Jeg har bestandig likt å ha vinduet oppe om natta uansett vær, for å få frisk luft på soverommet – og jeg husker fortsatt den gangen jeg våknet en morgen på mitt knøttlille kollektiv-rom i Oslo med snø i hele senga..

Med årene har jeg imidlertid utviklet meg til å bli en skikkelig frysepinne, dermed må frisk luft kombineres med påkledning i vinterhalvåret.

Er det minusgrader ute, sover jeg med pysj – og er det ekstra kaldt, må både varmeflaske og ullsokker til pers 👵🏻

Men skal vi tro forskningen, er det ikke spesielt bra å sove med klær! For aller helst skal man visst sove naken – og i følge denne artikkelen, følger det med en hel rekke helsegevinster ved å droppe pysjen:

1. Bedre søvn og mindre stress

Sover du naken, får du lavere kroppstemperatur – og dette medfører at også nivået av stresshormonet kortisol senkes. Søvnen blir bedre, og stressnivået synker.

2. Bedre klima nedentil

Å sove uten undertøy gir bedre lufting der nede, noe som er bra for å unngå bakterielle infeksjoner som for eksempel sopp. Menn som sover nakne, har dessuten vist seg å ha sunnere sædceller, og et høyere sædtall.

3. Styrket immunforsvar

Siden kortisolnivået reduseres, økes produksjonen av hormonet oxytocin, også kjent som kjærlighetshormonet. Dette gjør godt for immunforsvaret!

4. Bra for vekten

Lavere kortisol kan også ha innvirkning på appetitten, da for høye verdier av kortisol ofte fører til økt appetitt. Å sove naken kan dermed stabilisere vekten ved at man føler seg mindre sulten.

5. Holder deg ung

Nivået av veksthormoner øker dersom man ikke blir for varm når man sover – og disse reparerer skader på muskler og bein. Samtidig vil kroppen frigjøre melatonin, som demper aldringstegn.

6. Bra for kjærlighetslivet

Deler du seng med en partner, vil hud-kontakt frigjøre kjærlighetshormonet oxytocin, noe som kan styrke forholdet.

Sånn alt i alt ganske vage helsegevinster vil jeg si, og det står heller ingenting om hva det gjør for kroppen å fryse i løpet av natten.. Jeg kan i alle fall ikke tenke meg noe verre enn å stå opp om morgenen i et iskaldt soverom og måtte tasse naken til badet.. Brrr!

Samtidig kan det jo være noe i disse helsegevinstene, for i følge en studie fra 2014 der 1000 gifte britiske par hadde blitt spurt, svarte 57% av de som sov nakne at de var lykkelige i forholdet. Kun 48% av dem som sov i pysjamas svarte det samme.

Men så viste studien også at de som oftest sov nakne, var de i alderen 55+.

Så da har jeg jo fortsatt noen år på meg 😉✌🏼

/ Sover du naken? 🙋🏻🙅🏻

For veldig mange år siden lærte jeg meg å hekle – og før jeg fikk barn, var jeg en racer på å lage tova tøfler. Disse ble ganske så ettertraktet faktisk, for de holdt overraskende godt på varmen og satt godt på foten.

Og i helgen, etter mange års opphold, fant lillesnupp og jeg plutselig ut at vi skulle lage tøfler! Og ikke hvilke som helst tøfler heller – men regnbue-tøfler 🌈

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den hjemmesnekrede oppskriften jeg brukte har jeg jo mistet for lengst, men kunne jeg klare å fiske fram sånn cirka hvordan jeg gjorde det, fra hukommelsen..?

Litt knoting i starten, så var jeg i gang:

Det fine med hekling er at det går fort, særlig med tykt garn og tykk heklenål – så lillesnuppa rakk til sin store glede knapt å snu seg før hun måtte velge neste farge.

Jeg målte tøffelen på foten hennes underveis og fant ut hvor lange jeg måtte lage dem for å ha nok å gå på på størrelsen, siden de jo krymper ganske greit når de til slutt skal toves i vaskemaskinen.

Underveis i prosessen rakk jeg å tenke: “Yey, nå må jeg spre hekle-glede til folket, hvis jeg bare får knotet ned en oppskrift skal jeg lære alle hvordan man lett kan lage de søteste venninne-gaver”, men det var helt til…

… de kom ut av vaskemaskinen. Pitte-PITTE-små!!

Og jeg som trodde jeg fortsatt hadde stålkontrollen fra starten av 2000-tallet intakt. Enten har jeg fått kraftigere vaskemaskin siden jeg lagde tøfler sist, eller så hadde jeg fullstendig glemt sånn cirka hvor mye ull krymper under toving.

De søte regnbue-tøflene var i alle fall altfor trange til den lille frøkna – og jeg innser at den selvutnevnte hekle-eksperten må finjustere oppskriften sin betraktelig før det blir “hekling til folket” 😆🙈

/ God ny uke – med eller uten tøfluser på bena ❤️

Kjære nordnorske helter.

Vinteren er mørk hos dere i nord. Når så dere egentlig sola sist? Den forsvinner i horisonten i november, og etterlater dere alene i de kaldeste vintermånedene.

Nå kan jeg forstå hvorfor dere ble så provoserte den gangen jeg skrev at jeg gledet meg til sommeren fordi jeg hater mørketida.

Mørketida. I Vestfold…

For jeg er så heldig her nede i sør-øst, at for meg er det mørketid når det blir mørkt om ettermiddagen. Det er nemlig litt brysomt at det er mørkt når jeg skal lage middag. Og så er det ekstra brysomt å stå opp om morgenen når det er mørkt utenfor vinduet.

Dette er hva “mørketid” gjør med meg. (Legg merke til hvor lyst det er ute) 🙈😂

Men hva er det jeg klager over? Vi har sol her nede, vi. Hele året! Den er riktignok ikke så mye framme om vinteren, men vi ser den jo. På gode dager irriterer den også vettet av oss når vi kjører bil, fordi den står så lavt av vi får den midt i fleisen.

Det var først da jeg fikk en snap denne uka fra Kristina på Kvaløya, at det gikk opp for meg hva dere i nord går gjennom hvert eneste år.

For Kristina kunne nå meddele at hun gledet seg over at sola endelig titter fram over kanten igjen, på Kvaløya.

 (Foto: Kristina Andreassen)

Og det bare.. Nei. Det er så vanskelig å forstå hvordan dere holder ut, måned etter måned uten sol i sikte. På det mørkeste på Kvaløya, er det kun dagslys i fire timer!

Så da er det kanskje ikke så rart at det føles som en lykkepille når sola titter fram igjen, etter to måneder under horisonten.

Jeg har i alle fall lært nå – det er ikke mørketid i Vestfold. Det er dere nord for Bodø som har mørketid, hos meg er det bare alminnelig tussmørke.

Jeg har ikke noe å klage over. Det er dere som er heltene ❤️

/ ☀️

Det er snart et år siden det kokte rundt helseminister Bent Høie som ikke akkurat delte ekspertenes bekymringer for at nybakte mødre skal skrives ut av sykehuset bare timer etter fødselen.

Bakgrunnen var at det hadde blitt kjent at fødeavdelinger fortsetter å redusere liggetiden etter fødsel, og at den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus (som ferdigstilles i 2022), planlegger at 40% av kvinnene skal sendes hjem 6 – 8 timer etter fødsel – såkalte ambulante fødsler.

Undertegnede ikke akkurat klar for hjemreise 4 timer etter fødselen..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg romlet greit på bloggen om denne galskapen i mars (les innlegget “Jeg ville ikke hjem”), og ble sammen med Line Victoria invitert til Stortinget for å snakke med Hadia Tajik om våre bekymringer (les “Hadia og jentene”)

Der fikk vi forklart hva vi mente, at barselavdelingen ikke er stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger, og at det er katastrofe hvordan sykehusene kutter liggedøgn, mens kommunene mangler beredskap til å ta i mot og følge opp mor og barn etter at de kommer hjem.

Det aller, aller verste, er jo at man allerede har sett en økt forekomst av “uheldige hendelser” som følge av kortere liggetid for barselkvinner i Norge.

Hos en kvinne som nettopp har født og reiser hjem altfor tidlig, er det vanskeligere å oppdage alvorlige blødninger etter fødsel, infeksjoner, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling – og ikke minst depresjon.

Og er det den nybakte moren eller faren sitt ansvar etter tidlig hjemreise, dersom dehydrering, vektnedgang, gulsott, infeksjoner eller hjertefeil hos den nyfødte ikke oppdages? Hvem sitter egentlig med ansvaret når noe av dette oppstår i eget hjem – faresignaler som veldig sannsynlig hadde blitt plukket opp dersom man fortsatt var på sykehuset?

Hele denne debatten blåste liksom bare over på vårparten i fjor – og det har vært stille siden.

Derfor hoppet jeg i stolen da Pappa plutselig sendte meg en link til en sak i danske Politiken, som handlet om at i Danmark har regjeringen nå snudd!

For Danmark har nemlig lang erfaring med å sende nybakte mødre hjem 4 – 6 timer etter fødselen – altså det Norge har som mål. Men nå har den danske regjeringen gjort mer eller mindre helomvending.

Nå ønsker de å styrke barseltilbudet på sykehusene i stedet – og dette er en del av den danske regjeringens store helsereform som legges fram i disse dager.

Den danske “sundhetsministeren” Ellen Trane Nørby, uttaler at samtidig med at de ønsker å garantere to døgns liggetid på sykehus eller barselhotell, skal det forebygges fødselsdepresjoner og gjeninnleggelser kort tid etter fødselen, ved å sikre et trygt miljø slik at de nye foreldrene lettere får hverdagen til å fungere.

Dette må jo være et slags spikeren-i-kista-argument for utviklingen man ønsker i Norge – for det kan ikke bety annet enn at Danmark ikke er fornøyde med resultatene av ambulante fødsler.

Jeg håper våre politikere følger med fra sidelinjen og lærer av våre venner i sør! Absolutt alt tyder på at rask hjemreise etter fødsel ikke er fremtidens fødselsomsorg – slik Norge ønsker å tro.

Min lille nevø -trygg og god, og sendt hjem da han var klar ❤️

/ Hurra for det danske sundhedsvæsnet 👏🏼🌟

Akkurat nå må jeg bare krype til korset og innrømme at jeg sliter..

For helt siden det ble klart at Peter skulle i gang med ny livsstil- og kostholdsplan – var jeg fast bestemt på å henge meg på. Dette er hans prosjekt, men dette skal vi være to om.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg trodde helt ærlig det skulle bli smooth sailing – oppskriften har jo blitt oss servert på sølvfat, men kanskje nettopp derfor ble jeg overrasket over at det rett og slett føles ganske utmattende.

Og det er ikke på grunn av økt puls og trening. Det handler om maten!

For jeg var helt overbevist om at jeg hadde koll på maten fra før. De siste årene har jeg nemlig blitt tvunget til å tenke gjennom hva jeg putter i meg, rett og slett fordi kroppen min trenger næring for å fungere.

For mye sukker for eksempel – og kroppen min begynner sakte, men sikkert å skrante. Lubb på magen, null energi, slitent hode og kort lunte. Slitsomt, og selvfølgelig fryktelig irriterende.

Derfor trodde jeg at dette kom til å bli enkelt. Jeg spiser jo ganske sunt fra før, tenkte jeg, dette blir easy peasy!

Men her sitter jeg altså og kjenner på motstanden.

Peter og jeg kjøpte boka til Desirée i forkant av dette prosjektet, der oppskriftene til hvordan man kan bli fit på en måned, er skrevet i detalj. Så enkelt. Dette spiser du til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Så mange gode oppskrifter – så i tråd med det kroppen min ønsker! Ikke gluten, ikke sukker – og minimalt med melkeprodukter. Alt kan dessuten erstattes dersom man har allergier.

Og til tross for alt dette – til tross for denne gavepakken, sitter jeg her med motstanden. Og jeg vet nøyaktig hva det skyldes: Nye rutiner! Nye rutiner på alt!

Det føles litt som den gangen jeg bestemte meg for å ta et oppgjør med brødskiva – for plutselig innså jeg at jeg hadde havnet i brødskive-fella. Det var brød til frokost, lunsj og kvelds. Mat skal jo gi energi – men brødskiva gjorde ikke det i min kropp. Den ga meg liksom ingenting.

Men så fort jeg hadde tatt valget – satt jeg der og klødde meg i huet: Ikke mer brød – HVA SØREN SKAL JEG SPISE NÅ?! DETTE GÅR JO IKKE!

I dag er dag 3 av en plan jeg skal følge – jeg VET hva jeg skal spise, men det går ikke av seg selv enda! Og det er litt.. skummelt.

Jeg vet at dette er akkurat det jeg trenger for å bli røsket ut av matbobla mi, og få opp øynene for at det finnes annen mat enn havregrøt til frokost, kjøttdeig og pasta til middag, og yoghurt til kvelds.

Men det er opplegg. Det går ikke av seg selv enda. Og det er skummelt. Det er utmattende – det er motstand!

Så dette lille innlegget er ment til alle dere andre som også holder på med livsstilsendringer for bedre helse. La oss bare trekke pusten sammen. Det tar tre uker å etablere nye vaner – men så kommer det sakte, men sikkert, til å svinge.

Og da blir det jæskla bra!

/ Fy flate som jeg gleder meg 🙌🏽☀️

Herreminhatt, i morgen smeller det! Og det er min skyld.. 🙈

For i forrige uke fikk jeg melding av Desirée Andersen (Fitfocuse) som skulle til Larvik i et møte, og lurte på om jeg hadde tid til en kaffe. Det hadde jeg jo veldig lyst til, Desirée er en av de bloggerne jeg har kjent lengst – og som jeg har vært litt ekstra glad i helt siden det året vi stod sammen på Vixen og gruet oss noe vanvittig til presseveggen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kaffe-daten gikk bra, vi snakket om den nye boka hennes “Fit på 30 dager”, og jeg mumlet noe om at det var synd ikke Peter rakk å være med oss på kafé – for dette prosjektet hadde vært knall for ham som skal i gang med trening igjen nå.

Så kikket jeg på Desirée, Desirée kikket på meg – og vips: Én uke senere var prosjekt “Fit for Fight” en realitet, og i morgen sparker det i gang for alvor!

Det er altså to bloggere, Peter og Line Victoria, som skal komme i form ved hjelp av Desirées program – og har du fulgt med på bloggene deres de siste dagene, er du kanskje allerede litt oppdatert på hva som venter.

Nå skal de to etablere sunne og gode matvaner, og nye hverdagsrutiner som skal gi både glede, energi og overskudd. Og jeg føler meg ekstra heldig som automatisk får henge meg litt på i bakgrunnen, i tiden som kommer 😍

Mine forutsetninger er litt annerledes enn både Peter og Line Victoria, for mitt hovedproblem er at jeg virkelig, virkelig ikke har overskudd til å trene!

Og det er her jeg er ekstra spent på om prosjektet vil ha noe å si for meg – for mens både Line og Peter har energi i fleng, er jeg livredd for å svi av alt kruttet på trening og ikke sitte igjen med noe når treningen er ferdig.

Jeg kommer nok ikke til å skrive stort om prosjektet i tiden framover, men jeg gleder meg enormt til å følge med på prosessen både hos Peter og Line Victoria. Og selvfølgelig på bloggen til Desirèe, som skal holde Knoll og Tott i ørene de neste månedene 😅

Konkurranse-mennesker som de er, både Peter og Line Victoria, kan jeg garantere at de kommer til å gi ALT. Og sannsynligvis også møte helt forskjellige utfordringer underveis.

På onsdag var de hos fotografen for å ta før-bilder, og tilfeldighetene skulle ha det til at fotografen klarte å sende de ferdige bildene på mail midt under prisutdelingen på VIXEN.. Verken Peter eller Line klarte jo å la mailen vente, og det ble faktisk skikkelig dårlig stemning en stund, med både vantro og tårer som rant da bildene lyste mot dem på mobilskjermen..

Før-bildene legges ut i kveld – og jeg vet om to som gruer seg veldig. Men jeg er rimelig sikker på at de kommer til å funke som tidenes beste motivasjon for bedre helse og nye rutiner i månedene som venter ☀️

/ Jeg gleder meg ☺️

I fjor var jeg nominert i kategorien Folkets Favoritt, året før skalv jeg meg opp på scenen da jeg stakk av med seieren i kategorien Årets Stjerneskudd.

I år er jeg ikke blant finalistene i VIXEN Influencer Awards – og jeg gremmes jo litt når jeg sier det.. Men: GUD SÅ DEILIG!

Kall meg gal, kall meg unormal, kall meg den-eneste-bloggeren-i-Norge-som-syns-det-er-mest-behagelig-å-ikke-vinne-noen-pris, men saken er den, at i år hadde jeg faktisk ikke orket en hel uke med nervøsitet og nedbitte negler i forkant av utdelingen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette har ikke vært min høst eller vinter, og jeg føler meg rett og slett ikke verdig noen finale-plass. Men det er utrolig mange flotte navn på finalist-lista i år – og jeg gleder meg så vanvittig til å heie på mine favoritter!

I kveld skal Peter og jeg kose oss, ingen nerver på noen av oss – og vi skal nyte et etterlengtet avbrekk fra vårt eviglange oppussingshus.

Nå er det på med tyllskjørt og hæler, dress og partysokker! Og det blir sikkert litt liv på snapchat 🎉

/ God torsdag fra @umulius82 og @pappahjerte 📱☺️

Er du som meg, syns du det er litt slitsomt, irriterende, provoserende, utmattende, tungt, seigt, brysomt, tøft, masete, plagsomt, og ubekvemt at skittentøyskurven aldri blir tom?

Her skal du få mitt fantastiske supertips til hvordan du kan bli nyforelsket i vaskemaskinen din igjen 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For nå har nemlig alt snudd her i huset! Vaskemaskinen har gått fra å være et irriterende gjøremål i løpet av uka, til å bli min beste venn. Og vaskerommet har blitt et av mine yndlingssteder å være i hele huset.

Og det beste av alt: Oppskriften er utrolig enkel!

1. Dra ut støpselet
Vaskemaskinen står nå uten strøm – og vil derfor ikke fungere.

2. Finn en kalender
Tell deg 7 uker fram i tid, og kryss av en dato for når støpselet skal settes i igjen.

Voilá! Dette er den mest geniale oppskriften på hvordan man kan finne tilbake til gleden norske husmødre på 50-tallet må ha følt da vaskemaskinene for alvor gjorde sitt inntog. For den føler jeg virkelig vi har glemt et eller annet sted på veien, bortskjemte som vi er!

Og det skal jeg love deg, 7 uker uten vaskemaskin gjør susen – det gjør noe med deg! Ikke bare får du for alvor sett hvor mye klær som legges til vask hver dag, du vil på et tidspunkt tenke: “Pyttsann, det er bare noen flekker. Hvem bryr seg..”

Sannsynligvis har du familie eller venner du kan få kjørt en vask hos i løpet av uka, men da må du være selektiv. Ikke alt tøyet vil bli vasket, og det meste må ligge på vent. Til en annen gang.

7 uker er lenge, det. Så når datoen du krysset av i kalenderen endelig er der – og du kan sette i støpselet igjen, skal jeg love deg det blir feststemning!

Du vil for alltid (eller i alle fall veldig, veldig, VELDIG lenge) få et elsk-forhold til den fantastiske maskinen som på mirakuløst vis vasker klærne dine rene mens du kan gjøre andre ting. Tenk på det, da! For en luksus!!

Et ekstra tips er selvfølgelig å gjøre det litt ekstra koselig på vaskerommet, få på en høyttaler som kan spille musikk – eller få på yndlingspodcasten din, sånn at tiden går fort når du for eksempel henger opp tøy. Og benytt deg gjerne av dette lille trikset også 😉

Så la oss alle verdsette vaskemaskinen slik den fortjener – og la meg sitere hva det stod i lærebøkene på husmorskolen på 60- og 70-tallet:

”Vaskemaskin er arbeidsbesparende og bør være noe av det første man kjøper av husholdningsapparater”.

Så det så 😉

/ God vaskings – god luksus!

Jeg skjønner jo nå hvorfor man får seg en liten attpåklatt…

I helgen var Peter på guttetur til Danmark, og ungene og jeg benyttet anledningen til å dra på et etterlengtet besøk til vår pittelille nevø og fetter.

Og det gikk jo som det måtte gå: Smelt. Totalt-smelt. Forelska. Super-forelska!

Det skal godt gjøres ikke å kjenne det krible i eggstokkene når du sitter der med en sovende liten sjarmør i armene som lukter karamell. Ikke et pip, bare god og mett og skikkelig søvnig. Tante Christina ble helt salig!

Og da gikk det opp for meg: Det er jo ikke rart det ikke har kriblet i eggstokkene før nå, jeg har jo ikke holdt en baby på fire år! Faktisk er søsteren min og svoger det første venneparet Peter og jeg har, som har fått baby.

Så da jeg satt der i sofakroken, med en sovende hjerteknuser i armene, tok det ikke lange tiden før tankene vandret tilbake i tid.. Til da det var Peter og jeg som satt der med baby-kosen, den enorme kjærligheten, mestringsfølelsen etter å ha fullgått et helt svangerskap og attpåtil klart å gjennomføre en fødsel, den vanvittige lettelsen da det gikk opp for meg at puppene helt av seg selv forstod hvordan de skulle produsere melk, de herlige badestundene i den lille badebalja, all sovingen de første ukene.

Tenk så innmari koselig med litt babylukt i huset igjen..

Det var ikke før i bilen på vei hjem, at det begynte å demre litt..

Var det ikke sånn at kroppen min kollapset i ukesvis etter begge fødslene..? Lå jeg ikke mer eller mindre til sengs de første ukene, totalt utslitt og med vondt o v e r a l t? Plutselig kom jeg på at den første baby-tida faktisk var ganske tøff – og jeg hadde seriøst glemt alt sammen!

For jeg er definitivt ingen fødekvinne – og det gjør at jeg bare skal være så utrolig takknemlig for at alt gikk så bra som det gjorde. Og det TO ganger.

For jeg husker jo at det var mye! Det var overveldende og det var kaos, alt ble snudd på hodet over natta, og man kjører på ekstra-giret i ukesvis. Kanskje måneder. Eller år.

Selvfølgelig savner jeg baby-tida, men det savnet tror jeg kommer til å være der bestandig. Et slags sammensurium av savn og småpanikk fordi barna vokser så fort. Det eneste man vil er jo bare å stoppe tida i blant, og når man får snuse karamell-lukta, blir det hele så innmari virkelig.

Det rasler kanskje i eggstokkene mine, men nå har jeg blitt tante. Og det skal bli så veldig, veldig stas å få låne babykosen også 😍❤️

/ Favoritt-tante FTW 😎

Dette tipset er så genialt at jeg blir nødt til å dele det videre! 🙌🏽

For jeg regner med det er flere enn oss i Larvik som sliter med speilblank is om dagen, i alle fall på mindre veier og steder der strø-bilen ikke kommer fram.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er jo råskummelt for både små og store, og la oss bare slå fast først som sist: Det er ikke flaut å bruke brodder!

Men et enda bedre tips enn brodder – som kanskje er ekstra genialt for de minste, er å ta på ullsokker utenpå støvlene:

(Foto: Inger Lise Johanne Brækkan (brukes med tillatelse))

Dette gamle trikset gjør det mye enklere å manøvrere seg på glattisen, for ullsokkene sklir ikke, men ulla lugger seg isteden fast i isen.

Dessuten holder de jo på varmen, og det er jo en kjempefin bonus i disse minusgrad-tider 😉

Veldig mange barnehager sliter med glatte uteområder for tida – så spre det glade budskapet sånn at vi får minst mulig knall og fall fram til isen smelter ☀️

/ God ny uke! ☃