I forrige blogginnlegg kom jeg med følgende oppfordring:

Og nå er det på tide med noen svar! Tusen takk til alle som skrev inn sitt bidrag – for ordens skyld må jeg nevne at alt som har kommet i innboksen, vil bli besvart i spørsmåls-episoden av podcasten vår, Gjesterommet ⭐️ Ellers ville dette innlegget blitt dobbelt så langt!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Here we go ✨

Hvordan får man de søte små ut av magen? Jeg er 3 dager på overtid, og føler meg sprekkferdig 😫

Denne runden starter bra – allerede her kommer jeg til kort 🙈 Jeg har jo hørt om forskjellige tips som skal fungere for å sette i gang en fødsel, som å hoppe på trampoline, gå i trapper eller spise sterk mat – men jeg aner ikke om det faktisk hjelper! Nå er det noen dager siden du sendte meg spørsmålet – kanskje har det skjedd noe nå.. Gi gjerne en liten oppdatering i kommentarfeltet hvis du har mulighet 😍

Er du og Peter enige om kostholdet i heimen? Brus er absolutt ikke bra for noen, men jeg er av den typen «alt med måte».

Ja, vi er overraskende enige, heldigvis! Og det gjør jo ting litt enklere når man har to barn sammen også.

Er du og Peter aldri på kjærestetur og drikker dere litt småfulle og bare lar kjærligheten blomstre?

Det skjer ikke spesielt ofte, derfor er det viktig å gjøre det man kan for at kjærligheten blomstrer i hverdagen! Og det syns jeg er fint av (minst) to grunner: For det første sitter vi ikke med følelsen av at vi “må” reise bort for å prioritere hverandre, for det andre gjør det at hverdagene blir ekstra fine når de jevnt over inneholder hverdagsromantikk 😉

Hva er du utdannet som?

Jeg vet ikke hva jeg skal bli enda! Så utdanningen min venter – og jeg gleder meg til å bli voksen student 😍

Er du fornøyd med livet?

Veldig! Livet i tjueårene ble absolutt ikke som jeg hadde sett for meg, og jeg er stolt over å ha kommet meg gjennom utfordringene jeg har hatt på veien. Det har formet meg som person, og jeg føler meg skikkelig heldig som i dag er gift med en herlig mann som jeg attpåtil har fått verdens fineste barn med 💜💙

Ett meget dypt spørsmål: Hva er din mening med livet? Håper på ett svar som ikke er barna dine, for det sier seg selv nesten når man har fått barn!

Min oppfatning er at meningen med livet, er at vi skal dø. Litt dramatisk kanskje, men jeg syns den tanken setter alt i perspektiv! Jeg tenker at vi blir tvunget til å leve litt ekstra dersom vi husker at livet er her og nå.

Hvilken karakter liker du best i Harry Potter?

Jeg må innrømme at jeg aldri ble helt bitt av Harry Potter-basillen.. Så den første filmen på kino, men det jeg husker best fra den, er at mamma sovnet i setet ved siden av meg 😂

Hva er favoritt hverdagsmaten?

Super-tallerkenen “Litt forskjellig”! (Se bilde av den her)

Hvor går din grense ved utroskap? Har du og Petter snakket noe om dette, og har en felles forståelse?

Ja, det har vi snakket om – og heldigvis er vi enige. Flørting og klining er å tråkke greit over grensa, og mikro-utroskap er jo like uaktuelt. Vi byttelåner mac’er rett som det er, og har fri tilgang til hverandres dialoger med andre. Må innrømme at jeg aldri har snoket i Peters saker – men innbiller meg at det er fint for et forhold å vite at man har muligheten. Har man noe å skjule, har man jo tråkket over grensa..

Hva tenker du om «Klimakrisa»? (I mine øyne er det ingen klimakrise, klimaet endrer seg hele tiden som det alltid har gjort)

Joda, klimaet er i konstant endring, men naturkatastrofer er faktisk det som skremmer meg mest. Og det tror jeg er et uheldig resultat av en klimakrise – som vi vil se mer og mer av i tiden som kommer. Liker det ikke!

Nekter du Peter å drikke brus og spise sjokkis?

Peter er en voksen mann, og bestemmer heldigvis over seg selv. Han drikker ikke så mye brus lenger, og mener selv han spiser relativt lite sjokolade.. Men han legger stadig ut på løpeturer og klager over sjokolade som legger seg på beltespenna, så noe må han få i seg 😂

Drikker du aldri brus eller spiser godteri selv?

Jeg drikker veldig sjeldent brus, men spiser godteri rett som det er.

Hva er din livrett?

Det må bli “Mutterns ost- og skinkepai”. Nam nam!

Fineste plassen du har besøkt?

Oi, det er mange! Jeg blir ofte slått i bakken av fine utsikter, flott natur, fine bygninger eller lignende – så her har jeg ingen spesifikk favoritt.

Har dere god kontakt med familie?

Ja ❤️

Er det kjedelig å være alene i huset på dagtid, eller nyter du det?

Jeg er et veldig tilpasningsdyktig vanedyr, så jeg trives i grunnen uansett hvor jeg jobber. Siden jeg liker å ha det stille mens jeg skriver, hadde jeg nok slitt i et åpent kontorlandskap. Og etter at Peter fikk seg fulltidsjobb, har det blitt behagelig stille her på dagtid 😆

Beste tips til en ganske nybakt småbarnsmor? (Har en liten gutt på seks måneder 😍)

Oi, først tenkte jeg at “det er jo ikke lenge siden jeg selv var der”, men det begynner jo faktisk å bli en stund siden.. Tipsene som funket for meg, var å ta ting på sparket, kose oss på barseltreff, og trille tur uansett vær. Det er i grunnen det jeg husker 😂

Hvilke bransjer har du jobbet innen?

Helsevesen, tekst og butikk 😊

Hva jobbet du med i sommer?

Lokal bedrift i Larvik ☀️

Kjenner du noengang på at det er litt traurig å gå hjemme hele dagen uten input fra kollegaer? Hvordan klare å utvikle seg som menneske når man bare går hjemme og skriver blogg?

Jeg savner helt klart å ha kollegaer, samtidig vet jeg at dette er en jobb jeg bare vil ha i en meget begrenset tidsperiode. Plutselig er jeg tilbake med kollegaer igjen (eller på skolebenken dersom jeg blir student). Når det gjelder å utvikle seg som menneske, er det å “bare gå hjemme og skrive blogg” noe av det mest lærerike jeg har opplevd. Jeg har hver dag dialog med utrolig mange mennesker som jeg ikke ville vært foruten! Takknemlig for at så mange sender meg meldinger og gjør meg glad.

Hvor lang tid tok det fra deres møttes til dere var kjærester?

Peter og jeg ble kjærester da vi møttes for første gang. Sjukt, men sant!

Husker dere hva dere gjorde på første og andre date?

På første date spiste vi taco og gikk tur på Sagene i sprengkulde. Holdt på å fryse ihjel! Andre date tok vi med oss sushi hjem, og satt i sofaen og så på utsikten over Oslo.

Var dere helt enige om når dere skulle få barn?

Jeg ble gravid én måned etter at vi hadde flyttet sammen, det var sjokkerende tidlig – men vi var ikke i tvil om at det var en veldig, veldig hyggelig overraskelse.

Hva var den oppskriften på karamell som man kan spise med skje i kjøleskapet?🙈

Haha! 2 dl fløte, 20 gram meierismør, 4 ss flytende sukrin gold. Småkok i en kjele i 25 – 30 minutter mens du rører litt innimellom, til den blir litt tykkere i konsistensen. Avkjøl i kjøleskap og nyt ❤️

Hva er dine beste tips til å beholde kjærligheten?

Senk forventningene, prat sammen før man er så irritert på noe at det smeller, se hverandre i hverdagen, skryt litt, smil litt, gi noen komplimenter, senk lista for å oppsøke hjelp dersom man trenger par-terapi! Jeg mener forøvrig de fleste av oss burde fått ut litt steam hos en profesjonell lytter hver måned, gjerne også som par 🙌🏽

Beste stedet du har feriert? Og hvorfor?

Mine sterkeste barndomsminner er ute i båten med fiskestang i hånda sammen med mormor og bestefar. Utrolig takknemlig for at de tok med søsteren min og meg på hytta i Drangedal med jevne mellomrom. Lukten av lyng og ferskvann vil for alltid minne meg om fine dager.

Har dere noen planer for sommeren?

Ingen store planer i år, vi skal voksent nok prioritere hus og hage.. Men vi er heldige som har svigers med hytte i Kongsvinger og mine foreldre som har hytte her i Vestfold – så forhåpentligvis blir det et par hytteturer i løpet av sommeren ☀️

Hvordan går det med hunden?

Han har det bra, bortsett fra en øye-infeksjon akkurat nå. Skal mer til for å stoppe den lille godgutten der ❤️

Hva slags yrker tror du barna kommer til å ha som voksne?

Akkurat det er jeg veldig spent på selv! Jeg har rett og slett ikke peiling 😊

Hvorfor lar du ikke barna drikke brus? Hvordan får du andre til å respektere det valget?

Flere lurte på dette med brus-drikkingen, både i kommentarfeltet og på DM. Så det tror jeg faktisk jeg skal skrive et eget innlegg om denne uka!

Dett var dett, takk for artige spørsmål! Brenner du inne med noe mer, blir det altså spørsmål-spesial i Gjesterommet om noen strakser. Sikkert plass til et par til 😉

/ God ny uke!

I dag fikk jeg en melding på Instagram fra ei som lurte på om Peter og jeg kunne lage en spørsmåls-spesial av Gjesterommet snart.

Og siden spørsmål og svar alltid er morsomt, men ikke alle blogglesere hører på podcast (enda 🙊) –  tenkte jeg det var på tide med en ny runde her på bloggen også!

Erfaringsmessig pleier det å komme inn mye forskjellig, men jeg skal prøve å svare etter beste evne. Så om du lurer på hva jeg må gjøre hver eneste kveld før jeg legger meg, hvorfor jeg ikke lar barna mine drikke brus – eller om jeg planlegger å klippe meg kort igjen – fyr løs i kommentarfeltet! 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men om du lurer på noe, bare husk en ting, da.

Pappa leser bloggen.

/ … Eller send en melding på instagram eller i innboksen til konatil på facebook 😉

Det verste er at jeg ikke en gang er sjokkert. For til tross for at Folkehelseinstituttet har bedt Helse-Norge om å forberede seg på en korona-pandemi – viser det seg at vi er et land fullt av idioter.

For nå ringes legevaktene ned av fortvilte varslere som melder om at korona-karantenen brytes. Overalt. At folk som er satt i hjemme-karantene med mistanke om smitte, tar seg en tur på butikken eller svetter ut litt frustrasjon på treningssenteret.

Joda, de holder seg hjemme fra jobb (Wow! 👏🏼) – men bortsett fra det, er det altså for brysomt å holde seg innendørs.

Og jeg kjenner jeg koker, for dette er faktisk like ille som å la være å følge det obligatoriske vaksinasjonsprogrammet! For ja – de fleste nordmenn som kommer til å bli smittet av korona, vil klare seg helt fint. Forhåpentligvis vil de fleste få milde symptomer og klare seg bra uten helsehjelp i det hele tatt.

Det er ikke disse dette handler om.

For på lik linje med at Norge er avhengig av en høy vaksinasjonsdekning for å holde potensielt farlige sykdommer i sjakk, handler den mulig forestående pandemien om å skjerme alle dem som ikke er rustet til å gjennomgå en korona-infeksjon. Dette handler om å gjøre alt vi kan for å unngå at de som ikke tåler en infeksjon, blir smittet.

Og da er det så sabla egoistisk at du, som er satt i karantene – blåser en lang marsj i om du sprer viruset videre. Kanskje føler du deg ikke syk engang, men det har ingenting å si, for hvem pokker er du til å gamble med andres helse?!

I dag har Italia stengt skoler og universiteter over hele landet, og man trenger ikke ha Einstein som mellomnavn for å forstå at dette kan bli virkeligheten i Norge også.

Om noen dager, uker eller måneder – hvem vet. Det eneste som er sikkert, er at den dagen kommer fortere enn vi aner, så lenge Norge er fullt av idioter som gir totalt blanke i alle andre enn seg selv.

I dag fikk jeg opp et bilde i minner-funksjonen på Facebook, som fikk meg til å smile. Dette bildet postet jeg på facebook for nøyaktig 9 år siden, og hvert år fungerer det som en slags befriende påminnelse.

Noen skjønner hva det skal forestille – andre ikke.

Ser du hva det er? 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

/ Førstemann som gjetter riktig, får heder og ære i kommentarfeltet 😄👏🏼

Fra tid til annen får jeg spørsmål som dette:

Og det er jo ganske forståelig at noen lurer, for bloggnavnet “Kona til” er jo i seg selv ikke spesielt åpenbart. Og en ting jeg har lært i løpet av disse 5 årene som blogger, så er det at: Det én spør om – lurer flere på 😉

Bloggen min ble jo til fordi jeg gjesteblogget hos Pappahjerte, og etter hvert som innleggene mine ble publisert, kom også spørsmålene om jeg hadde tenkt tanken på å starte min egen blogg.

Snapchat-kontoen min skjøt virkelig fart på den tiden, og jeg fikk veldig ofte meldinger der det stod: “Er du kona til han derre Pappahjerte?”. En dag var det en følger som skrev at hun hadde begynt å kalle meg for “kona til” – og da falt bare alle brikkene på plass.

For bloggen ble jo til på grunn av Peter, jeg er stolt av å være kona hans – og har dessuten aldri hatt noe ønske om å fronte mitt egentlige navn.

Da jeg startet opp visste jeg heller ikke hva jeg skulle blogge om, og i mitt hode sa det seg selv at “Kona til” kunne skrive om alt mellom himmel og jord. Det føler jeg også at jeg har gjort disse fem årene 😉

For jeg elsker å skrive, og syns det er ufattelig stas at bloggen min ruller og går fordi jeg skriver lesbare ting – ikke fordi jeg har skapt meg et navn.

Jeg har altså aldri angret på bloggnavnet jeg gikk for, for jeg liker å være Kona til, uten å måtte være Christina.

Men jo da, i disse tider er det vel nærmest politisk ukorrekt å bruke et alias som tilsier at jeg som kvinne er min manns vedheng. Men akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om, for jeg kan fortsatt finne på å være så gæren at jeg bruker ord som “brannmann” – eller glemmer at det heter helsesykepleier og ikke “helsesøster” 😉

Og til dere som kjenner meg godt nå: Jeg tror dere vet at bloggnavnet mitt ikke handler om at jeg ikke har bein i nesa. (Tipper Peter også kan bekrefte at det stemmer 🙈😅)

Å være kona til noen, er både trygt, godt og fint! ❤️

/ God nye uke!

I snart fem år har jeg tviholdt på det gamle, tenkt at bloggen får værra som den er. Det har ikke falt meg inn å endre på noe som helst, men i det siste har jeg følt at tiden har vært moden.

Moden for forandring.

Moden for å ta farvel med dette fjeset helt på toppen:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt skrekkblandet fryd naturligvis, spesielt for en som meg som ikke liker forandringer. Men samtidig føles det helt riktig. For mitt nye toppbilde symboliserer for meg noe veldig, veldig artig – nemlig da Horegenseren fikk oss alle til å le. Masse! 😆❤️

Og det var en såpass fin opplevelse at jeg blir i godt humør hver gang jeg ser den fine genseren lyse mot meg. Derfor ble det mitt nye toppbilde.

Håper du også liker Kona til i ny drakt ❤️

/ God ny uke! (med eller uten horegenser) 😄😋

På denne tiden av året er det lite som skjer i gata. Ikke yrende liv som det er om våren og sommeren. Voksne og barn koser seg inne, og kanskje derfor var det ekstra trivelig da det ringte på døra i går.

For da jeg åpnet, fikk jeg øye på to veldig blide barnefjes. Jeg kjente dem igjen fra noen hus lenger oppe i gata, en gutt og en jente som kikket spent på meg. De smilte mens jenta ivrig spurte om jeg kanskje hadde noen saker de kunne løse for meg?

Først skjønte jeg ikke hva de mente, men så viftet gutten med en bunke papirer, før han ga et av dem til meg:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenke seg til, vi har et helt eget detektiv-byrå i gata vår!

De kunne fortelle at de hadde laget “12 eller var det 13 – nei forresten 14” flyers der de tilbød sine tjenester, og var nå på vei rundt i nabolaget for å spre det glade budskap.

Haha, for et fantastisk initiativ! I en tid der det nærmest er slutt på ringe-pigg, saft-salg og “boksen går” i nabolaget, blir jeg varm i hjertet av å se herlig oppfinnsom lek som dette. Og at de faktisk går fra hus til hus for å dele ut hjemmelagde flyers – det er bare helt nydelig <3

Men dessverre har jeg ingen uløste saker akkurat nå som jeg trenger hjelp til. Men jeg har veldig, veldig lyst til å sende dem et lite oppdrag!

Derfor fikk jeg en idé: Er det noen av dere lesere som har forslag på hva vi kan finne på? Så snekrer vi sammen et lite mysterium som de kan få prøve seg på?

Alle innspill tas imot med takk – det hadde vært så gøy å sende Detektivbyrå nr. 5 en sms 😍

/ … og skulle det vise seg at de tar detektiv-timepris, får vi heller dele på regninga 💸🙈😂

Noen ganger blir man nesten litt rørt av å se hvor lite som faktisk skal til ❤️

For da vi la middagsplaner i starten av denne uka, ble pannekaker og tomatsuppe med makaroni etterlyst av to små. Favorittretten ble ført opp på menyen, og mens jeg skrev ned hva jeg trengte på handlelista, kom jeg på de tre naboguttene som også elsker pannekaker.

Jeg sa til Peter at vi fikk prøve å finne en helgedag som passet for alle, en lørdag eller søndag der ingen spiller fotball eller håndball eller har andre planer. Men så slo det meg: Hva med en helt vanlig… torsdag?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De to miniene jublet, og vi kastet oss rundt og sendte en liten mobil-invitasjon til foreldrene, og spurte om barna hadde lyst til å komme etter skolen på torsdag for å se på film og spise pannekaker. Svarene kom kjapt, alle hadde kjempelyst 😉

Dagene gikk, og det var ikke før i går kveld på sengekanten, at jeg spurte den lille kroppen:

– “Jeg håper dere husker at det er i morgen vi skal spise pannekaker?”

Stemmen som svarte var skikkelig ivrig:

– “Mamma da.. Vi snakker jo om det hele tida! På torsdag er det pannekakefest! Vi gleder oss så veldig.. Det er det eneste vi snakker om, faktisk. Da vi kjørte fra fotballen i går, måtte den ene pappaen stoppe bilen og de åpnet vinduet baki og ropte ut: “Hadeeet! På torsdag er det pannekakefeeeest!”

Og dette gjorde meg helt varm i hjertet! Jeg hadde jo ikke i min villeste fantasi forutsett hvor mye glede det skulle ligge i en sånn liten invitasjon.

Så glad ble jeg, at jeg syns det er verdt å spre tipset videre til andre som også kanskje tenker at det må være mye opplegg for å lage fest.

For noen ganger kan det være mer enn nok med litt mel, litt melk, noen egg og litt smør – på en helt vanlig torsdag ❤️

/ 😍

Du vet den følelsen når du har vært såpass lenge borte, at du kommer hjem og ser hjemmet ditt med helt nye øyne? Sånn hadde jeg det da vi kom hjem fra vinterferie på søndag.

Jeg kom inn på kjøkkenet, og klappet meg selv på skulderen for at jeg hadde rukket å rydde hele huset før avreise. Det til tross for at jeg på avreisedagen skulle pakke for en hel familie som skulle på skiferie, før vi skulle hente Peter på jobb.

Og vet du hva som skjer når man kommer hjem til et ryddig hus? Jo, man får lyst til å holde det sånn. Så alle baggene, alle posene, alle sekkene med vinterferie-ting, ble raskt ryddet ut i en fei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt utstyret til ungene fant tilbake til plassen sin, alt skittentøyet havnet i vaskemaskinen, alt skiutstyret ble plassert i boden, og de tomme baggene ble lagt tilbake på hylla i kjelleren.

Men det var selvfølgelig én ting som gjenstod. Peters gigantiske bag.

Here we go again, tenkte jeg. Og ganske riktig, den bagen skulle jo ingen steder!

Og hele denne uka har det samme skjedd.

Peter kommer hjem fra jobb.

Av med sko og jakke..

Hilse på barna og Teo..

Så kommer han endelig inn i stua..

..og tråkker RETT OVER bagen!!

Han enser den ikke engang, bare strener nonchalant over, som om den bare er en bul i parketten.

Så nå, etter snart 10 år sammen med Peter, har det for alvor gått opp for meg:

Han er ikke lat, han er ikke dum – han er faktisk koffert-blind!

Han ser rett og slett ikke bager, kofferter og rot som har ligget stille i mer enn 3-4 timer. Da går det bare i ett med interiøret og blir borte. Det høres kanskje utrolig ut, men nå skjønner jeg endelig hvordan det henger sammen.

Jeg kan legge en død sau på kjøkkenbenken i morgen og hvis den bare får ligge i fred i noen timer, vil Peter etter hvert begynne å hakke gulrøtter oppå den som om ingenting hadde skjedd.

Det er ganske utrolig. Frustrerende, fascinerende, men mest av alt utrolig.

Selv får jeg fnatt om jeg ser støvkornene slå seg sammen til en bande, men Peter kunne altså hatt en levende tiger på badet så lenge den sto i ro den først halvtimen.

Og sånn kjære leser, er det å leve med et surrehue. Jeg tuller ofte med at Peter ikke er spesielt handy, men nå som jeg tenker over det, er jeg sjeleglad for at han holder seg unna det meste av vaktmesterjobber og småmekk i huset.

For Peter er, som jeg nå forstår, typen som kunne forårsaket en brann i elektrisk anlegg, bare for å tenke “Ja ja, da har vi vel fått oss en ny peis da” og tuslet av gårde for å gjøre noe annet.

Men det er ikke hans skyld, stakkars mannen, han er bare litt koffert-blind.

/ God onsdag ☀️

De mest trofaste leserne husker kanskje at jeg gjesteblogget hos Peter før jeg startet min egen blogg. Det er noen år siden nå, men jeg glemmer aldri innlegget som slo dårligst an: Et innlegg om snørr 🙈😂

Alle som har hatt en forkjølet baby vet jo hvor lite snørr som skal til før den lille nesa tetter seg til og blir skikkelig surklete – og da lillesnupp ble syk bare noen måneder gammel, var jeg fra meg av begeistring da jeg fant en ”neserenser” på apoteket, som gjorde forkjølelses-livet enklere.

Dette er altså en smart liten sak som man forsiktig fører opp i babyens nesebor, før man i den andre enden suger ut plagsomt sekret. Altså snørr.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og bare tanken på denne dingsen fremkalte brekninger hos Peter, selv om jeg prøvde å forklare at det var både filter og en lang slange som gjorde det trygt å bruke. Men han taklet det ikke, og jeg, som svevde rundt i babybobla mi, fnøs av ham, og sa han var teit. Hvorfor forstod han ikke at dette var en helt genial oppfinnelse?!

Peter anno 2015 😆

Men da jeg oppdaget de labre tilbakemeldingene fra de ellers så støttende blogg-leserne, måtte jeg innse at det kanskje var jeg som var sær – som forgudet et instrument som renset neser. Det tikket inn med “usj” og “æsj”-meldinger, og jeg måtte bare krype til korset og innse at jeg hadde en høyere terskel for hva som var usj og æsj enn andre.

Men i dag har jeg funnet ut hvor grensen min går. Og den går her:
(NB! Peter, hvis du leser dette – bare trykk deg ut av bloggen nå, for dette kommer du ikke til å overleve 🙈)

😳😳😳 (Skjermbilde: Nettavisen)

Yæææk! Det er danske Anne Mette Voss (vinner av den danske versjonen av “Hele Norge Baker”) som på Instagram har lagt ut bildet med teksten:

“Er jeg den eneste moren som.. i mangel på servietter.. har slikket barna mine rundt munnen – med og uten matrester og snørr? Eller slikket mine barns fingre rene, for i etterkant å innse at det var busemenn jeg slikket av?!”

Og jeg, som trodde jeg var en sånn hardbarket mamma som taklet det meste hva gjelder kroppslige ting, er åpenbart ikke det likevel! For dette er noe av det ekleste jeg har lest på veldig lang tid.

Slikke barna sine rundt munnen? Eller fingrene rene..?! Dobbelt-yæk!

Mange skriver i kommentarfeltet hennes at de ikke kjenner seg igjen i denne løsningen på manglende-serviett-problem, men det dukker faktisk opp en og annen støttemelding også, som kan fortelle at Anne Mette ikke er alene. Og at de mødrene som sier de aldri har gjort dette før, juger.

Og det får meg jo til å lure: Er jeg sær? Fordi jeg aldri i ville vesten kommer til å slikke barna mine rundt munnen eller fingrene deres rene fordi jeg har glemt servietter..?

Jeg tåler en del altså, men her går faktisk grensa 😅😷

/ Takke meg til en neserenser i en søt liten babynese 😉❤️