Det er rart hvordan man forandrer seg med tiden. For fire år siden var jeg på Vixen Awards for første gang, og jeg var så nervøs og redd som jeg aldri før har vært. Så forstod jeg at det eneste folk bryr seg om på sånne fester, er seg selv. Og etter det har jeg storkost meg! 😂
Denne gangen var det først og fremst utrolig trivelig å få litt barnefri og kjærestetid sammen med Peter, for det er lenge siden sist. Så var det ålreit å få skravlet og kost seg sammen med Line-Victoria som for første gang hadde med sin mann Torben! Og som jeg spådde før avreise, gikk mye av kvelden ut på å lete etter Line-Victoria sammen med Torben. Hun har en tendens til å være litt overalt, den dama der, mens stakkars Torben svinset rundt blant løsvipper og høye hæler – uten en eneste Liverpool-supporter i sikte.
Og så fikk jeg endelig hilst på blogg-kongen fra nord, sjølvaste Kokkejævel. Alltid ålreit å snakke med folk som har et filmteam fra NRK på slep (🙈). Også Kjærest da, som faktisk var enda søtere i virkeligheten. Kanskje ikke tilfeldig at en Kokkejævel har funnet en kjærest som er til å spise opp. (Heheh)
Kokken vant jo veldig fortjent prisen “Årets Stjerneskudd”, men siden paret hadde litt reisevei for å komme hjem til nord, ga han blomstene til Peter. Så vi dro ikke helt tomhendt hjem i år likevel!
Så blir jeg også nødt til å sveipe innom helgens store snakkis, nemlig takketalen til Kristin Gjelsvik da hun vant “Årets sterke mening”. Hun sparte ikke på kruttet, og langet ut mot årsaken til at hun vant prisen, nemlig fjorårets oppgjør med Sophie Elise som hun omtalte som “Norges farligste forbilde”.
Kristin uttalte i går at hun skulle ønske hun klarte å kontrollere seg litt bedre fra scenen – samt få frem budskapet på en litt mer profesjonell måte, og det er jeg forsåvidt enig i. Men overraskende mange vifter nå med mobbekortet.
Men nei, dette er ikke mobbing! Og ved å komme drassende med mobbebegrepet, vil vi nok en gang bagatellisere alvorlighetsgraden ved å bruke mobbe-begrepet feil. Det Kristin utbasunerte fra scenen var konstruktiv kritikk, og vi må faktisk ta det for hva det er – ikke fraskrive alt ansvar ved å kalle dette mobbing.
Jeg vet ikke hva det er med Sophie Elise som gjør at folk har en tendens til å glemme at hun driver en bedrift. Sophie Elise driver business. Og det er denne bedriften Kristin kritiserer.
For å sitere Funkygine: “Å hylle en business som profitterer på et image som en hel influenserbransje prøver å bli kvitt, blir som å gå baklengs inn i 2020. Der alle andre sitter i etiske råd for å gjøre livet til unge lettere å leve, premieres en influenser som operer rumpa i beste sendetid og profiterer på å skape overskrifter hver gang en implantat taes ut for å så settes inn igjen.”
Og det var dette jeg også hang meg mest opp i under fredagens prisutdeling. Hadde jeg vært Kristin på fredag, ville jeg droppet hele takketalen. Jeg ville isteden gått opp på scenen og sagt at jeg nektet å ta imot en pris fra en jury som minutter før hadde kåret Sophie Elise som vinner av “Årets Business” – samtidig som de premierte Kristin Gjelsvik for å kritisere den samme bedriften.
Hvis ikke det er dobbeltmoralsk og helt uforståelig, så vet ikke jeg. Jeg hadde helt ærlig langt høyere forventninger til årets jury og må si jeg er ganske skuffet over dobbeltmoralismen.
Først “Hipp hurra og pris til Sophie Elise for fantastisk forretningsvirksomhet!”, og 5 minutter senere: “Hipp hurra for Kristin Gjelsvik som tør å stå i mot Sophie Elises forferdelige forretningsvirksomhet”. Men akkurat det er det tydeligvis få som bryr seg om.
Så ja. Jeg synes budskapet til Kristin og hva hun kjemper for er utrolig viktig, men jeg synes vel også at måten det ble sagt på under prisutdelingen kunne vært gjort litt annerledes.
Og med det sagt, kan jeg sette blomstene i vann, legge festen bak meg og glede meg til en ny uke med litt mindre drama 😅🙈
