kunne designe/ lage ditt eget produkt; hva skulle det være?
Da skulle jeg laget et armbånd som fungerte som en vekkerklokke – uten lyd, men med vibrasjon. (Hvis det finnes, så send meg en link! Finner det ikke..)
Hvordan er Peter som pappa?
Han er en salig miks av omsorgsfull, rettferdig, distré og leken. Er mest imponert over hvordan han har gått fra å ha virkelig null erfaring med barn, til å bli en så god pappa som han er i dag. Dessuten trives han mer og mer i rollen etterhvert som barna blir større – og jeg elsker at han er så flink til å finne på ting med dem.
Et av mine yndlingsbilder <3
Hva er det flaueste du har gjort?
Flaue ting i voksen alder har jeg muligens fortrengt, men jeg husker vi skulle sette opp en juleforestilling da jeg gikk på barneskolen. Alle jentene ville være Maria, også ble jeg trukket ut som den heldige. Da vi fikk utdelt manuset, viste det seg at både Maria og Josef skulle synge solo – to vers hver. Jeg gikk rett til læreren og sa at jeg kom til å trekke meg, men han bare lo og sa at det ikke kom på tale. Husker jeg satt i bilen utenfor skolen før selve forestillingen, visste ikke om jeg skulle kaste opp eller besvime av nervøsitet.. Men jeg stod altså på scenen og sang for en fullsatt gymsal – mens jeg lovet meg selv at noe sånt skulle jeg aldri gjøre igjen.
Hva er din største drøm for deg selv? (ikke sånn “fred på jorden” typ, men egoistisk sett.)
Min største drøm tror jeg må være å kunne leve av å skrive. Å få gjøre det man elsker hver dag.
Har du et mål i livet som du bare MÅ gjennomføre? (Hoppe fallskjerm, strikkhopp etc)?
Her må jeg komme med tidenes gæmlis-svar: jeg ønsker å oppleve mer av Norge! Da jeg var 12 år tok foreldrene mine med søsteren min og meg på bilferie til Lofoten, og der var det helt utrolig fint. Er det noen under seksti som har lyst til å ta Hurtigruta? Syns nemlig det virker litt trivelig også.. Haha!
Og har peter fått flytta inn på soverommet deres i gjen? 🙂
Ja! Men jeg har flyttet ut.. #puppeslutt
Vil du si at forholdet mellom deg og Peter endret seg fra dere hadde kun ett barn til nå når dere har to? Isåfall, hvordan?
Hmm.. Nå måtte jeg faktisk tenke meg om. Forholdet vårt har nok ikke forandret seg, men vi har jo definitivt mindre tid til hverandre. Jeg kan også se for seg at Peter syns det var enklere da vi hadde ett barn, for da fikk han fortsette livet sitt stort sett som før. Nå legger han ikke fullt så mange planer lenger, noe jeg setter veldig pris på 🙂
Om du fikk et barn til, hva ville han/hun hete om du ikke trengte å ta hensyn til Petter?
Etter at jeg fikk barn, har jeg blitt helt håpløs på å bestemme meg for ting. Vingler fram og tilbake i dagesvis.. Men akkurat her og nå uten betenkningstid, ville et barn til fått navnet Iver. Eller Viktor. Nei, Even. Æh, en av de tre. For det hadde såklart blitt en gutt. Jeppe? Jeg liker Jeppe også!
Hva er drømme-destinasjonen å reise til (med eller uten barna og Peter hehe)?
Enten hytta til mamma og pappa her i Larvik, eller hytta til svigers i Kongsvinger. Da koser jeg meg. Med mann og barn 🙂
Når skal Fersken begynne i barnehagen?
Så fort vi får plass.
Kvantitet eller kvalitet?
Kvalitet.
Hvilken barne-og ungdomsskole gikk du på?
Tjodalyng
Hvordan går det med ostehøvelen, ligger den fremdeles på benken?
Hehe, ja! Men den vaskes nå daglig til forskjell fra hver andre eller tredje dag som vi gjorde før.. Det hjalp med andre ord å skrive det blogginnlegget der.
Gjør du og peter noe ilag bare dere to?
Det siste året kjennes det knapt ut som vi har vært utenfor døra alene uten barn. Men så har vi også ønsket at det skal være sånn – selv om vi nå så smått begynner å glede oss til å kunne reise bort et par dager bare oss to. Det blir topp! Men på fredag skal vi på Vixen, johuuu!
På vei hjem fra kino, en gang på 1900-tallet
Om du skulle gi ut bok, hva ville den handlet om?
Det ville blitt en barnebok om en lemur som heter Gerda. Som du skjønner har jeg ikke noe ønske om å gi ut bok – og godt er det 😉
Hva slags husarbeidsoppgaver utsetter du mest?
Jeg hater å vaske dusjen.. Derfor er det Peters oppgave, hoho 🙂
Hvilken konkurranse kunne du deltatt i på tv? Tenker da farmen, Big Brother, Anno, 71 grader nord, Paradise Hotel etc.
Jeg sliter faktisk veldig med å gi et svar, for jeg kan ikke se for meg selv i noen av dem.. Det er derfor det er så fint å være sammen med Peter, for han hadde sannsynligvis takket ja til alle.. Men kanskje Robinson? Det ville i alle fall blitt bra TV, så sur som jeg blir uten mat.
Hvem av dere er det som røyter inni hampen mye? Hører til stadighet om sluken i dusjen som må renses hos dere. Hos oss renses den ca en gang i året.
Vi har en sånn oppsamler som sannsynligvis er årsaken til hyppigheten 🙂 Men er du seriøs? En gang i året – kan det være at dere vasker håret litt for sjeldent..?!
Har du bunad, hvilken i så fall og om ikke, hvilken kunne du tenke deg eller hvorfor kunne du ikke tenkt deg bunad?
Jeg har vestfoldbunad, og er veldig glad i den!
Hvorfor har dere ‘alltid’ gardinene nede i stua?
Eh.. Svarte ikke dette spørsmålet seg selv..?! Men sånn bortsett fra det, så er det nok noe som henger igjen fra leilighetstilværelsen i Oslo. Har i grunnen ikke tenkt så mye over det før nå.
Hei og hå for en skikkelig runde med spørsmål det ble! Nå har jeg grublet og humret og flirt meg gjennom en hel drøss – og her kommer svarene på del 1.
Men først må jeg bare få si at det er et par ting som går igjen fra ganske mange av dere. Og dette er ting jeg føler ikke lar seg forklare i et par setninger, derfor kommer jeg til å sette disse spørsmålene litt på vent. Jeg ønsker heller å skrive egne innlegg om dem isteden, for eksempel historien om hvordan Peter og jeg møttes. (Red anm: nå kan den historien leses her)
<3
Ganske naturlig er det også at mange lurer på hva jeg jobber med og hvilken utdannelse jeg har. Sannheten er at livet mitt ble ganske annerledes enn det jeg drømte om da jeg var 18. Jeg har tenkt til å dele hele historien med dere, men det er et vanskelig innlegg for meg å skrive. Så jeg trenger litt tid, men det kommer.. Så fort jeg er klar 🙂
Men det var mange andre spørsmål å bryne seg på, så her er det bare å kjøre i gang!
Hvis du kunne vært et hvilket som helst dyr for en dag, hva ville du vært og hvorfor?
Da ville jeg vært en fugl, har alltid drømt om å kunne fly! Også ville jeg bæsjet på hodet til noen som fortjente det. To ganger på samme hode, på samme dag 😉
Hvilken filmserie er din favoritt? Eller guilty pleasure.
Peter og jeg har sett hele Breaking Bad sammen, og den var helt magisk.
Er det en sang Peter ikke vet at du har et spesielt forhold til? Hvilken?
Haha! Ja faktisk. Det var en periode på videregående hvor vi hadde noen fantastiske hjemme-alene-fester, vi var gamle nok til å drikke (nesten, da) – og da var det bestandig en eller annen som satte på Sibbe med “Eg har mista klinkekulå”. I starten var den helt grusom, men etter en stund ble den et fast innslag og en del av festen.. Huff! Her er den på youtube – enjoy, haha 🙂
Hvordan er det å være mor? Altså. Hvordan var følelsen av å bli mor, og kjenne ansvaret av å ha et barn?
Dette kan jeg skrive side opp og ned om, men for å prøve å være kort: helt i starten er alt veldig overveldende. Som mor er man hele tiden innom hele følelsesregisteret rundt det å være forelder. Den konstante bekymringen for at noe kan gå galt, den enorme kjærligheten for to små vesener man har skapt selv, det intense ønsket om å gi dem en god oppvekst med gode verdier, og sist men ikke minst; det å “google noe” endrer seg over natten. Google går fra å være veldig nyttig, til å skremme skiten ut av deg.
Har du noe hovedmotiv til bloggen?
Egentlig ikke noe hovedmotiv, annet enn smilefjes, da. Det var derfor jeg gikk for “Konatil”, jeg føler liksom at det favner veldig bredt, og gir meg mange muligheter! Siden samboeren min blogger mest om barn, så kan jeg skrive om alt det andre. Og gjerne om samboeren, da. Ingenting er jo så moro som å utlevere ham 😉
Ønsker dere å få flere barn i fremtiden?
Vi veldig fornøyde med to 🙂
Hvilke tre ord beskriver deg best?
Uhøytidelig, samvittighetsfull og munnrapp.
Hvilken film tror du best beskriver din livssituasjon?
Det aner jeg ikke, men den filmen skulle jeg gjerne sett 🙂
Hva er dine topp 3 bøker?
Bortsett fra “Pappahjerte” av Peter Kihlman? I tilfeldig rekkefølge: “Nålen” av Ken Follett, “Boktyven” av Markus Zusak, også klarer jeg ikke bestemme meg for hvilken av Harlan Coben. Men plottene hans er fantastiske.
Har dere andre dyr enn hunden som slipper stinkbomber?
Haha, nei. Han er vår eneste firbente godgutt!
<3
Hvordan fortalte du Petter at du var gravid?
Første gangen sa jeg det rett før vi skulle spise middag etter jobb, vi hadde akkurat satt oss foran TV’n. Peter var dritsulten og veldig klar for å glane på TV mens han spiste, og det oppstod total forvirring da jeg fortalte om mine mistanker. Jeg dempet det ned litt med “det er ikke sikkert testen viste riktig, jeg skal kjøpe en ny på apoteket i morgen..” Det hjalp litt. Så jublet vi 🙂 Den andre gangen var jeg helt i sjokk selv, så jeg husker jeg var rimelig bekymret for hvordan Peter skulle ta det. Jeg fortalte det etter at han kom hjem fra håndballtrening en kveld – og han ble bare superglad for at han skulle bli tobarnsfatter’n!
Vil du helst være 10 år eldre eller 10 år yngre?
Mener du å spole tiden tilbake for å leve de samme siste ti årene en gang til..? For hvis jeg kunne blitt 23 år over natten uten å endre noenting, så ville jeg helt klart gått for det 🙂
Vil dere komme på pannekaker?? Evt verdens beste vårruller..
Sier aldri nei til en sånn invitasjon, og i alle fall ikke en sånn kombinasjon! Er det mulig å få smake på begge deler?!
På høy tid og treffes nå! Så skal vi ta en kaffe til uka?
Haha! Ja det er på høy tid, Mie 🙂 Sender deg en melding!
Når skal dere gifte dere? Hadde vært sååå kos!
Ja det hadde vært kos, det! Godt spørsmål, vi har planer om å finne en dato snart.. Satser på live-sending på bloggen 😉
Når blir Peter mest flau over noe du gjør eller sier og motsatt?
Jeg kommer fra en familie hvor vi snakker om alt, og Peter syns det er veldig flaut til tider. Særlig hvis det blir snakk om drøye ting, for eksempel blir han helt satt ut hvis jeg forteller en grovis foran mamma og pappa. Da ler jeg veldig mye mer fordi han ser så utrolig ukomfortabel ut, hehe 🙂 Peter har en tendens til å snakke veldig høyt, og det syns jeg er flaut, særlig når vi er på steder hvor det er stille. Hvis man er i nærheten av oss når vi handler mat på butikken for eksempel, så vet man nok plutselig litt om både det ene og det andre – for skravla til Peter går i ett bestandig 😉
Hvis du kunne gi deg selv for 15år siden et godt råd, hva ville du sagt?
Senk skuldrene og ikke ta alt så seriøst.
Hvordan forespeilet du deg det å ha barn, kontra virkeligheten?
Jeg var nok over middels godt forberedt, for jeg elsket å passe barn da jeg var yngre. Så bleieskift og sånne praktiske ting hadde jeg peiling på fra før. Men det jeg nok har blitt mest overrasket over, er hvor sårbar man blir – og hvor høyt det er mulig å elske to småttiser. Og hvordan mammahjertet automatisk vokste seg dobbelt så stort den gangen minstesnuppa kom til verden. Det var jeg nemlig litt bekymret for på forhånd 🙂
Hva var bakgrunnen for valget av navnene på barna?
Ingen av dem har noen spesiell bakgrunn faktisk, det bare ble sånn. Sannheten er at Peter og jeg slet veldig med å bli enige, det er jo et helt sinnsykt vanskelig valg å ta! Å bare skulle bestemme hva en liten baby man ikke kjenner skal hete.. Derfor endte det helt tilfeldig med at vi fikk ta den endelige avgjørelsen med ett navn hver. Peter bestemte Gustav, og jeg Nora. Og vi har ikke angret på det 🙂
Hvem ligner barna på?
Jeg syns det er vanskelig å se sånn likhet, men får stadig høre at lillesnuppa er lik sin pappa. Størstemann har trekk fra min side av familien, men samtidig ligner de på hverandre. Den ene er lyslugget og den andre er mørkhåret.
Har dere hver deres “hvis jeg møter h*n så er det bare å kjøre på?”
Nei, vi har en topp 3 liste hver, haha! Navnene er i endring hele tida, men jeg tror Nora Mørk står på lista til Peter. Og Jakob Oftebro på min <3
Han her henger på kjøleskapet
Hva gjør du og Peter for å kose dere etter barna er lagt, hvis dere orker? 😅
Vi bruker 98% av tiden etter at barna er i seng, på å blogge.. Men de gangene det blir tid til overs, synker vi ned i sofakroken og ser på TV! Det gjør vi så sjeldent at det har blitt en luksus. Haha 🙂
Kan du legge ut er ordentlig bilde av deg selv? 🙂
Ordentlig bilde som i passfoto liksom? Skal se hva jeg får til 🙂
Har dere vært i Helgeroa før?
Såklart! Min første ordentlige kjæreste bodde faktisk i Helgeroa 😉
Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?
Jeg husker eksen min tok meg med til Paris en gang. Neida.. Det mest romantiske var selvsagt da Peter fridde 🙂 Jeg blir fortsatt helt varm i hjertet av å tenke på det, det var en fantastisk dag! (Har blogget om det her)
Hvis dere ville flytte til en ny by/sted, hvor ville dere ha flyttet da?
Tja, hvis vi hadde funnet drømmehuset over alle drømmehus, så kunne nok flere byer vært aktuelle. Men vi hadde nok enten holdt oss i Vestfold – eller valgt Kolbotn, for å komme nærmere Peters familie.
Hvor kunne du tenke deg å ta med Peter på “voksentur” dersom du ikke har noen begrensninger mht kostnader?
Alenetid med Peter hadde i grunnen vært nok, haha! Vi har det så artig sammen uansett hvor vi befinner oss, at sted ikke spiller noen rolle. Trenger ikke reise til Maldivene for min del – men kanskje noe litt mer spennende enn Horten-Moss-ferga.
Er det noen “skumle” sykdommer i familiene deres som dere er redd for at barna en dag kanskje arver?
Ikke som vi vet om..
Hva ville du bli når du var liten?
Sykepleier!
Hvor mange barn ønsket du deg?
To!
Har du lyst å gi ut bok?
Helt ærlig? Ikke i det hele tatt.. Korte blogginnlegg er mer min greie 😉
Dette var første del, takk for mange artige spørsmål så langt! Flere er på vei 🙂
