Sprø svor og julegjøn

Det var vel idet jeg oppdaget at hunden vår stod på verandaen og slafset i seg desserten som svigermor hadde satt ut til kjøling, at jeg innså at julaften var godt i gang. Det blir naturlig nok litt småkaotisk når 17 mennesker skal feire jul sammen, men heldigvis hadde svigermor mer dessert på lur. Svigerfar var stolt over at langbordet fikk plass ved siden av det store juletreet han hadde felt i sin egen hage – dessuten hadde han byttet ut de berømte gaffa-sokkene sine i anledning dagen. (Les mer om svigerfars sokke-tøfler) 🙂

Men det viktigste av alt: det ble ribbe med svor på meg i år! Klok etter to tidligere julefeiringer med denne familien, så jeg meg nødt til å ta noen grep. Gubbens familie har jo som tradisjon å samles på kjøkkenet idet ribba tas ut av ovnen, for å plukke av svoren! Ikke bare er dette kjempeteit, men det er bestandig helt ribbet (knis) når jeg endelig finner veien til kjøkkenet. I år var jeg altså forberedt, og fikk sikret meg en bit før resten gikk til gribbene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Noen har faktisk karret av et hjørne på biten min!!

 

Ettermiddagen gikk over i kveld, og ble til en salig miks av unger i sukkerrus og et stort gavebonanza. Misforstå meg rett, jeg syns det er veldig moro å feire jul med mange barn altså, men det må være lov å si at huset ble fylt av en ekstra behagelig julefred da barna endelig var i seng for kvelden.. Bonusen med masse deilig julesukker og herjing med fettere og kusiner, er jo at leggingen også tar litt ekstra tid. Så da jeg endelig kom ned i stua igjen med to sovende barn i etasjen over, hadde jeg vært borte i tre timer. Jeg gikk glipp av desserten, men etter den store middagstallerkenen tror jeg det var like greit..

De voksnes julegaver ventet vi med til barna hadde lagt seg, og det ble mye latter og glede til langt over midnatt. Og da minnekortet begynte å fylle seg opp med bilder som dette, fant vi ut at det var på tide å ta kvelden:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA “Julegjøn” – med familiens tre bloggere, fra venstre: Pappahjerte, Konatil og TeamChrisa

 

Peter kuppet forøvrig kvelden min, med en meget spesiell og gjennomtenkt gave. Men mer om det i morgen 🙂

 

/ Og ja, Peter måtte ut og lufte bikkja midt på natta.. #dessertmage

* Følg Julekona på Facebook *

God jul fra familien Klonk

Julefreden har senket seg, og om bare få minutter fylles huset av spente familiemedlemmer. Det lukter juleskinke, medisterkaker og ribbe på svigermors kjøkken, og vi hører lyden av små barneføtter som tasser utålmodige rundt haugen med gaver som er i ferd med å fylle seg opp under treet. Barna har fått på seg finstasen, og gubben har sett Askepott fra start til slutt – i fred, med julekake, på sofaen, i joggebuksa.

Planen var å ta et fint julebilde, men siden Askepott måtte prioriteres – ble mannen aldri ferdig til å kle på seg.. Og det er i grunnen familien Klonk i et nøtteskall 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God jul til alle dere, fra en nydusjet og en ferdigpyntet 🙂

 

/ Nå er det jul!

* Følg Konatil på Facebook *

Svigerfar og sokkene

I dag skjedde noe så hysterisk at jeg måtte skrinlegge alle mine opprinnelige bloggplaner for kvelden. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om både nissegrøt og marsipanverksted, men så kom svigerfar og kuppet det hele – uten at han visste om det selv, såklart..

Vi var godt i gang med å feste både juletrelys og stjerne i toppen av treet, da svigerfar måtte ned på alle fire for å etterjustere juletrefoten. Treet sto skjevt, og sånn kan man jo selvfølgelig ikke ha det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA“Og høøøyt i toppen.. fikser svigerfar” 🙂

 

Først må jeg bare få si et par ord om min svigerfar. For ikke bare er han i overkant smart, han kan litt om absolutt alt. Han er pensjonert, men ingen tenker på ham som en pensjonist. Han har aldri en dag fri, han er sporty, og han får ting gjort. I høst for eksempel, oppdaget han tilfeldigvis at begge de to verandadørene våre var nesten umulig å åpne og lukke. Sånn hadde de vært så lenge vi kunne huske, men på null komma svisj hadde svigerfar ordnet begge to. Jeg er fortsatt til dags dato helt sjokkert hver gang jeg åpner verandadørene, for jeg hadde i mitt stille sinn tenkt at vi måtte skifte dem ut begge to. Og at det kom til å koste en formue.

I tillegg til alt dette, har han en egen evne til å ordne ting – istedenfor å kaste det i søpla. Men det vi oppdaget i dag, tok liksom ting til nye høyder.

For i dag lå altså svigerfar på alle fire for å ordne juletrefoten, da Peter plutselig utbrøt:

– “Eh, fatter’n? Hva i all verden er det som skjer med sokkene dine?!

Det ble stille i stua, mens alle prøvde å få øye på svigerfars føtter som stakk ut fra treet. Svigerfar på sin side, fortrakk ikke en mine:

– “Hva mener du?

– “Hva jeg mener?“, fortsatte Peter, “Har du seriøst teipet sokkene dine? Med gaffateip?!

Og ganske riktig..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det ble rimelig lattermildt, særlig da svigermor leste tankene mine og utbrøt: “Christina! Dette skriver du ikke om på bloggen!

Men så begynte svigerfar å forklare hvor irriterende det faktisk er at det går hull i sokkene så fort. Og at det visstnok startet med bare én teipbit, før han oppdaget at ved å teipe hele fotsålen, ville han få både tøffel og sokk i ett – og med null hull i sikte.

Er det rart jeg trives i denne familien? 🙂

 

/ Unnskyld svigermor, men jeg måtte 😉

* Følg Svigerdattera på Facebook *

Juleferien er i gang

Skulle kanskje tro at Kona Til har tatt seg juleferie, men det har ‘a jo såklart ikke! Det har vært travelt de siste dagene, for det er litt av et styr når en liten familie skal på juleferie. Som vanlig pakket gubben sin egen bag, og var særs fornøyd med det. Denne gangen slo han faktisk på stortromma og pakket ned både mat og bajseposer til hunden også, så jeg kan ikke klage.

Som vanlig skrev jeg pakkelister til meg selv og barna, det gjorde heldigvis pakkingen en smule enklere. Men jeg blir så innmari sliten i hodet av all tenkingen, for en mor på tur må være forberedt! Hvor mye klær er nødvendig å ha med, skal man ta høyde for søling eller spørre svigermor om å låne vaskemaskinen? Skal vi ha med nok bleier for hele julen, eller skal vi handle når vi kommer fram? Trenger vi niste i bilen eller blir det bare unødvendig mas?

Ikke blir det bedre på selve avreisedagen heller. Far i huset har alltid et mål om å være ute av huset til klokka 10.00, og blir bestandig irritert fordi vi aldri får det til. Han har jo bare bagen sin å tenke på. Så da løper jeg rundt og peprer ham med spørsmål: Har vi husket å ta ut søpla? Ligger det en bleiepose igjen på badet? Tar du ansvar for å skru på alarmen? Er kaffemaskinen avslått?

Men så kom vi oss endelig ut i bilen, og svingte ut på riksveien og videre ut på E18. Så viste det seg at den fryktede kjøreturen med hylende barn i baksetet og to irriterte foreldre (og en rastløs hund) foran – ble en himmelsendt kjøretur istedet.. Lillesnuppa sovnet etter et kvarter, og storebroren koset seg med Spotify og nistemat. Og foran satt gubben og jeg, overlykkelige over at noe endelig gikk på skinner. Denne juleferien blir bra!

I dag satt svigerfar og kikket ut vinduet under frokosten, og kom fram til at det stod et tre i hagen som ville passe ypperlig som årets juletre. Svigermor var ikke helt enig, men ti minutter senere stod treet på fot i stua. Svigerfar hadde spart både tid og penger, men frua hans var ikke like fornøyd. For treet var jo litt stort, og hvordan skulle de nå få plass til langbordet på julaften? Men det var heldigvis ikke noe problem for svigerfar, for han kunne bare kutte av de nederste grenene på den ene sida. Åh, som jeg elsker denne familien 🙂

 

Akkurat nå sitter jeg og skriver under takvinduet på det gamle promperommet til gubben, og jeg syns det er så rart å tenke på at han har vokst opp i dette huset. Her har han levd halve livet sitt, med oppturer og nedturer – uten å vite at han en dag skulle møte meg, og atpåtil smelle meg på tjukka to ganger! Haha 🙂

I morgen ruller julen videre. Først skal vi ut og kjøpe sko til lillesnuppa, for siden det fortsatt er litt uvant at hun har begynt å gå, presterte jeg å ikke ta med annet enn tøfler til henne.. Deretter skal vi til svoger Christer å spise nissegrøt – før det er kvelden før kvelden, med marsipanverksted og andre julerier som er tradisjon i denne familien.

Husk å legge til umulius82 på Snapchat hvis du vil være flue på veggen hos oss, da!

 

/ Lover å poste etter-bilde av treet sammen med langbordet på julaften 😉

* Følg Svigerdattera på Facebook *

På beina – og i VG helg

Endelig! Jeg hadde faktisk gitt opp et par ganger underveis, men i dag skimter jeg lyset i tunnelen! Etter flere uker med den ene sykdomsrunda etter den andre, har jeg i dag hatt en oppegående dag. Det er bare litt småtterier som fortsatt henger igjen – men det spiller ingen rolle så lenge kreftene er i ferd med å komme tilbake. Snart er det jul, og selv om jeg for lengst har innsett at julekortene ikke blir noe av i år, så får jeg si som de over seksti: helsa kommer tross alt først!

 

Young woman in a beautiful happy jump in flowering field.

 

Og når jeg begynner å bli frisk, da må jeg få sykdommen ut av huset. Så i dag har jeg skiftet på alle sengene, hu hei for en herlig følelse! Helst skulle jeg vasket alle dyner og puter også, men det ble litt i meste laget. Nå må jeg bare bli kvitt siste rest av basilusker, så skal jeg bytte ut tannbørstene.. Vet ikke om det stemmer, men har hørt at man kan bli smittet på ny av gamle tannbørster. Virusene muterer, og dét kommer hvertfall ikke på tale. I morgen står julevasken for tur, og jeg må si jeg gleder meg! Når man gleder seg til å vaske gulv, da har man vært syk altfor lenge.

Midt i dagens sengetøy-skift ble både mannen og jeg tagget av VG Helg på Instagram, og det viste seg at vi var på trykk i helgens utgave – over seks sider! For oss var det ganske komisk, for det ingen vet, er at da VG dukket opp på døra for noen uker siden, hadde Peter fortalt meg at de kom for å snakke med ham om “noe julegreier”. Som vanlig hadde han overhode ingen oversikt, så da journalisten og fotografen kom, lå jeg oppe og sov sammen med lillesnuppa. Vi var pjuske begge to, og da vi kom tuslende ned på kjøkkenet etter en god stund, viste det seg at journalisten skulle lage en sak om oss som familie.. Og hun buste på; Hva var mine tanker rundt julen? Hvordan så desemberkalenderen vår ut? Når hadde jeg alenetid sist?

Jeg stirret hardt på Peter som ga meg sorry-blikket i retur, og så begynte fotografen å ta bilder. Jeg hadde akkurat stått opp, og stod der med håret til alle kanter ikledd en daff genser og en skitten olabukse..

Ehh, må jeg være med på bildet? Kan jeg i såfall få lov til å skifte først, tror du?”, mumlet jeg. Fotografen nikket, før han svarte at det passet fint, for de ønsket jo “et bilde av familien ferdig pyntet på vei til juletrefest eller noe sånt.”

Det er vel unødvendig å fortelle at Peter måtte sove på gjesterommet den natta. Jeg røsket en svart kjole ut av skapet, og fikk rotet fram noe ungene kunne ha på. Peter på sin side hadde julegenseren sin lett tilgjengelig, gitt! Pussige greier?

 

 

Men som Peter alltid sier; det ordner seg. Og det gjorde det jo 🙂 Snart er det jul, vi er straks friske igjen hele gjengen, og det er tross alt det viktigste 🙂

 

/ Tut og kjør!

* Følg Tabloidkona på Facebook *

Jul hos svigers

Peter og jeg har faktisk ikke kjent hverandre så innmari lenge, hvertfall ikke til å ha to barn sammen.. Vi ble nemlig både kjent og kjærester på en gang – for snart fem år siden. Først sa det bare pang, og så sa det bare vips, og julen det samme året var jeg åtte måneder på vei med vår lille pluttelutt. Noen vil kanskje si det gikk litt fort i svingene, og det har de helt rett i 😉

 

“Åsså var ikke fort-i-svingen det samme som av-i-svingen, vettu!” – julaften 2011

 

Denne julen blir altså vår femte julefeiring sammen, og som i mange andre familier, feirer vi jul annethvert år hos hans og min familie. Jeg husker fortsatt hvor spent jeg var før den første julen vår sammen. Vi skulle feire med svigers, og jeg tvilte sterkt på om jeg kom til å få skikkelig julefølelse.. Hvordan skulle jeg klare det når jeg ikke satt hjemme i Larvik i den kjære julestua til Mormor og Este? Jeg kommer fra en liten familie, og før mine to småttiser kom til verden, var det ingen små barn. Jeg er med andre ord vant til stille og rolige feiringer.

I Peters familie derimot.. Ohlala! Da jeg var liten drømte jeg i blant om å vokse opp i en stor familie med mange mennesker – og den drømmen har definitivt blitt oppfylt! Peter har tre søsken, og med våre to barn er antall barnebarn nå oppe i ti stykker. Og for ei lita jente som meg føles det som å ha kommet med i et sirkus! Innimellom må jeg klype meg i armen, for det er et konstant og yrende liv, det er latter, skravling, barnelek og hæla i taket fra morgen til kveld.

Og jeg elsker det!

 

Akkurat sånn som dette er det 🙂

 

Heldigvis har jeg blitt tatt godt i mot fra dag én, men det er også helt utrolig at samtlige i Peters familie er så ålreite mennesker. Både søsken og inngifte er utrolig flotte folk, og dermed blir det jo en skikkelig fin gjeng som samles til jul. Og det at vi ikke ses så ofte resten av året, gjør det såklart enda mer spesielt.

Jeg føler meg helt klart som en del av storfamilien, og gleder meg veldig til å feire jul i år. Det er bare en liten ting jeg har å utsette på tradisjonene til min svigerfamilie. Og det er det som skjer når ribba tas ut av ovnen like før julemiddagen..

Da stimler nemlig alle til på kjøkkenet, også står de der og plukker og mumser i seg den sprø svoren! Hørt noe så teit?! Når maten endelig kommer på bordet, så er det altså ribbe uten svor som lyser mot oss.. Dette har selvfølgelig gått meg hus forbi de to julaftenene jeg har vært der, for hvem er det som husker å kretse rundt ribba i det den tas ut..? Så i år skal jeg søren meg stå klar og sikre meg en ribbebit med svor før det er for sent 🙂

 

/ Bare seks dager igjen 🙂

* Følg Julekona på Facebook *

Rocky Road

Resten av året kan vi være så sunne vi bare vil, men til jul kjører vi et skikkelig unntak! Det har blitt en tradisjon, så hvert år jeg lage en runde med julesnopet over alle julesnop, nemlig “Rocky Road”. Jeg aner ikke hvem som har laget den opprinnelige oppskriften, og det finnes mange varianter. Den er stappfull av deilige kalorier og får tennene til å løpe i vann bare av tanken. Så hvis du ønsker å lage noe veldig lettvint til julekosen, eller bare gi bort noe skikkelig snask i gave – så får du herved vårt hotteste tips 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ROCKY ROAD

– 500 gram sjokolade (Velg en du syns er god! Jeg regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det. I år brukte jeg vanlig melkesjokolade)
– 2 poser Dumle
– 3,5 dl peanøtter
– 2 gode håndfuller mini marshmallows (Jeg fikk bare tak i vanlige, så jeg delte hver marshmallow i seks biter)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fremgangsmåten er som følger:

– Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..Haha)
– Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
– Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form. (Jeg brukte 30 x 20)
– Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er den farlig gode miksen av salt og søtt og sjokolade og karamell som bare… Aaaah! Nei, det er ikke mer å si om den saken. Har du ikke testet den ut så må du bare gjøre det. Men ikke klag til meg dersom du spiser opp rubbel og bit 🙂

/ En gang i året.. Bare en gang i året 😉

* Følg Snopekona på Facebook *

Jeg elsker å feste!

Det ikke mange vet om meg, er at jeg elsker å feste. Man skulle kanskje ikke tro det sånn ved første øyekast, for stort sett har jeg jo både en og to unger rundt meg til enhver tid. Men en skikkelig fest tar jeg meg altså tid til en gang i blant. Det skjer jo ikke sånn veldig ofte, men ofte nok til at mannen har innsett at jeg har et festebehov. Jeg syns faktisk også det er mest moro å gjøre det uten gubben, for vi trenger det lille pusterommet fra hverandre i blant.

 

Four young people dancing energetically

 

Han er heldigvis ikke særlig sjalu av seg – og selv om jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, så er jo ikke akkurat dét formålet. Men det aller beste er jo at det passer nesten alle aldersgrupper! Blir man egentlig noengang for gammel? Jeg ser i alle fall ikke for meg at jeg kommer til å gi opp festingen på veldig mange år. Jeg mener, tenk den dagen man sitter der, når barna har flyttet ut for lengst – kanskje er man pensjonist og kan styre sin egen døgnrytme. Jeg kan lett se for meg festing til langt på natt!

I tillegg får det deg til å koble av, det fjerner stress og bekymringer, får deg til å slappe av og tenke klart. Og nå har jeg til og med fått en t-skjorte der det står hvitt på svart!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Tusen takk til Jannicke for verdens herligste førjulsgave <3

 

/ Lik hvis du også liker å feste 😉

* Følg Festekona på Facebook *

Førjuls-kollektiv

Det har jo blitt så trendy å få tre barn, at jeg innimellom føler det store spørsmålet er om to er nok. Men heldigvis føler både gubben og jeg at familien vår nå er komplett, og at det er en deilig tanke å bestandig kunne være 1:1. Men mens jeg bare har en lillesøster, er gubben på sin side oppvokst med tre søsken. Jeg vet at han i barndommen grublet en del over at han ikke hadde vært her dersom foreldrene hadde sagt seg fornøyde med tre barn.. De siste dagene har vi imidlertid fått teste hvordan det hadde vært med en liten en til i hus!

På søndag fikk jeg en sms fra en av mine beste venninner som skrev at hun hadde fått vannlekkasje i leiligheten sin. Hun lurte på om vi visste om et sted hun og sønnen på 2,5 år kunne leie på kort varsel. Og det gjorde jeg jo! Gjesterommet vårt står tomt, og dessuten er det helt gratis å bo der. Så på søndag kom de kjørende med bagasjerommet fullt, og vips så hadde vi laget et herlig lite førjulskollektiv!

Og at ting som dette er helt i orden for Peter, er noe av det jeg elsker mest ved ham. Han er så herlig løsningsorientert, og det kommer bestandig godt med. Et par ekstra folk på besøk på ubestemt tid? Null stress. Så plutselig satt vi altså her, tre voksne og tre barn under samme tak. Hver morgen har vi laget en hel rad med frokosttallerkner, før treåringens luke i sjokoladekalenderen møysommelig har blitt delt i to for at den lille gjesten også skulle få en bit.

Det har vært veldig koselig å dekke på middagsbordet til seks personer, og ikke minst det at vi har vært en ekstra voksen som kan rydde av bordet etterpå. Det var moro når tre voksne pusset tennene på tre barn samtidig, og spesielt når vi var ferdige og alle skulle få nattaklem.

Jeg bodde i kollektiv på Majorstua på midten av 2000-tallet, og det var en helt fantastisk tid i mitt liv. Det er riktignok littebitt annerledes å bo i kollektiv når man har fått barn, det er i alle fall definitivt mer livat og høylydt! Men til tross for litt sykdom har ungene kost seg glugg ihjel, de to gutta har lekt helt strålende sammen, og lillesnuppa har diltet etter dem som en litt nysgjerrig mygg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Gutta krutt og den lille myggen <3

 

Det toppet seg da Peter, barna og jeg kom hjem etter et familiebesøk i går ettermiddag, og oppdaget at gjestene våre hadde ryddet, vasket gulvene og støvsugd den støvete trappa vår. For en sliten småbarnsmor som har hatt sykdom i hus siden oktober, var det en ubeskrivelig herlig følelse! Tror faktisk den slitne småbarnsfaren også ble blank i øynene 😉

Det var altså med blandede følelser vi i dag måtte gi slipp på gjestene våre, for lekkasjen var ordnet opp i på rekordtid. Det ble bare tre dager med utlån av gjesterom, men skal si det føles tomt og rart her nå.

.. Og når det gjelder spørsmålet om man skal gå for et barn til, så er konklusjonen vår rimelig klar: Å ha tre barn i hus er lett som en plett, så lenge det følger med en voksen ansvarsperson på kjøpet 🙂

 

/ Så var det tilbake til normalen igjen 🙂

* Følg Kollektiv-kona på Facebook *

Bare en liten koseblogger

Noen ganger er det så ufattelig deilig å bare være en liten koseblogger. For det er det jeg er, og denne bloggen er mitt lille fristed hvor jeg kan sitte og skrive og drømme meg bort i ordene. Men jeg elsker også å lese andres blogger, og noe av det jeg liker aller best, er å scrolle blogglistene og trykke meg inn på helt tilfeldige blogger. Innimellom ramler jeg over noen skatter, andre ganger tenker jeg at det blir litt mye å lese en hel blogg om steiner. Eller pinnedyr.

Men i går havnet jeg tilfeldigvis inne på bloggen til en av Norges største motebloggere. Hun hadde tydeligvis blitt syk, og til stor forargelse for leserne hadde hun ikke oppdatert bloggen sin på over to døgn. To døgn! Kommentarfeltet kokte, hvorfor i huleste hadde hun ikke blogget? Hvorfor hadde hun ikke gitt fra seg noe livstegn? Eide hun ikke samvittighet..?

Greit nok at du er syk. Men du orker å lese kommentarer. Og blogging er jo en jobb sant? Og man sier fra til jobben at man er syk.

De anonyme kommentatorene var selvsagt på plass, og akkurat da gikk det opp for meg hvor heldig jeg er. Som slipper sånt mas. Jeg koseblogger, og selv om jeg helst skulle postet noe hver dag, så er det ingen som klikker i vinkel hvis jeg en kveld blir liggende under dyna på sofaen med tette bihuler, øreverk og snørr i hele systemet. Sånn som i går.

Og i går formiddag kom også gutta mine hjem fra guttetur. Papsen og treåringen hadde vært en natt på hotell i Oslo, og lillesnuppa og jeg stod på bussholdeplassen for å ta dem i mot. Jeg har jo vært ganske syk de siste ukene, så da jeg stikk i strid med all bedringslogikk i går morges våknet med vondt i bihulene, øreverk og rennende øyne, så følte jeg liksom ikke for å fortelle det til Peter. Han har vært veldig oppgitt over at minst én person i husstanden har vært konstant syk siden oktober, så jeg tenkte heller å late som at jeg var på bedringens vei.

Da bussen kom kjørende, snøt jeg meg, tørket de rennende øynene og priset meg lykkelig over at de smertestillende tablettene hadde begynt å virke. Jeg latet som ingenting da jeg fikk se de to gutta hoppe fornøyde av bussen, smilte bare stort og ga dem noen gode velkomstklemmer før vi tok fatt på hjemturen. Men vi hadde ikke gått mange meterne før Peter snudde seg mot meg.

– “Men du.. Hvordan går det, forresten?

Jeg kikket ned, turte ikke møte blikket hans.

– “Eh tjo..“, mumlet jeg, “det går framover nå, altså!”

– “Det er ikke meningen å være frekk altså..”, fortsatte Peter, “Men du ser seriøst ut som en brukt kondom..
naughty princess - english bulldog wearing princess costume

 

/ .. Og derfor ble det ingen blogging i går 🙂

* Følg Snartfrisk-kona på Facebook *