Ingenting irriterer nordlendinger mer, enn når jeg skriver at vi har mørketid her sør 😆 Og det er jo forståelig, for vi har selvfølgelig ikke mørketid slik dere har nordpå – vi har det bare mye mørkere enn vi har det resten av året.

Men skal vi tro forskningen, er det en helt spesiell grunn til at vi nordmenn, og særlig dere nordlendinger, takler vinteren bedre enn forventet. Et studie gjort på tromsøværinger i 2007 og 2008 gjorde forskeren Kari Leibowitz så nysgjerrig, at hun flyttet til Tromsø i 2015 for å undersøke hvorfor vinterdepresjonen var så lav, til tross for mørketid og mangel på sollys.

Og under det årelange oppholdet, fant hun ut noe helt essensielt: Nordmenn tenker ikke at vinteren er noe man må komme seg gjennom for å nyte de lysere årstidene – slik som folk ellers i verden med samme type klima gjør.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, nordmenn flest gleder seg til vinteren og fokuserer på at da skal man stå på ski, da skal man ha det gøy i snøen, da skal man komme seg ut i frisk luft!

Helt i nord ser man dessuten frem til å nyte nordlyset, og felles for alle nordmenn er at vi er opptatt av ting som er koselige:

“Norwegians also have a word, koselig, that means a sense of coziness. It’s like the best parts of Christmas, without all the stress.”

Og det er jo helt fantastisk! Tenk at det er kosen som redder oss, folkens! Det at vi vet at vinteren er så kald og mørk, gjør at vi fokuserer på det som lyser den opp. Gleder oss til å leke i snøen, gleder oss til å gå på ski. Tenne stearinlys, drikke kakao, varme oss i sofakroken og gjøre det litt koselig.

Jeg tenkte faktisk på det, da vi var i Spania i høstferien. Først virker det utrolig deilig å ha det varmt og tørt nesten hele tiden, men det tar ikke lang tid før man innser at det har vært like pressende varmt i mange måneder nå. Så begynner man plutselig å savne det norske klimaet. Høstkvelder med fyr i peisen, blomstrende vårdager og selvfølgelig vinteren med snø under føttene.

Stå på ski med familien, ake med barna og varme seg foran peisen. Det er koselig, det. Og det er akkurat det som gjør oss nordmenn til nordmenn.

Så dette skal jeg huske på neste gang jeg glemmer meg, og gruer meg litt til snø og kulde: Vinteren er kosens høytid. Hadde det ikke vært for snøen, mørket og kulden, ville vi ikke jobbet så hardt for å få det koselig. Og koselig, det er altså som det beste ved julen, men uten alt stresset ❤️

/ God fredag 🍂

Tjohoo! Da var det gjort!

I flere år har jeg grublet på hva som skulle bli min første tatovering. Jeg har bestandig visst at jeg skulle ta en, men siden jeg jo lider av alvorlig beslutningsvegring, har det jammen ikke vært en enkel prosess 😅

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg i tillegg fant meg en mann som viste seg å være i overkant glad i tatoveringer, mistet jeg litt troen på at jeg kom til å ta min egen. For siden jeg så hvor lett det var for ham å bestemme seg, fikk jeg rett og slett noia.

Men akkurat nå, er jeg skikkelig lettet over at jeg aldri kastet meg med på en eller annen tatoveringstrend – men heller ventet til jeg var helt, helt sikker på hva jeg skulle tatovere.

Og sikker skulle jeg altså bli i en alder av 37 😎

Og det ble selvsagt noe personlig 😉 For helt siden den dagen det lå en tegning og ventet på meg i barnehage-hylla, har jeg visst det. Min første tatovering skulle selvfølgelig bli av de som betyr aller, aller mest for meg i hele verden: Familien min!

Og dermed ble det verdens fineste familieportrett på armen – en tegning som betyr veldig mye for meg ❤️

/ Familien Klonk ❤️

I flere uker har jeg angret. Han trodde jo vi fortalte alt til hverandre. Ingen hemmeligheter i dette ekteskapet, ingen hvite løgner, ingenting. Men så skjedde det med garasjen.

For som nevnt tidligere på denne bloggen, startet dagen min med et smell for noen uker siden, da jeg rygget i garasjen. Jeg bestemte meg raskt for å la være å si noe til Peter da jeg oppdaget at hengerfestet hadde tatt støyten, men “dessverre” ble jeg tatt på fersk gjerning da Peter fikk med seg hele opptrinnet.

Først og fremst var Peter i sjokk fordi jeg hadde klart å smelle bilen i veggen. Det skulle jo ikke være mulig. Hvordan hadde jeg klart å miste oversikten etter å ha rygget bilen på plass på samme måte i månedsvis?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det var noe helt annet som stakk dypere. Han visste, at jeg visste, at jeg hadde tenkt til å late som ingenting. Hvilket var sant, jeg hadde jo ikke tenkt til å fortelle ham hva som hadde skjedd. Bare en liten hvit en. Pytt sann.

Så i flere uker har dette gnagd litt på samvittigheten. For det er klart man forteller partneren sin at man har vært litt uheldig! Ikke at dette var en stor ting, men det åpnet liksom døren for at det likevel kanskje kunne finnes en hvit løgn eller to i dette ekteskapet..

Samvittigheten min har altså pepet litt. Helt til i dag.

For i morges skulle jeg kaste søppel, og da oppdaget jeg noe jeg ikke har lagt merke til før. Hva i huleste har skjedd på andre siden av huset, der kun Peter parkerer bilen..?

Hva i all verden har skjedd med den store blomsterpotten min?! Dette er jo ingen liten bulk akkurat, her må det ha skrapt ganske greit!

Ikke aner jeg hva som har skjedd, men det er i alle fall ikke meg! Ikke har jeg hørt noe om denne lille hendelsen tidligere heller, for Peter har ikke sagt et ord. Vandrer bare rundt, stille som en østers, og later som om ingenting har skjedd.

Men Peter, du trodde kanskje at du visste at jeg visste om det med garasjen? Vel, nå er det jeg som vet at du vet at jeg vet om blomsterpotta og hengeren. Så, mon tro om ikke maktbalansen plutselig er gjenvunnet i dette ekteskapet 💥😎

/ Mvh, kone med den reneste samvittighet 😆🚗

Livet ruller og går i Spania, det er helt merkelig at sommeren fortsatt blomstrer for fullt bare en fire timers flytur unna Norge.. Lite som tyder på at høsten er på vei her nerrafor, men hører rykter om at vi muligens bør få på vinterdekk så fort vi kommer hjem til Norge..? 😅

Ukesfeiringen av gullbryllupet til svigers går så det griner, den oppblåsbare kajakken er overrakt (dét kjøper man nemlig til noen som har alt 😎🚣🏽) og vi nyter kombinert familietid og ferie med hele gjengen!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I anledning gullbryllupet, hadde svigerinne Hanne laget en gave fra alle de 10 barnebarna som jeg syns var helt genial. En ordsky!

Alle barnebarna fikk for noen uker siden spørsmål om hva de forbinder med farmor og farfar, og resultatet ble et knippe herlige ord om besteforeldrene – tenk så fint å ha dette på veggen!

En fin gaveidé å ha i bakhodet nå som det nærmer seg julegaveplanlegging, kanskje? 😉

I dag har første familie reist hjem, og det føles litt tomt i krokene. I morgen er vår siste dag – så nå skal vi nyte det siste døgnet til fulle, før kofferten skal pakkes og den solbrente nesa skal hjem for å bli enda rødere av kulda 😂

/ God helg 😉

Puh! Endelig har pulsen senket seg, etter flere dager med kaos og stress. Først og fremst kom denne høstferien som julekvelden på kjerringa, et luksusproblem siden vi jo skulle reise til varmere strøk 😍

Men da vi endelig var avreiseklare, fulgte en særdeles lite trivelig flytur til Spania – flyskrekken min har nå nådd nye høyder. Kort oppsummert: Når man hører tvilsomme lyder etterfulgt av lukten av brann i et fly, og folk begynner å få panikk, passer det svært dårlig at kabinpersonalet går ut i streik. Ingen informasjon overhode, fest-setebeltet-skilt som var tent 90% av tiden, en pilot som vandret i midtgangen og flyvertinner som overså deg (!) når du prøvde å spørre om hva som skjer – jeg kan ikke huske å ha vært så livredd noen gang.

Jeg kan heller ikke huske at jeg noensinne har vært så sjeleglad som når flyhjulene traff spansk jord etter nærmere fire timer med skikkelig angst og nerver som lå i bunter på utsiden av huden. Så det har vært noen slitne dager nå, men endelig puster både Peter og jeg med magen igjen.

Omsider på plass i feriehuset til svigers i Spania!

Denne høstferien har vi gledet oss til i veldig lang tid, svigermor og svigerfar feirer nemlig gullbryllup i år – og har i den anledning arrangert feiring for hele hurven. Fire familier er nå på plass, og i kveld skal vi ut og feire at herr og fru har vært gift i 50 år ❤️

Det er alltid spennende når 17 personer skal feriere sammen, og jeg som kommer fra en liten familie, syns det er ekstra artig å ha giftet meg inn i en storfamilie. Veldig glad på barnas vegne også, som får bygge barndomsminner med en gjeng fettere og kusiner. Det er skikkelig stas!

Nå skal jeg fise avgårde en mail til flyselskapet i håp om å få en forklaring på hva i all verden det var som skjedde da vi var i lufta, så krysser jeg fingrene for et beroligende svar før vi setter snuta hjemover mot Norge igjen 😅

/ Følg meg på snapchat (umulius82) dersom du ønsker flere oppdateringer fra ☀️🇪🇸😉

– “Ja, da var det onsdag igjen, da..”

Vi er en gjeng mammaer som venter, mens alle de små håpefulle jager ballen. Smilende nikk fra småsvette mødre som såvidt rakk å tygge siste middagsbit før vi måtte kaste oss i bilen.

– “Ja, tida flyr jo!”, utbryter en annen, “Syns ikke det er annet enn kjøring og henting hele uka. Plutselig er det jul!”

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi humrer litt, for vi tenker jo det samme alle mann. Årene som taximamma er i gang. Kabalen med kjøring og henting hit og dit, som gjør at ukedagene fyker avgårde i et sammensurium av stress og kaos og tidsfrister.

Men så utbryter en annen mamma:

– “Men dere, er det ikke litt fint og? Joda, det er hektisk med kabalen som skal gå opp fra uke til uke, men så er det liksom sånn det skal være nå. Kjøring og henting og oppfølging av aktive barn! Er det ikke egentlig ganske ålreit?”

Det ble stille. Stille som det bare blir når noen har sagt noe ingen andre har tenkt på før.

Mammaen hadde jo helt rett! Når vi har kommet oss gjennom den første småbarnstida, venter en ny periode. Og da er oppfølging, kjøring og henting en veldig stor og viktig del av programmet.

Altfor ofte tenker jeg at det er off og huff og hektisk og at det går i ett – men i går innså jeg at det er på høy tid at jeg heller fokuserer på hvor fint det er å ha aktive unger!

For det har skjedd en endring de siste tiårene. Vi som foreldre bruker mer tid på barna våre enn noensinne. Vi kjører og henter, vi hjelper til med lekser, vi leker, passer og steller – mye mer enn våre foreldre, og generasjonen før dem igjen, gjorde.

Der det før var vanlig å ha alt på stell i hus og hage, lar vår generasjon det i mye større grad flyte litt. Vi dropper husarbeid til fordel for tid med barna, og det syns jeg er så fint å tenke på!

Ja, det kan bli hektisk med aktiviteter hver dag – spesielt om man er alene om omsorgen og/eller har mange barn, men samtidig er det en fin tanke at dette jo kun er midlertidig. Så lenge kabalen går opp naturligvis, er det jo på sett og vis et privilegium for oss foreldre å være taxi.

Dessuten viser forskning at aktiviteter etter skolen lærer barna struktur og disiplin, og ikke minst lærer de å bruke all fritiden de har på noe fornuftig. I tillegg har undersøkelser vist at lagsport skaper skolevinnere: Unge som trener i idrettslag, har høyere skolemotivasjon og bedre karakterer.

Så da må vi bare minne oss på at å være utbetalt taxisjåfør i grunnen ikke er så verst likevel 😉

/ Tut tut, bert bert – her kommer taximamma! 🚗

For to år siden sa barndomskameraten min Bent Sondre at han hadde en idé. En idé han ville lufte for meg, siden han visste at jeg er over middels opptatt av de små miljøvennlige grepene man kan gjøre i hverdagen.

Redusere plastforbruket, ta beina fatt til butikken, lage restemiddag av ting man har i kjøleskapet – og på den måten gjøre det man kan for å redusere matsvinn.

Bent Sondre og meg i 1987 😆

Bent Sondre er utdannet kokk, og har lenge vært fortvilet over de store mørketallene når det gjelder matsvinn. 400 000 tonn mat kastes hvert år (!), og dagligvarebransjen står for 150.000 av dem.

I 2017 inngikk regjeringen og den norske matbransjen en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, og det var da ideen til Bent Sondre begynte å spire. Og vips, var prosessen med å få Sondres idé ut av hodet og ned på blokka, i gang!

Etter to år med med innsamling av data og utvikling av teknologien, er det nå straks klart for å lansere løsningen – og jeg må innrømme at jeg er superspent!

Det siste året har jeg med jevne mellomrom mast på hvor langt de har kommet i prosessen, for jeg forelsket meg nemlig helt i ideen hans. Bare hør på dette:

Bent Sondre har utviklet en gratis app, som gjør at du får umiddelbar tilgang til alle varer i butikken du skal handle i, som er i ferd med å gå ut på dato – og som dermed er redusert i pris.

Appen fungerer i alle dagligvarebutikker – på tvers av kjeder. Dette er en nøytral app som ikke går på bekostning av konkurransen mellom de ulike butikkene, og den er beregnet på at kundene ofte handler i forskjellige butikker.

Appen aktiveres i det øyeblikket du går inn i en butikk, da får du et push-varsel på mobilen din, med spørsmål om du ønsker å ta appen i bruk.

Dersom du ønsker det, åpnes appen – og du får umiddelbar tilgang til varene til redusert pris. Du får også tilgang til butikkens kundeavis med aktuelle tilbud, butikkens hjemmeside med oppskrifter og annen info, samt butikkens åpningstider.

Bilde fra Spot On

Og dette er jo bare helt genialt! Det er genialt for miljøet, det er genialt for at butikkjedene ikke lenger skal tape vanvittige penger på matsvinn (og heller øke omsetningen), og det er genialt for oss forbrukere som kan være med på å redusere matsvinn og samtidig spare penger.

Appen lagrer for øvrig ingen opplysninger, og den lukkes automatisk når du går ut av butikken.

Dagligvarekjedene gleder seg til appen rulles ut til forbrukerne – og jeg må innrømme at jeg virkelig er superspent på responsen. Tenk om min første barndomskjæreste kan være medvirkende til at matsvinn elimineres i butikkjedene våre? Det hadde vært utrolig tøft 🙌🏽😄

Les mer om Spot On her – og legg gjerne igjen mailadressen din dersom du ønsker å bli varslet når appen lanseres! Det har jeg gjort 😉

/ All mat har en verdi og fortjener å bli spist ☀️

Her om dagen skulle jeg google et eller annet, og plutselig dukket det opp et bilde av meg selv (😆✌🏼) der jeg stod og gliste mens jeg stolt viste fram avokadoplantene mine.

Og det var jo litt trist, for det minnet meg på at alle de stakkars plantene døde i flytteprosessen i fjor vinter.

Men det satte meg også på en ny idé – det er jo på høy tid å få liv i noen avokadosteiner igjen! Og hvorfor ikke sprite opp høsten ved å lage en skikkelig familie-avokado-konk?! Som tenkt, så gjort!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med familien Klonks konkurranse-instinkt, blir ikke dette noen “konkurranse” – det blir blodig alvor og heftig egosentrisk heiing på egen stein.

Bortsett fra mor som ikke eier sånne instinkter da, og kommer til å ta det hele med knusende ro 😆

Så, hvorfor ikke slenge seg på? Jeg lover deg at det blir moro, enkelt og spennende – det eneste du trenger er en liten dose tålmodighet 😉

Slik gjør du!

1. Skyll steinen nøye, slik at den er helt ren og pen (du trenger ikke fjerne det tynne, mørke skallet)
2. Finn ut hvilken ende som er butt og spiss (den spisse enden skal opp!)
3. Stikk 3 fyrstikker/tannpirkere inn jevnt rundt midten av steinen (gjerne litt på skrå oppover)
4. La steinen hvile på pinnene i toppen av et glass vann, slik at minst 1/3 av steinen dupper nedi vannet

Voilá! Så er det bare å stelle pent med steinen sånn cirka annenhver dag, skift vann, sørg for at glasset er rent, og skyll gjerne steinen i litt lunket vann.

Etter 4-8 uker kommer forhåpentligvis steinen til å sprekke opp, og det kommer en rot ut i bunnen som vokser seg større og lenger for hver dag.

Fram til da er det bare å heie fram sin favoritt, dersom du også tilfeldigvis skulle ha noen du kan konkurrere mot 😉

Så får vi se da, om det begynner å spire i vinduskarmen etterhvert – husfreden går nok uansett en ufin tid i møte 😂

/ Heia den som vinner 👏🏼😄

Akkurat nå er jeg i lettere sjokk. Hvem i all verden er det som gjør noe sånt?

For helgen som gikk, var superfin. Du vet, en sånn helg der timene bare flyr avsted fordi man er sammen som familie og bare tar ting på sparket. Ingen fotballcuper eller håndballcuper eller dugnadsvakter. Bare en tur innom biblioteket, en svipp til Stavern, litt hagearbeid innimellom slagene, og en skogstur med gode venner og sekken full av mat som skal godgjøre seg på bålet.

En super helg – det eneste som manglet, var hobbyen min. Strikketøyet med de fine fargene har ligget på kommoden borte i hjørnet og smilt til meg hver gang jeg har kikket bort på det, men jeg har ikke strikket en eneste maske siden jeg såvidt fikk startet på et erme før helgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag hadde vi akkurat spist middag, da barna fikk gå fra bordet. Peter fikk plutselig en telefon, og jeg ble sittende igjen alene – akkurat litt for mett til å orke og rydde av bordet.

Så fikk jeg øye på de fargerike garnnøstene.. Endelig litt strikketid! Jeg kastet meg over pinnene, skulle akkurat til å sette strømpepinne nummer fem i den første masken, da jeg oppdaget det..

WTF?! Hva hadde skjedd med den ene strikkepinnen? Hvorfor var den plutselig helt bøyd? Hvorfor så den ut som en liten klepp, hva i all verden var det som hadde skjedd? HVEM hadde brukt strikkepinnen min som verktøy?!

Jeg konkluderte kjapt med at dette ikke kunne være rampestreker fra to små, for en strikkepinne i aluminium bøyes ikke så lett. Så da gjenstod bare..

– Peter? Hva i huleste har du gjort med strikkepinnen min?

– Hæ? Hva mener du?

– Strikkepinnen! Se på den, da! Den er jo helt bøyd! Hva har du gjort?

– Oisann.. Nei altså, jeg skulle bare åpne et gammelt malingsspann jeg fant i kjelleren. Så skulle jeg bare hente noe på kjøkkenet, og da så jeg tilfeldigvis den ene strikkepinnen som var til overs.

– Til overs?! Den er ikke til overs! Du brukte strikkepinnen min til å åpne et malingsspann?!

– Ja altså, du hadde jo fem stykker, da! Og da jeg så at den ene bare lå og slang mens de andre pinnene var i bruk inni det rosa garnet, tenkte jeg at det var greit. Du har jo bare to hender liksom.

Jeg.. Vet ikke hva jeg skal si. “Den var til overs”.

Så nå sitter jeg her med en bøyd strikkepinne. Jeg, som var overbevist om at strikketøyet ville få ligge trygt, har nå lært. Man pakker ikke bare bort tingene man ikke ønsker at barna skal få tak i, man legger dem ikke opp i høyden der mannen kan finne dem heller.

For man vet jo aldri når man kan komme over et gammelt malingsspann 🙈

/ Bill. mrk: Oppgitt

Rett før helgen, åpnet jeg Snapchat for å oppdatere storyen min. Det gule tallet som viser om du har fått nye følgere, viste flere hundre. What?!

Det skjer ganske sjeldent at det kommer mange nye på en gang, men denne gangen var det mange!

Og da ble jeg nysgjerrig, hvor kom alle disse nye følgerne fra? Forrige gang noe sånt skjedde, hadde noen anbefalt meg i en facebook-gruppe – og dermed var det mange som hadde søkt opp brukernavnet mitt og lagt meg til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Derfor la jeg uten en liten snutt der jeg snakket om at det var moro med så mange nye følgere – og så tekstet jeg følgende:

Dagen fortsatte, og Snapchat fikk hvile fram til kvelden. Men da jeg logget meg på igjen, hadde jeg fått tonnevis med snapper! Først da jeg begynte å åpne dem, forstod jeg hva som hadde skjedd.

Folk trodde jeg lurte på hvor i landet følgerne mine kom fra! Først ble jeg litt satt ut, for det var jo virkelig ikke det jeg hadde ment, jeg lurte jo på hvor de hadde funnet meg hen – men jeg hadde jo naturligvis formulert meg helt feil.

Så begynte jeg å åpne snap etter snap. “Jeg er fra Trondheim!” – “Jeg er fra Valdres!” – “Dette er utsikten min akkurat nå – i Førde!” – “Jeg er i Sandefjord” – “Jeg er i London” – “Jeg har fulgt deg lenge og jeg er på vei hjem fra Bardufoss!”

Haha, det var jo ikke det jeg egentlig hadde ment. Men så fikk jeg plutselig et øyeblikk: Herregud, så fantastisk! Alle disse folka! Jeg følte meg helt beæret der jeg satt – åpnet snap etter snap, med bilder og tekst til meg. Så mange følgere, så mange som hadde tatt seg tid til å sende meg et pip om hvor i verden de befant seg. Som svarte på spørsmålet mitt, selv om det jo egentlig ikke var det jeg lurte på 😍

Og igjen ble jeg minnet på hvor heldig jeg er. Jeg er så glad for at dere setter av tid til å lese bloggen min, til å se hva jeg legger ut i sosiale medier, og for at dere fortsetter å komme tilbake selv om jeg kanskje har skrevet eller sagt noe som har fått dere irriterte eller triste eller forbanna eller takknemlige eller glade.

Dere gjør livet gøyere ❤️

/ God ny uke i morra, folkens ☀️