Da jeg var liten, betydde påske bare én ting: Kos. Feriekos. Familiekos. Hyttekos. Påskeegg-kos. Det fantes ingen bekymringer i verden – og aller minst i forkant av en påskeferie. Jeg hørte aldri muttern klage heller – selv om det var hun som stod for planleggingen. I alle år har jeg egentlig tenkt at alt gikk helt av seg selv. Påskeegget hadde påskeharen fylt, hyttenissen hadde fikset rent sengetøy på hyttesengene – og noen hadde på mirakuløst vis fylt kjøleskapet til randen:
Jeg burde jo skjønt at det lå en liten mengde planlegging bak..
Men nå.. Nå er det plutselig jeg som er muttern, og først nå innser jeg hvordan min mor må ha hatt det i alle år! For selv om vi bare skulle ha hjemmepåske i år, så krevde det jo faktisk en hel del planlegging! Hvorfor i alle dager er det ingen som snakker om all logistikken som må på plass i forkant av hellige påskedager..? For det krever jo faktisk både dyp konsentrasjon og et våkent kvinnehode.. 😉
I år ble det altså ingen påskeferie til fjells, ingen lange utflukter med ski på beina og akebrett i rumpa. Men vi skulle ha gjester her hjemme isteden. Opptil flere, og de skulle atpåtil overlappe – og sånt blir det hodekaos av.
Hva spiser vi til frokost? Hva lager vi til lunsj? Liker alle smoothie? Hvor mye ekstra må vi planlegge til middag? Er det stusselig å ikke ha dessert? Hva skal vi putte i påskeeggene til ungene – og kanskje trenger vi voksne noe til kaffen? Hvor plasserte vi påskepynten da vi ryddet i fjor? Hva med bikkja, er det nok hundefór igjen i boden? Nok kaffe – herreminhatt, vi må huske å kjøpe nok kaffe! Og hva med de dagene vi skal på påskevisitt, hva tar vi med til verten da?
Oh no! Det har vi jo helt glemt å tenke på, finnes det noen som holder åpent i påsken..?
Takk og lov for at du aldri tar fri, kjære Plantasjen <3
Og på dager som dette tenker jeg at jeg veldig gjerne skulle hatt mamma i kulissene her hjemme. En litt mer voksnere voksen som jobber i det skjulte og får ting til å gå sømløst, for det er ikke vi så flinke på enda. Før hadde jeg mamma, nå har jeg Peter. Og Peter, vel… han er ikke helt mamma.
Da jeg prøvde å presentere de mange bekymringene rundt påske og logistikk for ham, fikk jeg først en falsk bekreftelse på at ting var i skjønneste orden og at han hadde kontroll på alt:
– “Ææææh, slapp av – det ordner seg..“, sa han i kjent stil.
Det var inntil onsdag kveld – siste hverdag før påsken satte i gang. Da kom han nemlig på at han hadde glemt å kjøpe påskelam før helgens innrykk fra fjern og nær, og spant av sted til butikken like før stengetid. Etter å ha trålet butikk nummer to, ringte han meg rimelig heseblesende:
– “Christina! Det er jo selvfølgelig utsolgt for det derre forbanna påskelammet.. Hva pokker’n gjør jeg nå a?!“
Ikke overraskende var det umulig å oppdrive påskelam i siste time. Men selv om jeg veldig gjerne skulle hatt mamma som fungerende prosjektleder i huset, så skal gubben ha for én ting: Det ordnet seg jo faktisk. Ikke bare det, men det ble faktisk en kjempefin påske!
Dessuten var gubben fornøyd han, for påskelam eller ei, han mente han tross alt hadde husket å handle inn det aller viktigste..
/ Fortsatt glad påsk, allihopa! 🙂