For 12 år siden bestemte jeg meg for å kjøpe en hund. Jeg hadde ønsket meg en firbent bestevenn helt siden jeg var liten, og endelig var jeg både voksen nok til å ta mine egne valg, og i en livssituasjon der hund passet perfekt.

Verdens søteste lille Teo fikk bli med meg hjem en varm sommerdag i 2007, og jeg har ikke angret en dag siden!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det å ha hund er fantastisk, og jeg mener bestemt at det er helsebringende – og ikke minst veldig nyttig for barn å vokse opp i hjem med gode familiehunder.

Jeg hadde brukt flere år på å bestemme meg for hvilken rase som ville passe best for meg, og da jeg fant den rette oppdretteren, var jeg nøye på å sjekke stamtavlen. Ikke at det var noen garanti for et friskt hundeliv, men på den måten kunne jeg kanskje få en valp som styrte unna de arvelige sykdommene.

Hundeforsikring er noe av det første man tegner som fersk hundeeier, og naiv som jeg var, trodde jeg at bare man har forsikring – blir ikke utgiftene store uansett hva som skjer. Tankene mine var altså at de eneste utgiftene ville bli hundemat, litt utstyr og noen hundrelapper i måneden i forsikring.

Og sånn tror jeg det er mange som tenker – at bare man har penger til å skaffe seg hund, så er man i boks. Men det blir som å kjøpe seg bil uten å ha råd til EU-kontroll eller reparasjoner.

Derfor har jeg en liten bønn til alle hundeeiere og alle som har bestemt seg for å kjøpe hund: Sett av et beløp hver måned til hundeutgifter på sparekontoen. Dersom uhellet er ute og hunden blir skadet eller syk, vil det alltid påløpe en egenandel dersom forsikringen i det hele tatt dekker det som behandles.

Denne uken har Teo vært gjennom sin andre runde med trekking av tenner, hvilket er vanlig når hunder med hjertefeil når en viss alder – men dette er for eksempel en av de typiske tingene forsikringen ikke dekker. Og jeg skal love deg at dyrlegen tar veldig, veldig, veldig mye mer enn en tannlege tar for å trekke tenner.

Men man vil jo det aller beste for sin firbente bestevenn ❤️ Det koster å ha hund, men med en liten buffer til hunde-utgifter på kontoen, er man i alle fall litt bedre stilt den dagen man må dra kortet hos dyrlegen 🐶👍🏼

/ For livet er best med hund ❤️

“Journalist fra Nrk? Vent litt, du skal få snakke med Peter.”
“Komme en tur på God Morgen Norge? Bare hør med Peter, du – han elsker sånt!”

I alle år har jeg sendt Peter. Og det var helt ærlig det første jeg tenkte da en lærer ringte fra barneskolen i forrige uke og spurte om jeg kunne komme og snakke litt om blogging for 7.trinn.

Så da stotret jeg de velkjente frasene, da: “Ehh, ja, men det er Peter som er god på sånne ting!” – før jeg plutselig kom jeg på at Peter er jo på jobb nå, han. Han har jo ikke mulighet til å ta sånne oppdrag lenger!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så da fant jeg ut at jeg fikk hoppe i det. Det er jo veldig moro at 7. trinn har blogging på timeplanen, og jeg var tross alt litt spent på å høre hva slags spørsmål de hadde å komme med 😉

I dag var dagen kommet, og jeg må innrømme at det var litt rart å stå oppe ved tavla og se hvordan rommet fylte seg med gutter og jenter. Tror faktisk ikke jeg har stått ved tavla siden jeg gikk på skolen selv, og da var det med ekstremt klamme håndflater og skjelvende røst 🙈😂

Men for en fin gjeng! De tok virkelig godt imot meg, og denne uka har alle på trinnet laget sin egen blogg som de har oppdatert med jevne mellomrom, og lagt igjen kommentarer hos hverandre. Så de begynte jo å få litt kjennskap til hva blogglivet handler om.

Og de hadde imponerende mange gode spørsmål å komme med! De lurte blant annet på hvordan det var å være blogger samtidig som mannen min er blogger, hvordan man tjener penger på å blogge, om det er spesielle regler man må forholde seg til når man blogger, om jeg hadde takket ja til å reklamere for noe jeg ikke likte, hvordan man takler kjipe kommentarer, eller om jeg blogger når jeg er sinna 😆❤️

En reflektert gjeng som jeg håper ble litt klokere i dag, av å høre en godt voksen blogger forklare hvordan alt foregår. Mens jeg stod der, kom jeg på at da jeg gikk i 7. klasse – hadde vi ikke PC engang. Men det turte jeg faktisk ikke si 😂👵🏻 #gamla

Ja, de fleste var høyere enn meg 😂❤️
(Bilde tatt med tillatelse – og bare av dem som ville være med)

/ Tusen takk for meg, fine 7.klassinger ☀️

Hverdagen med en mann i ny jobb er godt i gang, og vi begynner endelig å komme inn i nye rutiner. Jeg må innrømme at det har vært en liten overgang å stå opp til tomt hus hver morgen, og som oftest enser jeg ikke at Peter suser avgårde før 7.

Men det går veldig bra, og for å sitere en kompis av Peter: “Jeg tror barn har godt av å se at mamma og/eller pappa drar på jobb” 😂

Jeg trodde det skulle bli stusselig å sitte igjen alene på kontoret, men utrolig nok er det en helt annen ting som har vist seg å være den største utfordringen til nå: Middagskabalen!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå kjenner vi mer på hverdagsrutine-nødvendigheten enn vi noensinne har gjort, og det er jo stort sett jeg som henter unger, er leksehjelp, lufter Teo og lager middag hver ettermiddag mens pendlerbilen forflytter seg fra jobb til hjem.

Og nå befinner jeg meg faktisk midt oppi en aldri så liten middagskrise.. Jeg har innsett at ukes-handling blir ekstra viktig framover, både for å spare tid og penger.

Men samtidig føler jeg at jeg har kjørt meg helt fast i de samme to-tre rettene. Kjøttdeig med spagetti, stekt laks, eller noe annet enkelt. Og man kan ikke servere pølser og pizza annenhver dag heller.

Så hva tenker jeg nå? Jo, jeg tenker å spørre ekspertene.

Og ekspertene er alle dere som etter måneder, år og evigheter med rutineliv har blitt sjukt gode på middagsretter som funker perfekt i hverdagen! Veldig gjerne retter som er av en sånn størrelse at man kan ha rester dagen etter.

Så, hva lager du?

Hvilke retter går kjapt, samtidig som de er næringsrike og gode?

Drømmen er å få noen bra tips i kommentarfeltet som jeg kan teste de neste ukene – og kanskje flere kan bli inspirert til å få nye retter inn i middagsloopen 😍

/ En stor takk til alle som fyrer løs i kommentarfeltet 🙌🏽

Hipp hurra – i dag fyller mamma 60 år! Min gode, rolige, trygge og alltid smilende mamma. Hun som elsker å fortelle vitser, men som ofte glemmer poenget når hun er halvveis – og ender opp med å få latterkrampe fordi hun husker at det var en bra vits.

Det har seg sånn at gaven familien spleiset på, har hun fått for lengst. Derfor skulle jeg jo egentlig komme tomhendt til den store dagen i dag – men det er jo noe med det. Å ha med seg noe når man kommer på besøk for å feire 😉

Så har det sånn at jeg har ei venninne som kommer fra Harstad. Ei sånn sprudlende dame som alle bør ha i livet sitt, og som attpåtil driver med ”aggressiv korssting”. Et fantastisk konsept, altså gammeldagse broderier med en litt mer aggressiv fremtoning.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og da jeg var på besøk hos henne denne uka, viste hun meg samlingen sin som var ferdig. Og der var det spesielt et kunstverk jeg falt pladask for.

For det er noe du skal vite om min mor. Hun har bestandig god tid. Det er mulig hun stresser på innsiden, men på utsiden er hun rolig som skjæra på tunet. For alt ordner seg. Det går bra.

Noen ganger har det en beroligende effekt på oss rundt, andre ganger blir man mer og mer stressa – kanskje spesielt fatter’n sliter med det sistnevnte. Han liker å være presis, og har vel mistet tellinga på hvor mange ganger han har sittet i bilen og ventet på mamma som “bare skal gjøre seg klar”.

Jeg håper du ble fornøyd med gaven i dag, mamma. Veldig glad i deg 😘

/ Hipp hurra for mutter’n!

Rett før jul skulle jeg hente posten, og der – midt blant julekortene, stakk det ut en hvit konvolutt jeg ikke kjente igjen håndskriften på. Jeg regnet med det kanskje kunne være et godt gammeldags julebrev, og satte meg tilrette ved kjøkkenbordet mens jeg åpnet konvolutten.

Og så kom tårene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For jeg vet ikke om det er så lett å forstå, men det å skrive blogginnlegg er jo både en jobb og en hobby for meg. I starten var jeg veldig stresset av tanken på alle som stakk innom for å lese, men etterhvert har antall lesere på en måte gått litt i glemmeboken. Jeg ser jo at veldig mange er innom hver eneste dag, men likevel føles det som om jeg på en eller annen måte bare skriver for kjentfolk.

Kanskje er det derfor uventede tilbakemeldinger man får, er det fineste man kan oppleve som blogger. Det at ukjente mennesker skriver at de kanskje har bitt seg merke i et eller annet de har lest, og at jeg på en eller annen måte har utgjort en forskjell i noens liv. Det er skikkelig, skikkelig stort for meg.

Så tilbake til den hvite konvolutten. Inni lå det en haug med lapper, samt et håndskrevet brev:

Har du sett noe så trivelig?! Her er det altså en leser i Randaberg som har fått med seg min fascinasjon for andres handlelapper, og som i lang tid har samlet de hun har kommet over, for å sende til meg i posten.

For alle som syns det er artig med gjenglemte handlelapper på butikken, vet hvor innmari sjeldent man faktisk finner dem! Så det er ingen tvil om at det må ha tatt sin tid å samle så mange. For en fantastisk hyggelig ting å gjøre – jeg blir så rørt!

Så tusen takk, du kjære faste bloggleser fra Randaberg – dette kommer jeg til å glede meg lenge over ❤️

/ God fredag – hilsen en ekstra takknemlig blogger 😍

Jeg husker da jeg var liten, det var knapt en lørdag eller søndag hvor familien ikke dro på besøk til noen, eller vi fikk besøk selv. Og stort sett var disse besøkene uanmeldte – vi bare satte oss i bilen og kjørte til hverandre.

Kaffekanna stod klar, og man hadde bestandig et eller annet i fryseren som kunne legges til tining dersom noen ringte på døra.

For min del tilhører dette definitivt fortida, og som voksen må jeg helt ærlig si at jeg får litt noia dersom det plutselig ringer på døra. Mang en gang har jeg møtt blikket til Peter, før vi febrilsk har sjekket mobilene våre for å finne ut om noen har sendt melding før de dukket opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I det siste har jeg sett flere kronikker om dette fenomenet, og jeg må også stille det samme spørsmålet: Hva i all verden skjedde?

For egen del, vet jeg at bloggingen og det at Peter og jeg de siste årene har jobbet hjemmefra, har gjort at det er en liten kabal som må gå opp dersom man for eksempel skal få skrivetid i helgene. Peter tar kanskje en jobbeøkt etter frokost, mens jeg jobber på ettermiddagen, og dukker det opp uanmeldt besøk da, ja da rakner hele opplegget.

Men samtidig kan jeg jo huske at jeg var like lite glad i uanmeldte besøk lenge før vi begynte å blogge også! Jeg husker jeg kunne få panikk dersom det banket på døra en søndag ettermiddag og jeg fortsatt lå i pysjen og slanget meg på sofaen.

Not going anywhere.. 🙋🏻🐶

Den mest sannsynlige forklaringen på frykten for uanmeldt besøk, må vel være at dette er et resultat av vår konstante tilgjengelighet. På lik linje med at vi helst ikke tar telefonen dersom et ukjent nummer ringer, får vi panikk dersom folk dukker opp uten å si fra.

Jeg føler meg skikkelig ambivalent, for jeg savner jo faktisk den tiden der vi bare dro på besøk til hverandre. Og passet det ikke, da dro vi til noen andre – eller bare hjem igjen. Det var noe med spontaniteten og gleden ved disse bonus-treffene som gjorde godt for oss alle, tror jeg. Å sosialisere litt på sparket.

I går var datteren min og jeg på besøk hos en bestevenn fra barnehagen og familien hans – vi spiste hjemmelaget pizza og koset oss skikkelig. Mor i huset måtte innrømme at hun hadde brukt litt tid på å rydde før vi kom, og spurte med glimt i øyet hvordan det hadde vært dersom hun plutselig hadde sagt at hun tok med seg pizzadeigen og kom på besøk til oss i stedet.

Og det fikk meg til å tenke: Er det denne følelsen av å komme til kort som er problemet? At folk skal få se hvordan det egentlig ser ut hos oss – og avsløre de ryddige bløffene vi legger ut på Instagram?

For jeg nekter å tro at det er sånn at vi har begynt å mislike å treffe folk. Da er det vel mer nærliggende å tenke at vi liker å planlegge, at vi rett og slett foretrekker å ha kontroll på hva som skal skje.

Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å fortsette å sette pris på en liten melding før noen dukker opp på døra, så sånn sett får jeg nok bare innse at de overraskende søndags-besøkene er og blir historie.

Men! Jeg kommer til å fortsette å sette pris på at det ikke går en dag uten at barnas venner banker på døra! De er hjertelig velkomne – også helt uanmeldt 😉

/ Ja eller nei til overraskelses-besøk – hva syns du? 🌟

Jeg er jo veldig glad i å male vegger, først og fremst fordi et par malingsstrøk kan gjøre underverker – men også fordi det er en relativt rimelig og enkel måte å forvandle et helt rom på.

Da Peter og jeg bodde i Oslo, var jeg overhode ikke interessert i interiør eller hva slags farge vi hadde på veggene. Da vi skulle selge, fant vi ut at vi skulle male veggene i stua, og jeg husker Peter dro for å kjøpe maling.

Han kom hjem med en merkelig hvit-farge som ble blå i feil lys. Det var fullstendig krasj med tapeten på TV-veggen, men det falt meg ikke inn å protestere. Kjøpt var jo kjøpt! Så vi malte, og det ble som det ble. (De som kjøpte leiligheten, malte om den første uka, for å si det sånn 😂)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det skulle ta to år i nytt hus, før jeg plutselig begynte å interessere meg for farger. Kanskje var det effekten av litt for mange år med hvite, grå og beige vegger som var årsaken?

Gode, gamle huset – savner fortsatt grønnfargen 😌

På God Morgen Norge i morges, snakket de om hvordan nettopp nøytrale farger som hvitt, grått og beige har en negativ innvirkning på trivsel og glede. Det er visst ingen andre farger som gjør oss så ineffektive på jobb som hvitt!

Er ikke det ganske snålt? For til tross for dette, er det hvite og grå og beige hjem over hele linja. Og skal vi tro eksperten som var i studio i dag, gjør hvite vegger oss slitne, fordi hvitt reflekterer opptil 97% av lyset. Det er jo noe å tenke over for alle arbeidsgivere der ute som kanskje burde bruke 2020 på å investere i et par malingsstrøk 😉

Men nå er altså farger på vei tilbake for fullt! Nå skal varmen tilbake i hjemmene våre, og det gjelder å velge farger som du virkelig liker. Sånn langt inn i sjela. For da kommer du mest sannsynlig til å bli fornøyd – og du vil slippe å måtte male om igjen etter kort tid.

Noen går for rosa – og har ikke angret siden 😘

Og dette er jo som musikk i mine ører. Ja til fargerike hjem! Denne våren står gangen for tur her hjemme, gammel tapet er i ferd med å løsne fra veggene, så jeg er spent på hvor mye arbeid som ligger foran oss (meg 🙈).

Men én ting er i alle fall sikkert: det skal være en innbydende farge som blir det første man ser når man kommer inn i huset vårt – og jeg gleder meg til å dykke ned i fargekartet for å finne noen sterke kandidater!

/ Hvitt, grått, beige eller farger – hva velger du? 😉

I går tikket det inn en liten mail med store ord. Fy søren, nå er jeg så glad!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For om et par uker er det igjen klart for årets happening for oss som jobber med å produsere innhold i ulike kanaler, nemlig VIXEN Awards.

Og lille Konatil er nominert! Ikke i en hvilken som helst kategori heller, men i den gjeveste, spør du meg 😍

“Folkets favoritt” er for meg uten tvil den viktigste prisen av dem alle – for det er akkurat det dette handler om: Uten dere som leser bloggen min eller følger meg på sosiale medier, ville det jo ikke vært noen Konatil! ❤️

Jeg er så ufattelig glad for å være nominert – jeg er ydmyk og takknemlig, for jeg vet hvor heldig jeg er som har så mange mennesker som titter innom for å lese det jeg skriver. Som sender meg meldinger i innboksen, som kommenterer under innleggene mine, som trykker “like” på det jeg har publisert.

Som ikke blir lei av å følge med på tankene mine, ordene mine – og livet mitt. Det er helt utrolig 🙏🏼

Livet er fullt av tilfeldigheter, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle starte min egen blogg. Selv på femte året syns jeg fortsatt det er rart å skulle poste ting som folk skal lese – jeg blir bare ikke vant til det.

Men jeg har ikke ord på hvor mye jeg har lært de siste årene, både om meg selv, men også av dere. Jeg som trodde bare pappa og mormor kom til å lese bloggen min, har til tider blitt slått i bakken av responsen når jeg har skrevet om enten stort eller smått.

Følelsen av å gjøre en liten forskjell i noens liv, bare fordi man postet et blogginnlegg om noe man hadde på hjertet, og så ble akkurat det innlegget lest av akkurat den personen som trengte det akkurat da.

Det er stort, og den følelsen er helt ubeskrivelig.

Det skal sies at det skal mye til å komme til finalen i Folkets Favoritt – for nå skal det stemmes, og det er utrolig mange gode semifinalister. Alle fortjener en finaleplass! Her kan du stemme på dine favoritter!

Men det spiller faktisk ingen rolle hvordan dette går, jeg føler jeg har vunnet uansett ⭐️

/ Tusen takk – dette varmet virkelig! 🙏🏼❤️

For nøyaktig ett år siden, 5. januar, ble jeg tante til en perfekt liten gutt. Og i dag feiret vi den aller første bursdagen til den nydelige lille blidfisen!

Og gaven tante Christina hadde med, kan jeg takke mange av dere for 😉🙌🏽

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For i hele julen har jeg kost meg med et lite strikkeprosjekt, og akkurat denne oppskriften var det flere av dere som tipset meg om etter et strikke-innlegg jeg postet for en stund siden.

Dere mente dette ville være det perfekte prosjektet for meg, og jammen hadde dere rett! Fy søren som jeg har kost meg!

Ble ikke denne ganske fin?

Jeg må si jeg var spent, for jeg har aldri strikket mønster før – men hadde jeg visst hvor moro det var, skulle jeg kastet meg ut i det for lenge siden!

Dette er altså den nydelige Snøløv-genseren av Marianne J. Bjerkman, og oppskriften var perfekt for en nybegynner som meg. Enkel å forstå, ingen montering – og et fint og lett blad-mønster som gjorde det ekstra artig mot slutten 🍃

Jeg visste jo da jeg begynte på en genser til en 1-åring, at det var en viss fare for at han kunne rekke å bli både 2 og 14 år før genseren ble ferdig, så det var en hyggelig bonus at jeg med et lettelsens sukk kunne se at genseren passet perfekt.

Så med gaven overlevert, en glad 1-åring og en superfornøyd gave-giver, er jeg klar for nye strikke-utfordringer! Men hva skal det bli? Et skjerf til en av barna? En genser til Peter? En one-piece til svigerfar? Jeg vet ikke enda, men jeg gleder meg allerede 😆

/ Christina har fått strikkedilla 🙋🏻

De siste månedene har vært hektiske her hjemme. Avgjørelsen om at Peter skulle takke ja til ny jobb var både skummel og spennende, og prosessen har krevd overraskende mye energi av oss begge.

Men nå var Peter klar for forandring, og å gå fra heltidsblogger til hobbyblogger på fritiden, tror jeg blir bra for både ham og bloggen hans ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om det er rart med ny hverdag, må jeg innrømme at det skal bli en lettelse å slippe dobbel dose blogg-stress i heimen. Blogging er utrolig givende og gøy, men i perioder er det ufattelig krevende aldri å kunne ta seg helt fri. På femte året med dobbel moro, skal det bli godt at en av oss kan trappe ned – og faktisk legge fra seg jobben når man går for dagen kl 16.00.

Og sånn i ettertid må jeg jo bare trekke pusten litt og fundere ørlitte grann over hvor bra det har gått å jobbe som et selvstendig par i så mange år. Tenk det da, vi har mer eller mindre gått oppå hverandre og kranglet om de samme blogg-ideene i snart fem år! Uten å ha røket på et samlivsbrudd! Det er intet mindre enn utrolig, spør du meg 😂🙏🏼

De siste to ukene har jeg blogget mye mindre enn normalt, og jeg har tatt en pause fra både Snapchat og Instagram. Hodet og kroppen trengte en liten julepause, og for første gang på fem år har jeg sett julefilmer med ungene, vært i middagsselskaper med familien, gått turer med Teo og vært sammen med venninner uten å tenke på hva jeg skal fylle bloggen med i dag og i morgen. Jeg har sittet i sofakroken med strikketøyet mitt uten å ha en eneste tanke i hodet. Og det har vært helt fantastisk for skrotten.

Men nå er jeg skikkelig klar for å starte det nye året, skrive masse moro, få liv i Snapchat og Instagram igjen – og ikke minst: Fundere litt på hvem jeg skal kontakte for å høre om muligheten for å gi bort en fin premie når Konatil på Facebook runder 20.000 følgere 😍🙌🏽 Jeg tror 2020 kommer til å bli helt knall!

Det er deilig å ta seg en liten pause – men det er jammen så deilig å være tilbake igjen også ツ

/ ✰