Innimellom trenger vi øyeblikk. Du vet, sånne som får oss til å innse – om enn bare for et øyeblikk – hva livet handler om. Hva som er viktig.
Øyeblikk som får oss til å blåse en lang marsj i støvdottene i hjørnet eller den sure dama i kassa på butikken. Øyeblikk som kan minne oss om hva julen egentlig handler om.
Kjærlighet.
/ Snufsi ❤️
Det er jo ikke så mye som minner om julestemning når man titter ut av vinduet for tida, her i Larvik har i alle fall regnet øst ned de siste dagene, i herlig samspill med 8 svimlende varmegrader.
Men hva gjør vel det, når man kan kose seg inne! Nå var vi riktig nok på julegrantenning under hver vår paraply i dag – og fikk hilst på nissen som ikke lot seg pille på nesen av litt regn, men vi har også lagd noen skikkelig herlige snømenn!
I desember i fjor fulgte jeg Stine “Speiltvillingene” og hennes kreative julekalender – fullspekket med DIY-prosjekter man kan gjøre både med og uten barn i dagene fram mot jul.
Jeg smeltet helt av de søte snømennene laget av hvite tennissokker, så dette stod på lista over gjøremål i år. Før helgen fikk jeg tak i alt jeg trengte, og en regnværsdag passet perfekt!
Å lage snømenn av hvite tennissokker var utrolig moro for både store og små – så disse søtnosene anbefaler jeg virkelig å teste ut oppskriften på. Ikke bare er de kjempefine gaver – men også veldig stas å beholde selv シ
Oppskriften steg for steg finner du her – og husk å følge Stines blogg for enda flere prosjekter i årets kreative julekalender! Når man er født uten kreative evner (som meg), er det helt fantastisk å ha noen som kan fortelle hvordan man skal gjøre ting steg for steg 😍
/ God ny uke i morgen! ☔️☀️
1. desember – endelig var dagen her!
Nå skal det sies at Peter og jeg ikke kan skjønne hvor de siste ukene og månedene har blitt av – men barna har hatt nedtelling i snart tre uker: Til første luke i julekalenderen kan åpnes!
Enda så glad jeg er i å lage pakkekalender (hvis det er lov å si i 2018..) var det såpass stor begeistring for sjokoladekalenderne til 20 kroner som lyste mot oss på butikken, at jeg måtte klype meg i armen.
For her var det visst ingen som husket pakke-kalaset med 48 sirlig innpakkede gaver som hang på vent i fjor – og om de gjorde det, var det i alle fall ikke noe savn! Så da ble det ett stykk sjokolade-kalas til hver, og den ordningen er vi svært fornøyde med alle mann.
Som alltid har jeg mange planer for desember, men allerede nå er jeg forberedt på at jeg kommer til å få gjennomført kun en brøkdel av dem シ
For det dukker bestandig opp et eller annet i ukene før jul! De siste årene har det vært sykdom hos både barn og voksne, i fjor lå faktisk Peter rett ut på julaften:
I år satser vi i alle fall på en jul uten lungebetennelse og bihulebetennelse – og at vi klarer å få skikkelig julestemning i vårt nye hus. Jeg gleder meg!
/🎄🎅🏼
Tenkte egentlig at jeg skulle la omleggingen av blogg-plattformen forbigå i stillhet, men dessverre er det en del som ikke virker som det skal – derfor en liten oppdatering シ
For blogg-plattformen har i disse dager gått gjennom den største og mest krevende omleggingen siden den så dagens lys i 2005, så det er kanskje ikke så rart det har medført noen problemer.
Ikke bare har flere av innleggene mine forsvunnet sporløst over natta (noe support-gjengen sier skal komme på plass igjen snart) – men det har blitt vanskeligere å legge igjen kommentarer!
Først tenkte jeg at det var utelukkende positivt at kommentarfeltet trengte facebook-innlogging, for på den måten kan man effektivt få en slutt på nettrolling og useriøsitet. Da forsvinner jo muligheten til å kommentere anonymt, og for ei som syns anonym trolling er feige greier – falt det jo mildt sagt i god jord.
Men etter at jeg fikk tenkt meg om, begynte jeg å innse at det jo fratar alle muligheten til å være anonyme. Og kommentarfeltet er helt klart en koselig og viktig tilbakemeldingsarena for meg – som jeg har stor forståelse for at mange ønsker å slippe å bruke facebook-profilen sin til.
Dessuten er det jo noen som ikke har facebook heller, derfor er det fint at support-avdelingen nå har gitt beskjed om at kommentarfeltet skal legges om, slik at facebook-innlogging fjernes og man igjen har mulighet til å være anonym.
Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet til alt er i orden! Rent designmessig vil det nok være noen skjønnhetsfeil også den neste tiden, og funksjonen med like-knapp under innleggene er midlertidig borte. Dessuten må man trykke seg inn på det aktuelle innlegget for å kommentere. Dette vil bli fikset, men det koker naturlig nok hos support-avdelingen akkurat nå – og større feil må prioriteres.
Sånn, da kan fredagen begynne! Regner med det er flere enn meg som fikk litt småsjokk av at det er den siste dagen i november i dag – og at 1. desember er i morgen! Godt to sjokolade-kalendere står klare på kjøkkenbenken, ellers ville nok pakkekalender-mammaen svettet sidelengs akkurat nå 😉
/ God fredag! 🎅🏼
Det begynner å bli en stund siden første gang jeg skrev om min fascinasjon for handlelapper – og at jeg elsker å finne andres sammenkrøllede handlelapper i handlekurven på butikken.
Det er ikke mange som skriver en god gammeldags handlelapp lenger, og derfor er liksom gleden desto større når man ramler over en! Hvilke ting skal handles inn? Hva blir det til middag? Storhandel eller bare et par småting?
Jeg vet jo at mange syns det er litt rart at jeg blir i godt humør av ukjente folks gjenglemte skriblerier, derfor skal jeg nå dele det perfekte eksempelet på hvorfor en gjenglemt handlelapp er så fantastisk.
For bare se på dette premie-eksempelet, som Peter fant i går. Hvis ikke dette får fram smilet, så vet ikke jeg! シ
Kost-maling, refleksvest, tresko og robotstøvsuger?! Hahaha, det er så fantastisk at jeg har ikke ord ❤️
Fire ting, i det jeg vil påstå en noe uvanlig kombinasjon, får meg rett og slett i godt humør hver gang jeg titter på lappen.
Så da håper jeg det er klart: Man skal slett ikke kimse av en gjenglemt handlelapp シ
Les også hva tante hadde funnet på til meg til jul i fjor: Årets fineste julegave 😍
Endelig! Det er mandag, solen skinner, snart er det jul, og det viktigste av alt: Vi er ikke lenger eiere av to hus! シ
Endelig kan vi puste ut, senke skuldrene – og ikke minst: ha noe annet enn flytting, vasking og klargjøring av hus i hodet.
Så da syns jeg det er på sin plass å benytte anledningen til å takke for forståelsen, kjære leser! Det har ikke vært lett å vrenge hjernen hver eneste dag for å finne annet å skrive om når hodet har vært utslitt og fullt av stress og kaos.
Men takk for at du likevel har stukket innom for å følge med på ferden – nå starter et nytt kapittel og jeg gleder jeg meg til å finne roen igjen, og dra skrivegleden fram fra utflyttings-vaskebøtta.
/ God ny uke! ❤️
La oss gå to dager tilbake i tid.
Onsdag kveld, det piper i telefonen, melding fra byggmester Strand. Vinduene som vi har ventet på siden september, har omsider ankommet lageret i Larvik. Hvor lenge er det til de nye eierne skal ta over huset?
Jeg kjenner pulsen stige. Er det mulig. Det er onsdag! Huset er ferdig vasket og klar til overtagelse på fredag. Tre gamle vinduer som skal ut, og tre nye vinduer som skal inn – snekkere som skal trampe inn på mitt nyvaskede gulv…
Nei, niks, nada, sa Peter. Hakke sjans. Hvordan skal vi rekke det?
Noen meldinger fram og tilbake med Herr Strand. Han kan rydde kalenderen og sende to mann som kan skifte vinduene torsdag og muligens fredag. Men det må ryddes og vaskes etter dem.
Og da plutselig, skjedde noe uventet. Vanligvis er det jo Peter som er gassen i dette forholdet – men for en gangs skyld hoppet bremsen (jeg) ut av mitt gode skinn og ba byggmester gønne på. Dette fikk vi bare rekke!
Så til Peters store sjokk og frustrasjon, så det i går sånn ut – litt over 24 timer til overtagelse:
Godt å være ute i god tid, si シ
… og litt bøss blir det jo underveis..
Jeg må innrømme at jeg kjente litt på stresset selv – men heldigvis jobbet de to flinke gutta på spreng i hele går, så i dag tidlig kunne jeg kaste meg rundt og tøffe bort til huset med vaskebøtta under armen.
Jeg skulle akkurat til å dra frem sentralstøvsugeren da jeg oppdaget at snekkerne hadde ryddet opp etter seg før de dro! Da ventet en takknemlig jubeldans før jeg gjorde klar skurefille og vaskebøtte, og satte i gang med å vaske 2. etasje, trapp og gang.
Så måtte de nye vinduene pusses, før jeg måtte hjem å hente malepensel for å fikse langs de nye listene som var noen millimeter kortere enn de gamle:
Takket være en snill byggmester, og en brems som plutselig ble til en gass – ble det søren meg nye vinduer, og malingen rakk akkurat å tørke før bilen med de spente, ferske huseierne rullet inn foran huset. Da snakker vi på hengende håret 😉
/ God helg ❄️☀️
For en merkelig følelse. Huset vårt, som snart ikke er vårt lenger.. Tomt.
Helt tomt! Vasket og skrubbet i alle kriker og kroker, på steder jeg aldri kan huske å ha vasket før. Taket for eksempel – når vasket jeg taket sist? Nå er det rent, så rent som det aldri har vært før.
Jeg måtte ta meg noen minutter i dag. Jeg gikk fra rom til rom. Så mye vi har opplevd i dette huset på fem år – så mange oppturer, nedturer, tårer, latter og glede.
Det føles helt uvirkelig å skulle gi fra seg nøklene. Som om vi gir fra oss nøklene til våre minner. Men så kom jeg på en kommentar jeg fikk for en stund siden, der det stod at når man får litt panikk, er det viktig å huske på at minnene sitter i hodene våre. Ikke i veggene.
Og det syns jeg var så fint å tenke på! For alle minnene blir jo med videre, og det gjør godt for ei som synes det å flytte er en høy terskel å krabbe over.
Men nå er det altså klart. Alle rommene er tomme, rene, klare. Klare for en ny familie – med nye oppturer, nedturer, tårer, latter og glede. Med nye møbler, nye planer, og nye farger på veggene.
Det blir bra, dette. Jeg skulle bare ønske de hadde en blogg. Da skulle jeg definitivt fulgt med på moroa シ
/ 🏠❤️
Det må jo være lov å lure bittelitt på om det enten aldri var meningen at vi skulle flytte, eller om vi bare skulle få testet tålmodigheten vår skikkelig..
For helt siden vi bestemte oss for å legge inn bud på drømmehuset vårt i sommer, er det absolutt ingenting som har gått på skinner. Det har vært problemer her og problemer der – og overtroisk som jeg er, begynner jeg jo å lure litt.
Det har vært forsinkelser, det har vært avtaler som har blitt flyttet til upassende tider, det har vært manglende gulv under skap på soverom, det har vært varer som har vært utsolgt, det har vært tette takrenner, det har vært biler på verksted, det har vært man-flu, det har vært feil farge på veggene, det har vært møbler det ikke har vært plass til, møbler som ikke overlevde flyttingen, og vanskelige dorullholdere (hehe).
Som prikken over i’en hadde finværet smilt til oss i ei uke, men da vi endelig skulle kjøre flyttelass – åpnet himmelen seg, og det som virket som all verdens vanndamp falt ned i hodet på oss de to flyttedagene.
Og nå som dagen endelig snart er her, dagen de nye eierne skal få ta over sitt nye hus – sitter vi altså og venter ved vaskebøtta for å få vasket ut av de siste tre rommene. Der er det nemlig tre vinduer som skal skiftes, og de nye vinduene skulle vært her i oktober, men ble forsinket. Så skulle de vært her i starten av november, men er fortsatt ikke ankommet lageret her i Larvik.
Og jeg er i ferd med å bli gal! For nå begynner det å haste, og det er jo ingen tvil om at det er ekstremt kjedelig dersom vinduene må byttes etter at de nye eierne har flyttet inn. Vi lovet jo at alt skulle være på stell i god tid før overtagelse, men visste jo ikke at det skulle ende opp med tre ganger lenger leveringstid enn forespeilet.
I sånne øyeblikk, der alt bare butter i mot, har jeg lurt litt på om det var meningen at vi skulle flytte.
Men så har jeg funnet ut at det er én ting som hjelper, og det er å ta med seg kaffekoppen, kikke ut av vårt nye kjøkkenvindu og bort på huset på andre siden av gata, der Mormor og Bestefar egentlig skulle bodd.
Da ser jeg for meg Bestefar med sitt lune smil, som rister humrende på hodet mens han peker ned mot postkassa vår som henger på halv tolv.
– “Kan’ke ha det sånn, vettu, Tina.”
Så smiler jeg tilbake og tenker at det blir bra til slutt. Det var meningen at vi skulle flytte.
Ting går kanskje ikke på skinner hele veien, men det er jo sånn livet er. Noen forsinkelser, noen tette takrenner, noen skjær i sjøen. Men så lenge det går bra, er jo det det viktigste.
Og jeg skal få fikset den postkassa. Nå med en gang, faktisk シ
/ God ny uke 🌸
I forrige uke skrev jeg om at det går vannkopper her vi bor, og lurte da på om det er smart å arrangere smittefest eller ikke.
Det er jo ikke lett å vite hva som er best å gjøre – selv om det i kommentarfeltet stort sett var enighet om at det er verre å få vannkopper som voksen enn som barn, og veldig mange mente at det er lurt å gjøre det man kan for å få smitten i hus så tidlig som mulig. Flere kunne fortelle om at de hadde blitt vanvittig syke som voksne, og ville definitivt ikke anbefale dét til noen.
Men så var det også en og annen som hadde opplevd å få skikkelig syke barn som følge av viruset, og som anbefalte på det sterkeste å la naturen gå sin gang – istedenfor å arrangere smittebonansa. Da trengte man i alle fall ikke leve med dårlig samvittighet på toppen av alt, dersom det skulle vise seg at man har et barn som reagerer kraftigere enn normalt på viruset.
Mens Peter og jeg var i tenkeboksen for å ta en avgjørelse på hva vi skulle gjøre, ble alle vannkoppe-vennene friske. Samtlige var tilbake i barnehagen og på skolen – så smitte-toget hadde gått for denne gang.
Trodde vi.
For gjett hvem som fikk karamellsjokk i dag morges da vi plutselig fikk øye på en rød prikk på en liten rygg. Og en prikk til. Og enda en. Vi har fått vannkopper i hus!
Det vil med andre ord si at den ene lille tassen vår sannsynligvis allerede var smittet da jeg skrev blogginnlegget om smittefest for ti dager siden.. Hvis ikke det er toppen av ironi, så vet ikke jeg 😉
Så da kan jeg altså informere dere som har spurt, om at vi valgte å la naturen gå sin gang (hehe) – og at det vel er stor sannsynlighet for at barn nummer to kommer etter om noen dager.
Krysser fingrene for en mild runde – og ikke minst at både Peter og jeg har livslang immunitet fra våre runder på 80-tallet..
Hvis ikke går vi noen fine uker i møte シ
/ God fredag – frisk eller syk 🌸
