I natt våknet jeg av tassende føtter som var på vei til do. Jeg lå helt stille i mørket og lyttet noen sekunder, før jeg stod opp for å høre om alt var bra.
Den lille kroppen var frossen, så vi la oss i enkeltsengen sånn at mamma kunne varme opp to små kalde tottelotter. Og sånn sovnet vi.
Plutselig våknet jeg av hosting på naborommet, og påfølgende bjeffing i mørket – vakthunden Teo trodde tydeligvis det var uvedkommende i huset, og han tar vaktholdet på alvor.
Deretter fulgte barnegråt fra den lille hosteren som plutselig var våken, etterfulgt av pappas trøstende mumling i mørket. Åpenbart nærmest i søvne:
– “Shhh, jenta mi.. Det var bare.. Teo.. Han skvatt nok litt.. av hostingen din..”
Så ble det stille en lang stund, før Peters mumling plutselig hørtes igjen:
– “Mamma har nok lagt seg.. inne hos storebror.. Huff.. har du blitt syk.. Du hostet fælt..”
Ikke noe svar å høre fra minsten, men den mumlingen til Peter kjente jeg igjen, nå snakket han nærmest i søvne.
– “Det går bra… Men den hostingen.. Du må nok…”
Stillhet.
Hadde han sovnet ordentlig igjen nå? Men så, ikke lenge etter, hørtes:
– “Jah.. Det blir en fridag.. I morgen..”
Stillhet.
– “For du kan ikke.. dra i barnehagen.. når du er.. syk..”
Stillhet igjen.
– “I morgen kanskje vi.. kan bake litt.. Du og jeg.. Det blir koselig..”
Så ble det helt stille.
Det siste jeg rakk å tenke før jeg sovnet selv, var at det var flaks mini rakk å sovne før faren hennes begynte å mumle om fridager og bakefredag og sykdom etter et par uskyldige host.
Men i dag morges våknet jeg av en finger som prikket meg i panna, og da jeg åpnet øynene kikket jeg rett inn i det mest fornøyde ansiktet jeg har sett i hele 2019. Øynene lyste og smilet gikk nesten rundt.
– “Mamma?”, gliste hun stolt og fornøyd, “Vet du hva, eller? Jeg skal ikke i barnehagen, jeg. I dag skal jeg ha FRI. Pappa har sagt det. Han sa det til meg i natt. Og vi skal baaaaake. I hele dag!”
/ Sorry Peter, men denne dagen får du ta på din kappe 😂
Det er over to år siden Peter og jeg ble utfordret til å leve som vegetarianere i en måned, og den utfordringen gjorde oss mye mer bevisst på at det finnes smaksrike måltider som ikke inneholder kjøtt.
Selv om vi ikke er vegetarianere, spiser vi mye mindre kjøtt enn vi gjorde – og det føles godt for samvittigheten å gjøre noe positivt for jorda vår ❤️
En av våre absolutte favoritter er HOFF Liv Laga vegetarburgere, som både Peter og jeg har skrevet om før. De passer nemlig ypperlig til mye mer enn “bare” burgere, og denne gangen tenkte jeg å vise hvordan vi bruker dem som familiemåltid sammen med grønnsaker i et pitabrød 🙂
Liv Laga vegetarburgere kommer altså i to ulike varianter:
“Original” med smaksinspirasjon fra Mexico, som inneholder potet, linser, aspargesbønner og mais.
“Tomat og Ost”, som er inspirert av det italienske kjøkkenet og inneholder potet, linser, soltørkede tomater og ost.
Denne gangen var det altså pitabrød med valgfritt fyll som stod på menyen – en hit med barn i hus! Jeg liker å servere med tzatziki til, og bruker følgende oppskrift:
3/4 agurk
3/4 beger med kesam/youghurt/rømme (bruker det jeg har i kjøleskapet)
1 lite hvitløksfedd
salt og pepper
Riv agurken på et råkostjern, ha det over i en sil og dryss litt salt over. La det trekke i 10 minutter, før vannet presses ut. Bland inn kesam, finhakket hvitløk – og smak til med salt og pepper. Så enkelt, så NAM!
Vegetarburgerne etterligner altså ikke kjøttsmaken på noe vis – og de er for øvrig glutenfrie, og inneholder ikke soya. De varmes kjapt og enkelt i stekepanna eller i ovnen, mens du lager tilbehøret du ønsker.
Tommel opp for mindre stress på kjøkkenet 😉
HOFF Liv Laga vegetarburgere finner du i frysedisken i de aller fleste dagligvareforretninger. Flere fristende oppskrifter og mer info om burgerne, finner du her ☀️
I helgen fikk jeg en snap fra ei som lurte på om jeg ikke har venner 😳
Først skjønte jeg ikke hva vedkommende mente, men da hun forklarte seg ytterligere, gikk det jo opp for meg hvorfor hun spurte. For det er jo helt sant – jeg deler aldri venne-ting! Verken på bloggen eller Snapchat eller andre steder.
Utad må det jo se ut som om jeg bare er hjemme med familien (noe jeg også er størstedelen av tiden 😂) – men jeg er altså ikke nødvendigvis så glad i å dokumentere ting jeg gjør på fritiden.
Men jeg har venner! Og en av dem heter Silje – og i dag hadde vi en date i boden!
Hver gang jeg er sammen med Silje, blir jeg minnet på at det er noen mennesker man bare får energi av å være rundt. Hun er en sånn en, og jeg har aldri i mitt liv møtt noen med større omsorg enn den jenta der.
Vi ler mye av at hun er gift med min gamle håndballtrener Morten, som jeg var stup-forelsket i da jeg spilte på Jenter 12 – og det fikk vi sjansen til å snakke enda litt mer om i dag!
Silje er nemlig fast medlem av Mammabanden – og i dag var jeg gjest på Mammabandens podcast! Det morsomste var at episoden ble spilt inn i boden vår, for der er det så mye klær og kaos at lyden blir perfekt dempet 😂
Episoden kommer ikke før på mandag – men hvis du er like glad i podcast som meg, er det bare å glede seg til tidenes søteste historie fra Silje, om en gammel mann som gjorde meg så rørt at jeg begynte å grine ❤️
Og skulle du ha behov for å høre på podcast før mandag, kan du sjekke ut den rykende ferske episoden av “Gjesterommet” som Peter og jeg la ut i kveld 😊
På søndag satt vi i bilen på vei til søsteren min, og siden det var fastelavnssøndag, hadde jeg tatt med meg en pose med Mormors vanilje-boller fra fryseren.
Jeg spurte Peter og ungene om de visste hva fastelavn var for noe, og for kort å oppsummere en lang grublestund: Jeg måtte til slutt fram med google-maskinen.
I følge snl.no (store norske leksikon), har fastelavn sitt utspring i at alle skulle faste i 40 dager i forkant av påsken, og fastelavnsdagene ble en betegnelse på tre festdager i forkant av fasten.
Det starter altså med fastelavnssøndag, så følger blåmandag (altrene i kirkene ble dekket med blått klede, til ære for prestene som startet fasten to dager før resten av befolkningen) – og sist men ikke minst: dagen etter blåmandag, altså dagen i dag, som har det klingende navnet: FEITETIRSDAG!
Har du hørt et så deilig ord før?! Feitetirsdag! Jeg har helt ærlig talt aldri hørt om det før, men bakgrunnen var selvfølgelig at man skulle bygge seg opp før fasten, ved å spise mengder med feit mat.
Og gjett om jeg skvatt ekstra da jeg tok min sedvanlige snap-runde sent i går kveld, og åpnet denne snappen:
(Snap fra Kristine Mikkeline)
Jeg ble jo umiddelbart i ekstase, her var det en person som åpenbart hadde feitetirsdag som tradisjon, og attpåtil viste meg hva som stod på feite-menyen!
Jeg kastet meg over chatten, og Kristine kunne fortelle at dette var en tradisjon de pleide å markere, siden det er den siste dagen før fasten. (Det vil si, selve fasten hoppet de over, haha 😂)
Hennes slekt hadde pannekaker, ertesuppe og flesk/bacon som fast rett, og i følge snl.no varierer mat-skikkene på denne dagen fra landsdel til landsdel. I Trøndelag er det vanlig med saltkjøtt, flesk, pølser og kålstappe – mens i Nordfjord er det rømmegrøt som gjelder.
Noen kalte også feitetirsdag for “sjumålsdagen”, fordi man helst skulle spise sju måltider i løpet av dagen – gjerne ved å ta en runde fra gård til gård for å komme seg i mål.
Hvor gøy hadde det ikke vært om vi hadde denne skikken fortsatt?! Feitetirsdag måtte vært offisiell fridag hvor vi bare reiste rundt på besøk til hverandre mens vi spiste og feitet oss opp skikkelig.
Så akkurat nå er jeg litt usikker på om restene fra gårsdagens lasagne var bra nok mat på en dag som denne, men det blir vel uansett så som så med fasting fra i morgen uansett.. 😂🙈
Åh, nå har jeg vært tante til lille plutti i 2 måneder! Og jeg visste ikke at tanter kunne bli så forelska 😍
Det verste med å være tante, er at jeg har sett ham altfor lite! Vi har holdt oss langt unna den lille ferskingen, siden vi har hatt tidenes sykdomsvinter. Jeg har enda friskt i minne da lillesnuppa her i huset fikk bronkitt da hun var 7 uker gammel. Det var to grusomme uker med soving sittende, og surklende pust og mammanerver på utsiden av huden – som jeg ikke unner noen.
Men i går var familien Klonk friske og raske, og tok en søndagsutflukt til den lille familien som bor 40 minutter unna. Vi trillet lang tur i sola mens lille plutti sov som en stein.
Han liker å sove når han har besøk, og det gjør jo ikke forelskelsen mindre. Sovende små babyer er jo til å spise opp, nest etter de små tottelottene som lukter så herlig at det må være en av mine favorittlukter i hele verden 👣❤️
Og for ei som meg, som har en kropp som ikke er god på føding og heller ikke stortrives i månedene etterpå, er det ekstra magisk å ha en baby i armene nå fordi jeg bare kan nyte.
Ikke et slarkete bekken som verker når man går tur, ingen melkespreng, ingen såre brystvorter, ingen hemoroider, ingen bleieskift om natten eller mating annenhver time.
Bare kos og overskudd. Og for hver gang jeg får snuse på den lille tassen, vokser både forelskelsen og tante-hjertet seg enda større.
Og så er det selvfølgelig ekstra stas at det er mye som tyder på at han har arvet tantes øyne, som blir til to smale streker når smilet går fra øre til øre 😍
Jeg er nemlig en av dem som bestandig har sett for meg at det er umulig å vaske dyner i vaskemaskinen. Jeg har tenkt at dyna bare ender opp som en stor kladd med fjær, at den ikke tørker skikkelig etter vask og dermed blir full av muggsopp og andre bakterier – og så må man kaste den, og kjøpe en ny.
For ikke å snakke om vaskemaskinen – hva om den tar kvelden på grunn av for høy vekt og overbelastning? En gjennomvåt dyne må jo veie i overkant av hva en stakkars maskin kan tåle?
Derfor luftet jeg i mange år dynene isteden, kastet dem ut vinduet så fort minusgradene passerte 10 på skalaen. Det skal sies at vi til nå har vært så heldige at vi ikke har hatt “dyne-ulykker” der dynene faktisk har trengt en vask – men for noen uker siden spurte jeg google om hjelp: Hvordan vaske dyner?
Og det viste seg å være lettere enn antatt!
Det viktigste var å sjekke spesifikasjonene til vaskemaskinen, der det blant annet står hvor mye maskinen tåler av tøyvekt. Står det 8 kilo, betyr det at maskinen tåler maks 8 kilo tørt tøy – og skal man vaske en dyne, bør den tåle minimum 7 kilo.
Sjekk anvisningene på dyna, og merk at noen produsenter helgarderer seg ved å oppgi lavere grader enn det dyna egentlig tåler. Midden dør ved 55 grader, så en 60 graders vask er å foretrekke.
Bruk et vaskemiddel uten enzymer, som for eksempel såpen du bruker til ullvask – og dosér mellom 1/3 og 1/2 av vanlig dose. Ikke tilsett skyllemiddel!
Etter vask er det anbefalt å bruke tørketrommel, for å unngå at dunene klumper seg sammen. Putt noen tennisballer i trommelen sammen med dyna, slik at dunene fordeles lettere.
Voila!
Ekspertene anbefaler å vaske dyner 1-2 ganger i året, med mindre du er allergisk mot husstøvmidd – da anbefales 4 ganger årlig. Bytter du mellom sommerdyne og vinterdyne, anbefales det å vaske dyna før den tas i bruk, istedenfor før den legges bort for sesongen.
Og hodeputen? Den bør få seg en runde i vaskemaskinen 3-4 ganger i året. Hvilket er litt oftere enn jeg har vasket min 😅
Så da vet du det! Dynevask er lett som en plett. Nyvasket dyne uten midd føles rimelig ålreit – og en vask anbefales altså på det sterkeste dersom du også er skeptisk til å putte dyna i maskinen.
På mandag skrev jeg om årets vinterferie, om hvordan den gikk fra å være en drøm om hyttetur – til å bli en ferie mutters alene hjemme med en snorkende hund på fanget.
Jeg, som aldri har vært alene hjemme mer enn noen timer etter at jeg ble mamma for 7 år siden, hadde den første dagen tilløp til både sjokk og panikk. Fire dager alene, hvordan skulle dette gå?
Heldigvis tok det ikke mange timene før jeg fant roen og klarte å senke skuldrene. Og nå har jeg snekret sammen en liten guide til hva du kan forvente deg dersom du plutselig en dag skal være alene hjemme noen dager, for første gang.
Noen av punktene er nesten ikke til å tro, om jeg skal si det selv 😉
TV-tid
Plutselig er man herre over fjernkontrollen 24/7! Å hoppe rett til nyhetene eller Kjendisfarmen uten å være innom verken BrilleBjørn eller Daidalos først, vil føles veldig uvant.
Dessuten vil det muligens fremstå ganske sjokkerende første gang man ser en hel episode av noe, uten avbrytelser. Ingen som snakker, ingen som avbryter, ingen som plutselig er ferdige på do, eller har satt fast hodet et eller annet sted man ikke visste var mulig.
Oppvask
Det er ikke før du plutselig er alene, du innser hvor ufattelig mye oppvask det blir av å være flere i en husstand. Det ene glasset og den ene kaffekoppen du bruker selv, er jo for ingenting å regne.
Og dersom du ønsker å utnytte muligheten til fulle, kjører du Fjordland for én. Jeg var så “heldig” å være uten matlyst, så kjøkkenet forholdt seg skremmende ryddig over flere dager.
Rot
Dette punktet vil kanskje fremstå som umulig å tro på, men når du er alene hjemme, forblir det ryddig etter at du har ryddet. Det vil altså si at dersom du rydder den første dagen, vil det forbli sånn, helt til du eventuelt roter selv.
Det føles som magi, rett og slett fordi det er magisk. Plutselig innser man hvordan rydding før og etter barn ikke kan sammenlignes. Overhode.
Søvn
Den første natta vil du nok sove litt urolig. Først og fremst fordi det er så uvant å være helt alene, dernest fordi det er så uvanlig stille. Ingen lyder, ingen som rører på seg, ingen som prater i søvne, ingen som kommer tassende i løpet av natten.
Natt nummer to sover du bedre, og skulle du i tillegg ha fri fra jobb etc – vil du føle deg som et nytt menneske når du våkner og innser at du har sovet helt til kroppen din bestemte seg for å våkne. Når skjedde det sist, liksom?
Egentid
Når du er alene hjemme, kan du bruke tiden din på akkurat det du vil. Ansiktsmaske, fotbad og femten episoder av The Voice (ingen kommentar) – du kan gjøre nøyaktig hva du ønsker.
Og siden du har så mange timer til rådighet, føles det som om døgnet har mye mer enn 24 timer. Den følelsen er også ganske magisk.
Kaffe
Nå ble det ikke kaffedrikking på meg siden jeg var syk, men jeg drakk te – og når man er mutters alene, er det faktisk mulig å drikke varme drikker mens de fortsatt er varme. Uten at man må bestemme seg for det på forhånd, det bare skjer. Helt utrolig fascinerende.
Skittentøy
Dersom man er strategisk, kan man benytte alene-hjemme-muligheten til å spreng-vaske den første dagen, slik at man for første gang i forelder-tilværelsen kan se bunnen av skittentøyskurven. Er du desperat/koko nok, kan du dessuten vurdere å gå i de samme klærne over flere dager, sånn at skittentøyskurven forblir tom.
Husk at dette er en unik mulighet du sannsynligvis aldri får igjen, eller i alle fall ikke på en god stund. Det er muligens verdt å vrenge trusa for.
Do-tid
Ingen forstyrrelser på do. Ingen. Ikke dørhåndtak som røskes i, ingen spede rop gjennom nøkkelhullet, ingen små fingre i sprekken under døra. Ingen rop om hva du gjør, hvor du er, når du er ferdig eller om du kan komme ut nå. Bare deg, doen, og det fornødne. Flere ganger om dagen.
Savn
Dette punktet er min absolutte favoritt. Savn. Fy søren så godt det er å savne noen når man vet det bare er midlertidig! Det hjalp dessuten at verdens beste svigermor sendte meg bilder av barna som storkoste seg, flere ganger om dagen.
Det gjorde selvfølgelig underverker for det nervøse mammahjertet å se, og gjorde at jeg gledet meg helt ufattelig mye til å kunne knusekose dem igjen.
Alle disse tingene gjorde susen for både meg og noro-viruset, og da gjengen min kom hjem fra fjellet, var jeg frisk og på bena igjen. Peter syns faktisk jeg så 10 år yngre ut, uten at jeg helt vet hvordan jeg skal tolke det 😂
Men det fineste av alt; plutselig var jeg igjen klar for mer oppvask, mer rot, mindre søvn, mindre egentid, mer skittentøy, mindre tid alene på do, og lunken kaffe.
For det er tross alt livet mitt akkurat nå, nøyaktig sånn jeg liker det best ☀️❤️
Men da mandagen nærmet seg, var tanken på 2,5 timer i bil ikke særlig forlokkende, der jeg lå kveilet på baderomsgulvet.
Ungene og Peter var jo friske igjen, så da beslutningen ble tatt om at de skulle reise uten meg: koordinatoren, pakke-mesteren, klippen, bautaen, selve limet i familien (🙈😂) – kjente jeg tårene presse på.
Ikke fordi jeg ikke fikk vært med på ferie – men fordi jeg aldri i mitt liv har vært hjemme alene uten barna før! Altså, aldri!
Jeg har vært tre dager i Bergen sammen med Peter, men aldri blitt igjen hjemme mens Peter og barna har reist bort.
Kombinasjonen hønemor + syk, gjorde at tårene rant i strie strømmer da bilen var ferdig pakket og jeg skulle gi hadet-klemmer. Jeg hadde bestemt meg for ikke å gråte – men det var klin umulig. Jeg hadde ikke sjans.
Så fort bilen var ute av syne, stabbet jeg den syke kroppen min tilbake til sofaen og krøp under teppet mens tårene fortsatte å trille. Hva gråt jeg for egentlig? Fordi jeg skulle være alene hjemme uten barna mine, eller fordi jeg måtte overlate alt ansvaret til Peter?
Timene gikk, og plutselig dukket det ene bildet etter det andre opp på mobilen. Fornøyde barn fremme på hytta, gjensynsglede med fettere og kusiner, jacuzzi på verandaen og brettspill på spisebordet.
Den firbente lille fetteren 😍
Ett stykk fornøyd pappa ❤️
Og da skjedde det noe rart. Skuldrene mine sank 20 centimeter på hver side, og jeg klarte å puste med magen igjen. To fornøyde barn på ferie sammen med pappaen sin – noe så fantastisk!
Jeg, fortsatt syk, hadde nå fire hele dager å bli frisk på. Kun Teo og meg, ingen oppgaver, ingen forpliktelser, kun sofaen, tiden og veien.
For ganske nøyaktig tre uker siden, satt jeg og humret for meg selv da jeg leste artikkelen om trillingforeldrene som hadde helt panikk for omgangssyken etter at den slo ned som en bombe rett før trillingene hadde blitt ett år gamle.
Jeg smålo da jeg leste hvordan foreldrene gjorde alt de kunne for å begrense smitten når den kom i hus, fordi det var krise dersom alle sammen ble syke samtidig – og at målet deres var at maks ett barn og én voksen gikk ned for telling.
På grunn av panikken behandlet de skittentøy som radioaktivt avfall, de brukte engangshansker, la nyvasket tøy i karantene i flere dager etter vask, brukte munnbind selv ved rengjøring av doskåla og spiste brødskiver med kniv og gaffel.
For hvis min frykt for noro-viruset var ille fra før – så har det i løpet av de siste to ukene utviklet seg til å bli helt katastrofalt ille nå. Jeg har aldri i mitt liv vært så noro-syk før, og jeg kan herved bekrefte at det er fullt mulig å bli syk i to omganger. Ikke aner jeg om jeg ble smittet på nytt, eller om viruset bare var av den seige sorten – det spiller i grunnen ingen rolle.
Det har aldri skjedd at jeg kun har postet 4 innlegg på 14 dager (og takk til min kjære mann som gjesteblogget mens jeg lå på badegulvet og sov!) – og ikke har klart å åpne verken mail-innboks eller snapchat.
Men nå er det altså endelig over for denne gang, og jeg har aldri før vært mer klar for å finne tilbake til livet igjen! ❤️
Min trofaste følgesvenn <3
Men en ting er i alle fall sikkert: Skulle smitten på et eller annet tidspunkt komme i hus igjen, så blir det munnbind 24/7.
Akkurat nå ligger Christina og sover. Igjen. Hun har på mirakuløst vis klart å pådra seg en ny runde med sykevirus, og har derfor løpestreng mellom senga og doen. Det vil hun helt sikkert ikke at jeg skriver, men det hun ikke vet har hun ikke vondt av. Og hun aner ikke at jeg skriver dette.
Jeg tenkte bare at når jeg først sitter her og har kvelden for meg selv, kan jeg like gjerne bruke anledningen til å finne på noe moro. Som for eksempel å gå bak ryggen på frua og skrive nøyaktig hva jeg føler for på bloggen hennes 😄
Så derfor, her kommer 5 små fun facts om Christina!
I forrige uke skrev Christina et innlegg om at hun hadde blitt omtalt som ”kjedelig” i et forum på nettet. Noe hun også selv kunne bekrefte. Og det innlegget var faktisk ikke tull: Christina er kjempekjedelig.
Tar aldri en flaske vodka på styrten og kræsjer et bryllup, impulsbestiller ikke partyturer til Ibiza eller har et spennende dobbeltliv som blogger om dagen og pengeinnkrever om natten. Hun har ingen pikante tatoveringer, kriminell fortid eller rare hobbyer.
Hun er derimot det min far ville kalt en hverdagsjente. En helt vanlig jente du bare har lyst til å ha i livet. Smart, søt, omgjengelig, morsom, rar og kul på sin måte. Sjarmerende og hjertevarm, men aldri den siste hjem fra fest. Trives godt i armkroken og elsker en god tottemassasje i sofaen.
Kommer nok aldri til å hoppe i fallskjerm eller løpe et maraton i Borat-bikini, men det er en god grunn til det: Christina er mamma. Virkelig helhjertet mamma. Hun vil heller legge til rette for et trygt og godt hjem for barna enn å åpne en strandbar i Thailand. Og det setter jeg uendelig pris på 😘
Men hey, dette skulle ikke være et smiskeinnlegg. Videre til neste punkt!
2. Christina snakker som en brisen sjømann
Man skulle ikke tro det når man ser den uskyldige lille skapningen, men hun har altså evnen til å snakke grovere enn tyske voksenfilmer.
Jeg husker faktisk at da vi først ble kjent måtte jeg spørre om hun kunne tone det ned, for det ble for mye for meg. Og det sier litt!
Heldigvis har hun sluttet å prate som en nylig-oppsagt håndverker etter at hun fikk to små apekatter i hus, men jeg vet jo at det ligger og murrer under panseret.. Jeg lever derfor i konstant frykt for at hun en vakker dag skal sparke lilletåa inn i et bordbein og i et veldig brøl åpne den godt låste kisten med gammeltestamentarisk vrede 😂
3. Christina er en håpløs TV-partner
Det er samme greia hver eneste gang vi slår oss ned for å kose oss foran TV-en. Gnikker oss godt ned i sofaputene, klar for en helaften med tv-serier og snop.
Men så, rundt 15 minutter senere.
– Duu..?
– Ja, svarer jeg.
– Beklager altså, du må gjerne se videre altså, men eh…
– Hæ? Er du trøtt allerede?
– Å herregud, jeg er helt ødelagt. Øynene går i kryss her borte!
Verst er det selvfølgelig hvis man ser på noe som er litt innviklet. Da sovner hjernen før øynene, og Peter må pause serien for å forklare hvem som er hvem hvert 19. sekund.
Politiserier har jeg for lengst gitt opp og i det siste er selv Farmen Kjendis helt på grensa. Får vurdere å bare bite i det sure eplet og begynne å se på Peppa Gris isteden 🐷
4. Christina er opptatt av rettferdighet
Dette er en greie jeg tror hun har arvet av faren sin og det setter jeg utrolig stor pris på. Hun er ikke vanskelig eller kranglete på ting, men det skal være rettferdig. Sånn har hun visst vært hele livet.
Selv er jeg litt mer av den ”æh, drit i det, sånn er livet”-type fyr, men ikke Christina. Har noen har blitt urettferdig behandlet, biter hun seg fast som et pitbull for å sørge for at rettferdigheten seirer til slutt. Ting skal rett og slett være rettferdig, og det synes jeg er en utrolig fin egenskap å ha.
5. Christina ler som en hest
Noe av det aller beste jeg vet, er når Christina får skikkelig latterkrampe. Da slår hun om fra hyggelig jentelatter til et regelrett hesteknegg. Det høres helt forferdelig ut, men det er så helhjertet og ekte at det ikke kan fakes.
Ofte klarer hun ikke å stoppe heller og kneggingen kan foregå i lange stunder, gjerne ispedd høye latterkuler. Det er en smittende latter som kan lyse opp den mørkeste dag, og det er fantastisk å høre på.
Skulle vært moro å tatt opp lyden av latteren hennes en gang og spilt den av for en hest. Kanskje hadde den faktisk klart å forstå hva hun sier der hun ligger og vrir seg i knegg og vrinsk på sofaen 🐴
6. Christina er hun jeg skal dele resten av livet med
Det irriterte meg nesten litt første gang jeg innså det, for det gikk så altfor fort. Rakk liksom ikke å bli nyforelsket engang, før jeg skjønte at det blir oss to for alltid. Jeg ville liksom holde litt på spenningen og leve i den usikre drømmetilstanden en stund, men det var liksom bare smækk bæng med en gang.
Kall det skjebnen om du vil, det var bare så ekte. Som en naturlov nærmest. Der er hun, kvinnen du skal dele resten av livet med. Ferdig med den saken.
Og det er jeg så utrolig glad for, for Christina er uten tvil et av de varmeste, klokeste, morsomste og mest interessante menneskene jeg har møtt.
